Bertha von Suttner

Bertha von Suttner (født Kinsky) tilhørte den böhmiske høyadel, men en gren av familien som var mindre bemidlet. Faren døde før hun ble født, og moren spilte bort familieformuen på kasino. Den unge frøken Kinsky måtte derfor ut og søke jobb som guvernante og sekretær. I den første jobben møtte hun mannen som ble hennes livs store kjærlighet, Arthur von Suttner. I den andre jobben møtte hun oppfinneren Alfred Nobel, som ble en livslang venn og velgjører.

Ettersom paret giftet seg imot foreldrenes vilje, måtte de rømme fra Wien. De bestemte seg for å reise til Georgia, hvor Bertha hadde en verdifull kontakt, fyrstinnen Ekaterina Dadiani. Under oppholdet i Kaukasus begynte Bertha von Suttner å skrive. Først skrev hun noveller og føljetonger som hun solgte til østerrikske og tyske publikasjoner. Den russisk-tyrkiske krigen brøt ut i 1877–1878, og et livslangt fredsengasjement startet.

Førti år gammel skrev hun sin første bok, Inventarium einer Seele (1883, En sjels inventarium). I den ga hun uttrykk for sin avsky mot krigen. Hun skildret også sitt lyse syn på fremtiden og sin tro på at tidens teknologiske og vitenskapelige fremskritt ville bidra til å føre menneskeheten fremover. I dette var hun påvirket av utviklingsoptimismen.

Etter ni år i utlendighet vendte paret hjem til Østerrike, og Bertha von Suttner skrev den mer intellektuelt orienterte Das Maschinenzeitalter (1889, Maskinentidsalder). I boken kritiserte hun det stivbente østerrikske aristokratiet så vel som landets skolesystem, katolisisme og nasjonalisme.

Sitt internasjonale gjennombrudd fikk hun med romanen Ned med våpnene (Die Waffen nieder! 1889). Boken beskriver hvordan krig kan ødelegge et vakkert kjærlighetsforhold, og hvilke lidelser soldater blir påført. Vi følger Martha, en generaldatter, som mister sin ektemann i en krig, gifter seg på nytt og også mister ektemann nummer to. Ikke bare var det en slående navnelikhet mellom romanfiguren Martha og Bertha, de lignet hverandre også i personlighet og klassetilhørighet. Som hun selv var Martha generaldatter som hadde levd første halvparten av sitt liv i fullstendig aksept med Østerrikes militærtradisjoner, og andre halvparten i kraftig opposisjon mot dem. For at boken skulle bli mest mulig sannferdig, la von Suttner hovedpersonens liv så tett opp til sitt eget som mulig.

Von Suttner ga boken undertittelen «en livsskildring» og brukte jeg-form underveis. Inspirert av naturalismen og forfatteren Émilie Zola gjorde hun grundige undersøkelser i forkant av skriveprosessen. Hun leste brev, historiebøker og rapporter fra leger som hadde vært til stede på slagmarken.

Bokens realistiske krigsskildringer traff en nerve i et krigstrett Europa. I løpet av tiåret mellom 1890 og 1900 utkom Ned med våpnene på et nytt språk årlig, og opplagene var mange. I 1905 var boken oversatt til sytten språk. Den fikk mange middelklasselesere, en ny lesergruppe på 1800-tallet, mange av dem kvinner. Bokens betydning for fredssaken ble av Leo Tolstoj sammenlignet med den betydningen Harriet Beecher Stowes Onkel Toms hyttes hadde for slavesaken.

Romansuksessen gjorde von Suttner kjent blant Europas pasifister, og førte til at hun ble en leder i den nystartede fredsbevegelsen. Hun startet den østerrikske fredsforeningen i 1891 og inspirerte blant annet til oppstarten av den tyske fredsforening i 1892. Som eneste kvinne ble hun invitert til de årlige møtene i Den interparlamentariske union, som arbeidet for å finne fredelige løsninger på mellomstatlige konflikter. I denne forsamlingen av mannlige parlamentarikere ble hun valgt til unionens visepresident.

På 1890-tallet reiste hun Europa rundt og holdt foredrag om fred, skrev artikler og startet et tidsskrift som diskuterte fredsspørsmål. Hun reiste også på en foredragsturné i USA, hvor hun blant annet møtte president Franklin D. Roosevelt.

De mange brevene hun skrev i løpet av sitt liv viser hennes sterke engasjement og overtalelsesevne. I de omtrent åtti brevene hun og Alfred Nobel utveksler, gir hun han konkrete råd om hvordan han kan støtte fredssaken. Nedrustning og fredskongresser, som pasifistene kjempet for, kom med i ordlyden da Nobel skrev sitt endelige testament.

• Das Maschinenzeitalter. Zukunftsvorlesungen über unsere Zeit von «Jemand». Zürich, Verlags-Magazin, 1891.
• Inventarium einer Seele. Leipzig, W. Friedrich, 1883.
• Die Waffen nieder!, Leipzig, Pierson, 1889. Engelsk oversettelse: Lay Down Your Arms: The Autobiography of Martha von Tilling. Authorized translation [of Die Waffen nieder]. London, Longmans, 1892. Norsk oversettelse: Ned med våpnene, Fama forlag, 1954. Innholder også: Bertha von Suttners nobel-foredrag holdt i Christiania 18. april 1906
• Krieg und Frieden: Ein Vortrag. München, A. Schupp, 1900.
• Marthas Kinder. Fortsetzung zu Die Waffen nieder. Dresden, E. Pierson, 1902.
• Briefe an einen Toten. Dresden, E. Pierson, 1904, 1905.
• Bertha von Suttners gesammelte Schriften in 12 Bdn. Dresden, E. Pierson, 1906.
• Memoirs of Bertha von Suttner: The Records of an Eventful Life. Authorized translation [of the Memoiren]. 2 vols. Boston, Ginn, 1910.
• Der Kampf um die Vermeidung des Weltkrieges: Randglossen aus zwei Jahrzehnten zu den Zeitereignissen vor der Katastrophe (1892-1900 und 1907-1914). 2 Bde. Zürich, Orell Füssli, 1917.

• Simensen, Anne Synnøve (2012): Kvinnen bak fredsprisen. Historien om Bertha von Suttner og Alfred Nobel. Oslo, Cappelen Damm.
• Abrams, Irwin, «Bertha von Suttner and the Nobel Peace Prize», in Joumal of Central European Affairs, Vol. 22, No. 3 (October, 1962), 286-307. Les artikkel i fulltekst
• Biedermann, Edelgard (2001): Chère Baronne et Amie – Cher monsieur et amie. Der Briefwechsel zwischen Alfred Nobel und Bertha von Suttner. Georg Olms Verlag, Hildesheim, Tyskland.
• Hamann, Brigitte (1996): Bertha von Suttner. A life for Peace, overs. til engelsk av Ann Dubsky. New York: Syracuse, University Press. Opprinnelig: Hamann, Brigitte (1986): Bertha von Suttner. Ein Leben für den Frieden.
• Kempf, Beatrix, Bertha von Suttner: Das Lebensbild einer grossen Frau. Wien, Österreichischer Bundesverlag, 1964. Finn boken i Google books
• Saue, Gerd Grønvold (1991): Fredsfurien: en biografisk roman om Bertha von Suttner. Oslo, Aschehoug.

• Østerrikes litteratur
• Nobels fredspris
• Alfred Nobel
• fredsbevegelsen

• Bertha von Suttner i Projekt Gutenberg-DE
• Nobelstiftelsens nettsider om Bertha von Suttner
• Bertha von Suttners nobelforedrag i 1906
• Bertha von Suttner i Deutsche Biographie