Christiania Theater
Christiania Theater på Bankplassen. Fotografiet er trolig tatt i 1899, samme år som bygningen ble revet.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC0 1.0
Christiania Theater sal
Salen med kongelosje.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Hans Schrøder
Hans Schrøder var teaterets sjef fra 1879 til avviklingen i 1899.
Av /Oslo Museum.

Christiania Theater var et norsk teater.

Opprinnelsen til Christiania Theater finner man i byens første offentlige teater, som ble åpnet i 1827 av den svenske teatermannen Johan Peter Strömberg med norske elever. Allerede i 1828 oppga Strömberg ledelsen, og de danske teaterdirektørene Bøcher og Saabye med trenede danske skuespillere overtok scenen.

Strömbergs teaterbygning, som lå i den nåværende Teatergata, brant i 1835. To år etter åpnet Christiania Theater på Bankplassen (bygningen var tegnet av Christian H. Grosch og hadde vel 800 plasser) med nesten utelukkende danske skuespillere og et utpreget dansk repertoar. Nå begynte Norskhetspartiets kamp mot den danske innflytelsen, og den førte blant annet til Campbellerslaget i 1838.

Helt til 1850 var danskene nærmest enerådende på Christiania Theater, men nå trengte en ny, norsk dramatisk diktning seg frem med Ibsens og Bjørnsons skuespill. Omtrent samtidig fikk Norge sine første betydelige skuespillere, blant andre Laura Gundersen, Lucie Wolf, Sofie Parelius, Johannes Brun og Sigvard Gundersen. Sjef var den danske litteraten Carl Borgaard. Teateret hadde også flere gode, danske krefter, blant annet Wilhelm Wiehe. I 1856 kom det på ny til sterke demonstrasjoner mot danskene (Teaterslaget).

I 1852 var Christiania Norske Theater blitt åpnet i Møllergata. I 1863 ble det slått sammen med Christiania Theater, som nå ble en virkelig norsk scene. Samtidig forlot både direktør Borgaard og de fleste danske skuespillerne landet. Ibsen var en kort tid ansatt i teaterledelsen som kunstnerisk rådgiver. I 1865–2867 var Bjørnson teaterets leder, i 1868 Olaf Skavlan. Men med den danske teaterdirektøren Michael Bruns utnevnelse blusset kampen opp igjen. En rekke av teaterets beste norske krefter, med Laura og Sigvald Gundersen i spissen, gikk over til Møllergata for å spille under Bjørnsons ledelse (1870–1872). Fra 1873 ble forholdene roligere igjen. Den svenske teaterlederen Ludvig Josephson var sjef for Christiania Theater i 1873–1877 og viste stor interesse for nytt norsk drama og for operasaken.

Teateret hadde også i denne perioden fått en rekke fremragende, unge krefter, blant andre Johanne Juell, Henrik Klausen og Arnoldus Reimers. Fredrik Garmann hører også til samme generasjon, men kom senere til. I 1877 ble Johan Vibe teaterets leder, og fra 1879 til lukningen i 1899 var det ledet av Hans Schrøder. Disse siste 20 årene ble først og fremst preget av Ibsens og Bjørnsons samtidsskuespill, som dannet grunnstammen i repertoaret, selv om enkelte av dem aldri slapp frem på Christiania Theater (blant annet Gengangere, Over ævne, Kongen).

Teaterledelsen kunne ofte være forsiktig og vaklende, men enkeltprestasjonene var i alminnelighet ypperlige. Nye hovedkrefter kom etter hvert til: Constance Brun, Sofie Reimers, Alma Fahlstrøm, Ragna Wettergreen, Johanne Dybwad, Olaf Hansson, Johan Fahlstrøm og Egil Eide. En rik blomstringsperiode hadde teateret i 1884–1893 under Bjørn Bjørnsons instruksjon, som innførte en mer realistisk uttrykksform. Det ga sin siste forestilling 15. juni 1899. 1. september samme år åpnet Nationaltheatret som en direkte fortsettelse av Christiania Theater, med Bjørn Bjørnson som sjef og en stor del av ensemblet fra Bankplassen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Øyvind: Christiania theater's repertoire 1827-99 : fullstendig registrant [...], 1956
  • Anker, Øyvind, red.: Henrik Ibsens brevveksling med Christiania Theater 1878-1899, 1965
  • Bjørnson, Bjørn: Det gamle teater, 1937
  • Blanc, T.: Christiania Theaters Historie: 1827-1877, 1899
  • Blanc, T.: Henrik Ibsen og Christiania Theater [...], 1906
  • Just, Carl: Schrøder og Christiania theater : et bidrag til norsk teaterhistorie, 1948

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg