Edward Gibbon

Edward Gibbon var en britisk historiker. Han er mest kjent for sitt verk History of the Decline and Fall of the Roman Empire (1776). Dette verket er et av britisk litteraturs monumentale verker, pompøst retorisk i sin stil, levende og artistisk fremstilt på grunnlag av stor lærdom, og båret av beundring for Romerrikets velde.

Gibbon konverterte til katolisismen og ble derfor vist bort fra universitetet i Oxford 16 år gammel. Han tilbrakte så fem år i Lausanne og ble sterkt fransk påvirket både i sin tanke og stil. Her ble han igjen i navnet protestant, men var i virkeligheten en filosofisk deist som betraktet all form for religion med skepsis. I 1761 skrev han på fransk Essai sur l'étude de la littérature.

Under et opphold i Roma ble Gibbon grepet av tanken om Romas fordums storhet og besluttet å skildre Romerrikets undergang. I 1776 kom første bind av hans livsverk, History of the Decline and Fall of the Roman Empire, som straks slo igjennom. I 1788 var verket fullført med bind 6. De siste bindene skrev han i Lausanne, hvor han bodde i årene 1783–1793. Bølgene av den franske revolusjon drev ham hjem igjen til London, hvor han døde kort etter.

Gibbons Autobiography utkom i 1795 og ble utgitt med introduksjon av John Bagnell Bury (1907), Journals, engelsk utgave ved D. M. Low (1929) og fransk ved G. A. Bonnard (1945) og Letters ved J. E. Norton (1956).