Avisen ble startet av faktor Christian Holtermann Knudsen som Vort Arbeide. Under tittelen Social-Demokraten i 1886 ble den organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania, og året etter offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. Dagsavis fra 1894. Fra meget kummerlige forhold arbeidet avisen seg gradvis oppover og kunne i 1904 for første gang vise til balanse i regnskapet. Avisen fikk navnet Arbeiderbladet i 1923.
Holtermann Knudsens mål med sitt blad var å samle en splittet arbeiderklasse. Det var under partiets store strateg, Martin Tranmæl, at Arbeiderbladet under hans ledelse fra 1921 vokste seg sterkt og befestet sin stilling som landets største arbeideravis. Arbeiderbladet flyttet i 1934 inn i moderne lokaler i Folketeaterbygningen og utvidet sin tekniske avdeling. I 1930-årene utgav Arbeiderbladet en landsutgave (Fram) og brakte faste bilag til hovedutgaven, blant annet Lørdagskvelden og Norsk Idrett.
Avisen ble i 1940 stoppet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og lokalene og trykkeriet ble overlatt til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk. I mai 1945 tok Arbeiderbladet fatt etter krigen med Tranmæl som politisk redaktør og Olav Larssen som nyhetsredaktør. Morgenavis siden september 1945. Tranmæl ledet avisen frem til 1949. I 1950 overtok Larssen som sjefredaktør; han ble avløst av Reidar Hirsti i 1963.
I 1974 ble Hirsti avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre. Året etter ble ordningen med valg av Arbeiderbladets sjefredaktør på partiets landsmøte avsluttet, og den nye sjefredaktøren Per Brunvand ble ansatt av styret i avisen.
I 1976 gikk avisen over til moderne sats- og trykkmetoder og endret formatet til det såkalte berlinerformatet (formatet ble i 1990 endret til tabloid).
Social-Demokraten/Arbeiderbladet var 1894–1991 eid av Arbeiderpartiet. Som et sentralt redskap i byggingen av arbeiderbevegelsen i Norge var avisen lojal og ukritisk i forhold til Arbeiderpartiet. Det ble spesielt tydelig da partiet oppnådde politiske posisjoner og regjeringsmakt.
Starten var heroisk. Christian Holtermann Knudsen startet i 1884 avisen Vort Arbeide med undertittel «Organ for arbeidernes interesser». På grunn av utgivelsen mistet Knudsen sin godt betalte typografstilling i Almuevennens trykkeri, og da ingen ville trykke avisen, anskaffet han egen trykkpresse. Avisen var en del av den sosialistiske arbeiderbevegelsen som Knudsen selv hadde vært med på å grunnlegge. Kostnadene ble i det alt vesentlige båret av ham selv. 1. januar 1894 overtok Arbeiderpartiet avisen som samtidig ble dagsavis. I 1896 fikk partiet det formelle ansvaret og startet eget trykkeri.
Fra 1894 til 1975 ble redaktøren valgt på Arbeiderpartiets landsmøte og var en del av partiledelsen. Redaktørstillingen var det formelle grunnlaget for Martin Tranmæls enestående maktposisjon 1921–49. Gjennom lederne og daglige hammermerkeartikler grep han inn i de fleste områder av arbeiderbevegelsens virksomhet. Hammermerket var fra 1934 Arbeiderpartiets symbol, noe som styrket artiklenes autoritet i bevegelsens kursendring på 1930-tallet. I forbindelse med storstreiken i 1921 hadde avisen sitt største opplag noensinne, 85 000 eksemplarer. I 1924 skiftet den navn til Arbeiderbladet på grunn av Arbeiderpartiets medlemskap i Den kommunistiske Internasjonale. Avisen utga i mellomkrigstiden et lørdagsbilag og landsutgaven Fram. Avisen ble forbudt 26. august 1940, og trykkeriet ble overtatt av NS som holdt pressen gående gjennom krigen. Etter frigjøringen kom trykkeriet tilbake til sine rettmessige eiere, men Aftenposten hadde gjort et betydelig innhugg i Arbeiderbladets leserskare under krigen.
Opplaget vokste fram til 1971 for deretter å falle dramatisk. Utvidelsen av pressestøtten i 1974 er blitt sett på som et forsøk på å redde Arbeiderbladet økonomisk. Fra 1975 ble redaktøren ansatt, riktignok av partiets sentralstyre. De formelle båndene til Arbeiderpartiet ble ytterligere svekket da avisen i 1990 ble solgt til A-pressen for å unngå konkurs.
I 1997 skiftet avisen navn til Dagsavisen, flyttet tilbake til Oslo sentrum etter 11 år på Hasle og startet søndagsavis (nedlagt 2008) og nettavis. I 1999 ble den organisert som egen stiftelse og dermed formelt fristilt fra arbeiderbevegelsen. Steinar Hansson, sjefredaktør fra 1995 til 2000 var ansvarlig for omleggingen av Dagsavisen til en moderne og uavhengig avis.
2009 solgte stiftelsen to tredeler av aksjene til Mentor Medier, det tidligere konsernet til Vårt Land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.