Fremveksten av et eget nasjonalt teater i Canada har hovedsakelig skjedd på 1900-tallet, selv om det gjennom hele kolonitiden finnes spor av teateraktiviteter i landet.

Urbefolkningens teatrale aktiviteter i forbindelse med ritualer og fortellertradisjoner går tilbake til før kolonitiden, særlig Nootka- og Kwakiutl-stammene på vestkysten (British Columbia). Disse var knyttet til seremonielle sykluser og stammenes mytologiske tradisjoner. Masker, gjerne i flere lag, ble brukt, og stemmen kunne forsterkes gjennom bruk av uthulte trestammer. Aktørene i disse seremonielle spillene kunne også forsvinne inn i tunneler. Ved hjelp av store fester ble stammenes fortellertradisjoner ført videre.

På midten av 1700-tallet begynte amerikanske omreisende trupper å reise i britisk Nord-Amerika, som fra 1760 inkluderte den franske kolonien. Til tross for en økende engelsk bosetting i byene Montreal og Québec forble hovedparten av befolkningen franskspråklig. Derfor er det nødvendig å se på utviklingen atskilt i de to språklige hovedområdene.

Engelskspråklig teater

Profesjonelle engelskspråklige gjestespill kom gjerne med kompanier ledet av skuespillere som hadde bakgrunn fra Storbritannia, og noen av disse hørte med til tidens mest kjente. De tok gjerne utgangspunkt i Montreal, hvor det første teateret ble bygd i 1804, og reiste rundt på slede om vinteren og med båter på elvene om sommeren.

Repertoaret var standard europeisk slik man kjente det fra London, og det tok ikke så lang tid før de store suksessene ble vist i Canada. Etter hvert som befolkningen vokste, ble det bygd flere og større teatre, og på slutten av 1800-tallet eksisterte det et nettverk av teatre som tok imot de omreisende kompaniene. Stjernesystemet, slik det var kjent i USA, var det bærende prinsippet i denne teaterutviklingen. Etter hvert som bosettingen vestover skjøt fart med de store immigrasjonsbølgene til prærieområdene, fikk de nye byene der sine teaterbygninger som kunne ta imot tilreisende kompanier. Disse gjestespillene var koordinert av byråer som ofte holdt til i New York, og dette systemet var intakt helt frem til slutten av andre verdenskrig.

Det er først etter 1945 at man kan snakke om en egen kanadisk teaterkultur. En viktig forløper var Hart House Theatre i Toronto fra 1919 og Community Players i Montreal fra 1921. På denne måten ble den nye utviklingen i europeisk dramatikk formidlet. Et viktig steg på veien mot en selvstendig teaterutvikling var New Plays Society, grunnlagt 1946 i Toronto. The Stratford Shakespearian Festival ble startet i 1953 i Stratford, Ontario, og ble straks en drivende kraft i utviklingen av et engelsk kanadisk teater. Ny eksperimentering utviklet seg med Toronto Workshop Productions i 1960-årene. Viktig var også grunnleggelsen av the National Arts Centre i Ottawa i 1969.

Ved inngangen til 1970-årene eksisterte et godt utbygd nettverk av repertoarteatre fra kyst til kyst i Canada, og det var i opposisjon til disse at en ny gruppeteaterbevegelse vokste frem i 1970-årene. Et av de viktigste i det engelskspråklige Canada var Theatre Passe Muraille, som tok opp i seg flere initiativer for et nytt teater i Toronto fra 1970. Buddies in Bad Times Theatre fra 1977 er et annet viktig teater. Sistnevnte er i dag ledet av Ted Witzel og har queer theatre som profil.

Farm Show fra 1972 står som den viktigste forestillingen fra denne tiden, påvirket som den var av det amerikanske gruppeteater med eksperimentering med alternative rom og en dokumentarisk dramaturgi basert på gruppearbeid. Lignende initiativ med søken etter alternative teaterrom og arbeid med problemstillinger knyttet til lokale økonomiske forhold vokste frem overalt, slik som The Mummers' Theatre i St. John's, New Foundland.

En ny generasjon med eksperimenterende teater har vokst frem, og der har utviklet seg et miljø for å utvikle en ny dramatikk knyttet til den voksende kulturelle bevisstheten blant urfolkene. Dramatikeren Thomson Highway er kanskje den viktigste eksponenten. Det ser ut som om denne utviklingen kan blande elementer fra forskjellige nyere uttrykksformer.

I Vancouver har det på 2000-tallet vokst frem et nytt teater med egen profil, for eksempel Fei and Milton Wong Experimental Theatre.

Franskspråklig teater

Québec er kjerneområdet for franskspråklig kultur i Canada, men det finnes også fransk-kanadiske kompanier og grupper andre steder, og det er blitt mer og mer vanlig at betegnelsen fransk-kanadisk brukes om språk og kultur på fransk i Canada utenfor Québec.

En av inspirasjonskildene til det nye teateret som vokste frem i Québec var den franske skuespilleren og regissøren Jean-Pierre Ronfard (1929–2003). Med sitt Théâtre Experimental de Montréal fra tidlig på 1970-tallet bidro Ronfard til en franskspråklig teaterutdanning på Canadas nasjonale teaterskole. Han påvirket definitivt fremveksten av en generasjon som senere er omtalt som det tidlige unge teater, med kompanier som Omnibus, Eskabel og Les Enfants du Paradis. Sistnente, som ble startet i 1971, ble ledet av Gilles Maheu (f. 1948), og han døpte det om til Carbonne 14 i 1981. Kompaniet var inspirert av teater både fra USA, Vest-Europa og Japan, og de turnerte utstrakt i Europa. Det var et teknologi-orientert og sterkt visuelt teater som utviklet seg fra 1980-årene, gjerne med pantomimiske og koreografiske ansatser og en estetikk basert på brudd og underliggjøring.

En av verdens mest sentrale teaterregissører helt fra tidlig 1980-tall er kanadiske Robert Lepage. Han skapte en egen arbeidsmetode kalt Théâtre Repère. Hans kompani Ex Machina etablerte seg i en nedlagt brannstasjon i Québec by, og med forestillinger som La Trilogie des dragons (Dragetriologien, 1985) og Hiroshima ou les sept branches de la rivière Ota/Hiroshima or the Seven Streams of the River Ota (1994) har Lepage turnert over hele verden. Han har blant annet flere ganger gjestet Festspillene i Bergen.

Spesielt kreativt har det tverrkunstneriske eksperimentmiljøet i Québec vært, med performance-festivalen Le Lieu i Québec by, i tillegg til prosjektgrupper som Recto Verso og Arbo Cyber. Disse har blitt kalt for det nye, unge teater fra 1990-tallet og inn på 2000-tallet.

Totalt sett er det like stor teatervirksomhet i Québec som i resten av Canada til sammen. En utvikling av regionteatre har funnet sted, blant annet i det nordøstlige Québec med regionteatret i Royun-Noranda i distriktet Abitibi-Témiscamingue.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg