Charles Mingus

Charles Mingus var en amerikansk bassist, komponist og orkesterleder, og et av de fremste navnene i jazzhistorien.

Mingus vokste opp i Los Angeles, og etablerte seg i 1940-årene gjennom medvirkning i orkestre ledet av blant andre Louis Armstrong og Lionel Hampton. Mot slutten av tiåret ble han en sentral skikkelse innen den moderne jazzen på USAs vestkyst som leder av egne smågrupper og storband, ofte av sterkt eksperimentell karakter. I 1950–1951 var han med i Red Norvos trio, og deretter bosatte han seg i New York.

Tidlig i 1950-årene spilte han sammen med blant andre Charlie Parker, Miles Davis, Dizzy Gillespie, Bud Powell og Stan Getz. I 1953 etablerte han en «Jazz Composers Workshop» for musikalske eksperimenter. Han hadde sitt eget platemerke Debut i 1952–1957, og utga både sin egen og andres musikk. Fra midten av 1950-årene ledet han egne grupper på opptil elleve musikere, og en rekke av plateinnspillingene hans fra denne perioden betraktes som klassikere innen jazzen. Han laget musikk til, og medvirket i, filmen All Night Long i Storbritannia i 1961.

Fra midten av 1960-årene hadde Mingus store økonomiske problemer og var inaktiv i 1966–1969, en dramatisk periode som er skildret i dokumentarfilmen Mingus fra 1968. I 1971, samme år som selvbiografien Beneath The Underdog ble utgitt, fikk han et Guggenheim-stipend, og fortsatte med å lede egne grupper og skrive storband- og filmmusikk frem til 1977, da han ble alvorlig syk. I 1978 samarbeidet han med Joni Mitchell på et plateprosjekt. Umiddelbart etter hans død ble det dannet en gruppe under navnet Mingus Dynasty med formål å holde musikken hans levende, og i 1990-årene ble det etablert et storband med det samme formålet. Drivkraften bak begge prosjektene var Mingus' enke Sue Mingus.