Christian Birch-Reichenwald

Christian Birch-Reichenwald var en norsk embetsmann og politiker. Han var statsråd i årene 1858–1861.

Han ble student i 1830, og var formann i Studentersamfundet i 1832. Da han led nederlag under en viktig votering, meldte han og en rekke andre medlemmer seg ut. Utbryterne dannet Studenterforbundet og startet tidsskriftet Vidar.

Birch-Reichenwald var fra 1835 kopist i Justisdepartementet. I 1839 ble han byråsjef i Kirkedepartementet, og i 1841 ble han ekspedisjonssekretær samme sted. Han var ordfører i Christiania i 1846 og i perioden 1862-1866. Fra 1847 var han amtmann i Smålenenes amt (Østfold), og fra 1855 i Akershus. På Stortinget representerte han Moss i 1848 og 1854 og Christiania i perioden 1862-1866.

I årene 1858–1861 var Birch-Reichenwald statsråd, og samtidig regjeringens reelle leder. Her spilte han en fremtredende rolle ved sin nasjonale holdning under den konflikten som oppstod omkring stattholderpostens opphevelse og det svenske krav om riksaktens revisjon. I riksakt-saken forfattet han den norske regjeringens betenkning 21. oktober 1861, en grunnleggende fremstilling av Norges rett i unionen med Sverige. Her delte han standpunkt med sin kollega og svoger Ketil Motzfeldt. Da de ble sviktet av sine kolleger, gikk de sammen med statsråd Hans Christian Petersen ut av regjeringen.

Birch-Reichenwald hadde opprinnelig bygd på sitt vennskap med Karl 4., men mistet senere kongens gunst. Hans syn var moderat-konservativt. Han ønsket å samarbeide med Stortinget og tvang igjennom oppnevnelsen av jurykommisjonen av 1859.

I perioden 1869–1889 var han sorenskriver i Aker.

Christian Birch-Reichenwald var sønn av generalkrigskommissær Paul Hansen Birch (1788–1863). Han tok det opprinnelige navnet Birch-Reichenwald, mens etterkommerne for øvrig beholdt navnet Birch.