Bahrain er ifølge forfatningen av 2002 et konstitusjonelt monarki.

Bahrain var fra selvstendigheten i 1971 et arabisk kongedømme, med emiren som det formelle og reelle statsoverhode. Den nye emiren fra 1999, sheikh Hamad bin Isa Al Khalifa, satte umiddelbart i gang politiske reformer, og en ny liberal forfatning ble vedtatt i en folkeavstemning i 2002. Ifølge denne er Bahrain et konstitusjonelt monarki, og emiren utropte seg til konge av Bahrain.

Kongen har utstrakt makt, blant annet ved å utpeke statsminister og regjering, så vel som nasjonalforsamlingens rådgivende organ (overhus). Han er også øverstkommanderende for forsvaret, og leder for høyesterett.

Nasjonalforsamling

Nasjonalforsamlingen (al-Jamiyh al-Watani) ble oppløst 1975, men gjenopprettet i 2002. Den består av to kamre: Representanthuset (Majlis an-Nuwab) har 40 folkevalgte medlemmer; et konsultativt råd (Majlis ash-Shura) består av 40 medlemmer utpekt av kongen.

Stemmerettsalderen er 20 år. Kvinner var i 2002 for første gang valgbare til nasjonalforsamlingen, og politiske lister ble tillatt, selv om politiske partier er forbudt. Politiske grupperinger har derfor organisert seg som foreninger, som tillates.

Etter opprøret i Bahrain i 2011, som var en del av Den arabiske våren, har mulighetene for politisk opposisjon blitt snevret inn, og to av de mest framtredende opposisjonsgruppene, al-Wefaq og al-Wa'ad, ble i 2016–2017 forbudt.

Bahrain er inndelt i 12 kommuner.

Rettsvesen

Rettsvesenet er preget av islamsk rett (sharia) og britisk common law. Ifølge den nye grunnloven er domstolene formelt uavhengige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg