Victoria College Toronto
Victoria College ble grunnlagt i 1836. Det er i dag det eldste college i University of Toronto og har mange kjente alumni som Northrop Frye og Margaret Atwood.
St. Nicholas Catholic Junior High School i Edmonton
Elever og lærere ved St. Nicholas Catholic Junior High School i Edmonton ser sammen på VM i fotball i november 2022. De heier på sin tidligere elev Alphonso Davies mens han spiller kamp.

Utdanningssystemet i Canada er føderalt og følger omtrent et (1-)6-3-3 løp bestående av seks år barneskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. Det samlede skoleløpet er 12 år i de fleste provinser. Den obligatoriske skolen starter i 5- eller 6-årsalderen og varer til 16- eller 18-årsalderen. Den er gratis. Undervisningsspråket er engelsk eller fransk, i barneskolen delvis også inuitt- og urfolkspråk som inuktitut og mi’kmaq. Fransk er mest vanlig som undervisningsspråk i Quebec, engelsk i de andre provinsene.

Canadas ti provinser og tre territorier har sine egne lover og et utdanningsdepartement som fører faglig og pedagogisk tilsyn med skolene. Noen provinser har også et eget departement for høyere utdanning. Rådet av undervisningsministre (Council of Ministers of Education) prøver å sørge for en noe lignende utdannelse i de forskjellige provinsene. Selv om skolesystemet varierer fra provins til provins, finnes det likheter i utdanningsløpet.

91,1 prosent av elevene går på offentlige skoler, 7,5 prosent av elevene går på private skoler, og 1,5 prosent av barna blir undervist hjemme (2020/2021). Skoleåret begynner i slutten av august og varer til slutten av juni. Landet bruker 5,7 prosent av sitt BNP på utdanning (2019).

Førskolen

Alle provinser og territorier har førskoleprogrammer, men det varierer om de har heldags- eller halvdagsopplegg og om de er obligatoriske eller valgfrie. For det siste året før barneskolen finnes det læreplaner i alle 13 provinser og territorier, og nesten all barna tar dette barnehageåret eller deltar i en eller annen form for barnepass (98 prosent i 2019), skjønt at det kan være valgfritt eller obligatorisk avhengig av provins.

Omtrent to tredjedeler av alle barn mellom ett og fem år benytter seg av et slags barnehage-/barnepasstilbud (2018/2019). Omtrent halvparten av barna går i barnehage, andre halvparten passes av en slektning eller en dagmamma. Det er ikke uvanlig at foreldre sliter med å finne et tilbud som passer deres behov, og det skjer også at foreldre kombinerer forskjellige form for barnepass for å få kabalen til å gå opp.

Grunnskolen

Barna begynner i grunnskolen når de er fem eller seks år gamle. Det er mest vanlig med seksårig barneskole, men det er også noe variasjon. Ontario og New Brunswick har for eksempel åtteårig barneskole. Etter barneskolen går elevene vanligvis på treårig ungdomsskole (Junior High School). Læreplanene varierer fra provins til provins, men fag som matematikk, engelsk, fransk, kunst, kroppsøving, naturfag og teknologi er vanlige.

Så godt som alle elever fullfører barne- og ungdomsskolen. I ingen av provinsene finnes det standardiserte eksamener som en forutsetning for å kunne begynne på videregående opplæring, men elevene trenger å få ståkarakter i de fagene de tar for å fortsette med utdanningen etter Junior High School.

Pisa

Canadiske elever klarer seg vanligvis svært godt i internasjonale studier som PISA og ligger tydelig over OECD-gjennomsnittet. De har en forholdsvis høy andel av elever som har svært gode leseferdigheter (15 prosent i 2018, plass tre av 76), de viser stor respekt for mennesker fra andre kulturer (plass tre av 63) og har en positiv innstilling til innvandrere (plass to av 58, 2018). Skolene klarer også å integrere barn fra innvandrerfamilier godt, og det er forholdsvis få barn fra disse familiene som har dårlige leseferdigheter (plass 66 av 70, 2018). Skolene mangler dessuten sjelden skolematerialer (plass 75 av 78, 2018).

Videregående opplæring

Den videregående skole (Senior High School) er tre– til femårig. Den femårige varianten finnes kun i Quebec, der elevene ikke har en egen ungdomsskole, men går på videregående skole etter barneskolen. Også i Ontario går elevene etter den åtteårige barneskolen direkte på en fireårig Secondary school. Praktisk sett alle elever fortsetter i videregående skole.

Videregående utdanning er ikke differensiert, det vil si at kurs i allmenne fag og yrkesrettede fag tilbys innenfor samme skole. For å fullføre utdanningen, kreves det at elevene har tatt en rekke obligatoriske og valgfrie fag.

Yrkesrettede fag tilbys på tre nivåer: som fag som ikke teller for en High School-diplom, som fag som fører til en yrkesfaglig High School-diplom og i kombinerte programmer som kombinerer allmennfaglig utdannelse med en lære.

Det finnes få kjønnsforskjeller med tanke på å fullføre videregående utdanning. 95 prosent av 25- til 34-åringene har fullført videregående utdanning, litt flere jenter (97 prosent) enn gutter (94 prosent, 2021).

Høyere utdanning

Høyere utdanning gis ved colleger og universiteter og ved høyere fagskoler. I Canada har 66 prosent av befolkningen mellom 25 og 34 år studert (2021), et svært høyt tall i internasjonal målestokk. Gjennomsnittet i OECD-land er til sammenligning 47 prosent. Landet hadde 2,17 millioner studenter i 2021. De fleste studentene studerer business, management og offentlig forvaltning (2020). Canada har 96 offentlige universiteter, dessuten en del private (2022). De fleste universiteter er engelskspråklige.

Blant de største og mest kjente universitetene er University of Toronto, grunnlagt i 1827, og McGill University i Montreal, grunnlagt i 1967. Blant de store franskspråklige universitetene er Université Laval i Quebec, grunnlagt i 1852, og Université de Montréal, grunnlagt i 1878.

Mange canadiske universiteter klarer seg godt i internasjonale universitetsrankinger, så hadde for eksempel QS World University Rankings 2021 tre canadiske universiteter blant sine topp 50 og ti canadiske universiteter blant sine topp 250. Times Higher Education’s World University Rankings 2023 hadde fire kanadiske universiteter blant sine topp 100.

Yrkesfaglig utdanning

Yrkesfaglig utdanning tilbys ved en rekke insitutsjoner som offentlige colleger, community colleger, private colleger og tekniske institutter. Det finnes også progammer der elevene går i en fireårig lære (7200 timer) før de får en yrkesrettet diplom. I disse programmene jobber elevene 80 prosent i yrket under veiledning av en fagperson og sitter resten av tiden på skolebenken. Yrkene der dette er vanlig er for eksempel frisør, kokk, snekker og rørlegger.

Studentmobilitet

Canada er et av landene i verden som tiltrekker seg flest internasjonale studenter. I 2020/2021 studerte 142 308 internasjonale studenter ved canadiske colleger og 231 291 internasjonale studenter ved canadiske universiteter. De ser på Canada som et stabilt og sikkert land som tilbyr en kvalitativ god utdannelse, samtidig som de opplever samfunnet i landet som tolerant og lite diskriminerende. De fleste internasjonale studenter kommer fra India, Kina, Frankrike, Iran og Vietnam. De er politisk sett ønsket i landet som har et behov for arbeidsinnvandring av kvalifiserte innvandrere. Innvandrere utgjør allerede 23 prosent av befolkningen (2021) og kommer antageligvis til å utgjøre 34 prosent av befolkningen i 2041.

Canadiske studenter er ikke like opptatt av å studere i utlandet. Kun mellom to og tre prosent av studentene drar til utlandet, et relativt konstant tall i løpet av årene. En av hovedårsakene for dette er høyere studiekostnader i andre engelskspråklige land som USA og Storbritannia. Disse to landene er de mest populære destinasjonene for canadiske studenter, fulgt av Australia og Frankrike (2015/2016).

Historikk

Da Canada ble en uavhengig forbundsstat i 1867, ble ansvaret for all utdanning lagt til provinsene. Denne ordningen ble opprettholdt i grunnloven av 1982.

Selv om provinsene og territoriene er selvstyrte i utdanningsspørsmål, har det vært stor enighet om utdanningens innhold. I 1960- og 1970-årene var innhold og undervisningsmetoder gjenstand for reformer og eksperimenter. Elevsentrert læring, «learning by doing», åpen skole og åpen undervisning sto sentralt. I 1980- og 1990-årene har disse retningene vært gjenstand for kritikk, og nye reformer legger vekt på kjernepensum, etniske spørsmål og likestillingsspørsmål. Statistisk finnes ikke analfabetisme, men funksjonell analfabetisme er et problem. Kun 86 prosent av elevene oppnår minimusmålene for lesing for slutten av ungdomsskolen (2018).

I 1967 ble rådet av undervisningsministre (Council of Ministers of Education, Canada, CMEC) opprettet, primært for å samle data og innlede forskning og spre informasjon av nasjonal interesse. Rådet for utdanningsstatistikk (Canadian Education Statistics Council) ble etablert i 1989. Det har styrket samarbeidet mellom provinsene og forbundsregjeringen. Samme år ble et nasjonalt evalueringsinstrument for skriveferdigheter, leseferdigheter, og matematikkferdigheter for grunnskolen (School Achievement Indicators Program) utarbeidet for å hjelpe provinsene i deres planlegging. Indigenous Services Canada (ISC) jobber målrettet for å forbedre tilgang til utdanning for urfolket, métis og inuitter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Axelrod, Paul (1997): The Promise of Schooling : Education in Canada, 1800-1914. University of Toronto Press. Les boka i Internet Archive.
  • Beach, Charles M.; Boadway, Robin W. og MacInnis, R. Marvin, redaktører (2005): Higher Education in Canada. John Deutsch Institute for the Study of Economic Policy. Les boka i Internet Archive.
  • Edmunds, Alan (2014): Special Education in Canada. Andre utgave. Oxford University Press. Les boka i Internet Archive.
  • Gathercole, Frederick J., redaktør (1963): Secondary Education in Canada. Ryerson Press. Les boka i Internet Archive.
  • Katz, Joseph (1974): Education in Canada. David & Charles, Archon Books. Les boka i Internet Archive.
  • Mayfield, Margie (2001): Early Childhood Education and Care in Canada : Contexts, Dimensions, and Issues. Prentice Hall. Les boka i Interne Archive.
  • Prochner, Larry og Howe, Nina, redaktører (2000): Early Childhood Care and Education in Canada. UBC Press. Les boka i Internet Archive.
  • Schweitzer, Thomas; Crocker, Robert K. og Gilliss, Geraldine (1995): The State of Education in Canada. The Institute for Research on Public Policy. Les boka i Internet Archive.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg