Arvid Jacobsen

Jacobsen begynte pressekarrieren som journalist i Oppland Arbeiderblad i 1957, og arbeidet deretter som journalist i Vestfold Fremtid (1959–1960) og i avisen Nybrott (1960–1961). I perioden 1967–1977 var han journalist i Arbeiderbladet.

Jacobsen var formann i Stortingets presselosje fra 1973 til 1974, formann i Arbeiderpartiets Presseforbund i 1977, formann i Pressens faglige utvalg fra 1984 til 1988, og formann i styret for Institutt for journalistikk fra 1983–1986. Han var leder i Arbeiderpartiets medieutvalg fra 1987 til 1989.

Jacobsen var sekretær i AUF fra 1961 til 1967, og medlem av sentralstyret i AUF fra 1964 til 1967.

Som sjefredaktør i A-pressen ble Jacobsen tidlig overbevist om at Gro Harlem Brundtland burde overta nøkkelposisjonene både som partileder og statsminister etter henholdsvis Reiulf Steen og Odvar Nordli. Det ga han tydelig beskjed om i et brev til partisekretær Ivar Leveraas i 1979, like etter Arbeiderpartiets dårlige valgresultat den høsten.

Da Nordli etter hvert fikk store helseproblemer og la planer for å søke avløsning en gang på ettervinteren 1981, kom Jacobsen ham i forveien ved å skrive en artikkel om statsministerens store helsesvikt som trolig ville føre til hans avgang. Nordli og hans støttespillere reagerte sterkt på at A-pressens leder tok regi og på denne måten fremskyndet skiftet. Etter at Jacobsens artikkel sto på trykk i Arbeiderbladet 30. januar gikk det bare noen dager til Gro Harlem Brundtland dannet sin første regjering (4. februar 1981).

Arvid Jacobsen var informasjonssjef i Den norske Advokatforening fra 1994 til 2003.

Arvid Jacobsen ble tildelt Norges Industriforbunds pressepris i 1976, Europabevegelsens pressepris i 1987 og Arbeiderkvinnens Huldra-pris i 1989.

• Amedia
• Dagsavisen
• partipressen
• kommentarjournalistikk