Profesjonelle engelskspråklige gjestespill kom gjerne med kompanier ledet av skuespillere som hadde bakgrunn fra Storbritannia, og noen av disse hørte med til tidens mest kjente. De tok gjerne utgangspunkt i Montreal, hvor det første teateret ble bygd i 1804, og reiste rundt på slede om vinteren og med båter på elvene om sommeren.
Repertoaret var standard europeisk slik man kjente det fra London, og det tok ikke så lang tid før de store suksessene ble vist i Canada. Etter hvert som befolkningen vokste, ble det bygd flere og større teatre, og på slutten av 1800-tallet eksisterte det et nettverk av teatre som tok imot de omreisende kompaniene. Stjernesystemet, slik det var kjent i USA, var det bærende prinsippet i denne teaterutviklingen. Etter hvert som bosettingen vestover skjøt fart med de store immigrasjonsbølgene til prærieområdene, fikk de nye byene der sine teaterbygninger som kunne ta imot tilreisende kompanier. Disse gjestespillene var koordinert av byråer som ofte holdt til i New York, og dette systemet var intakt helt frem til slutten av andre verdenskrig.
Det er først etter 1945 at man kan snakke om en egen kanadisk teaterkultur. En viktig forløper var Hart House Theatre i Toronto fra 1919 og Community Players i Montreal fra 1921. På denne måten ble den nye utviklingen i europeisk dramatikk formidlet. Et viktig steg på veien mot en selvstendig teaterutvikling var New Plays Society, grunnlagt 1946 i Toronto. The Stratford Shakespearian Festival ble startet i 1953 i Stratford, Ontario, og ble straks en drivende kraft i utviklingen av et engelsk kanadisk teater. Ny eksperimentering utviklet seg med Toronto Workshop Productions i 1960-årene. Viktig var også grunnleggelsen av the National Arts Centre i Ottawa i 1969.
Ved inngangen til 1970-årene eksisterte et godt utbygd nettverk av repertoarteatre fra kyst til kyst i Canada, og det var i opposisjon til disse at en ny gruppeteaterbevegelse vokste frem i 1970-årene. Et av de viktigste i det engelskspråklige Canada var Theatre Passe Muraille, som tok opp i seg flere initiativer for et nytt teater i Toronto fra 1970. Buddies in Bad Times Theatre fra 1977 er et annet viktig teater. Sistnevnte er i dag ledet av Ted Witzel og har queer theatre som profil.
Farm Show fra 1972 står som den viktigste forestillingen fra denne tiden, påvirket som den var av det amerikanske gruppeteater med eksperimentering med alternative rom og en dokumentarisk dramaturgi basert på gruppearbeid. Lignende initiativ med søken etter alternative teaterrom og arbeid med problemstillinger knyttet til lokale økonomiske forhold vokste frem overalt, slik som The Mummers' Theatre i St. John's, New Foundland.
En ny generasjon med eksperimenterende teater har vokst frem, og der har utviklet seg et miljø for å utvikle en ny dramatikk knyttet til den voksende kulturelle bevisstheten blant urfolkene. Dramatikeren Thomson Highway er kanskje den viktigste eksponenten. Det ser ut som om denne utviklingen kan blande elementer fra forskjellige nyere uttrykksformer.
I Vancouver har det på 2000-tallet vokst frem et nytt teater med egen profil, for eksempel Fei and Milton Wong Experimental Theatre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.