Faktaboks

Ekely
Offisielt navn
STIFTELSEN EDVARD MUNCHS ATELIER
Organisasjonstype
Stiftelse
Forretningsadresse
Oslo
Styreleder
Hans Henrik Klouman

Ekely med sveitservillaen, Vinteratelieret og eplehagen, slik det så ut på Munchs tid.

Munchmuseets arkiv/Reproduksjon/Munchmuseet 2015.
Edvard Munch i arbeid utenfor Vinteratelieret på Ekely.
/Reproduksjon/Munchmuseet 2015.
Munchs Vinteratelier på Ekely, fotografert i 1982-1983.
/Byhistorisk samling/Oslo Museum.
Lisens: CC BY NC 3.0

Ekely er en eiendom nordvest for Skøyen i bydel Ullern i Oslo, mest kjent som Edvard Munchs hjem og arbeidssted fra 1916 til hans død i 1944. I dag står bare det såkalte Vinteratelieret igjen av byggene fra Munchs tid.

Ekely drives som egen stiftelse, kalt Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, hvis formål er å bevare atelieret som nasjonalt kulturminne og som arbeidssted for gjestende bildekunstnere. Atelieret blir tidvis brukt til skiftende utstillinger og kulturarrangementer. Ekely fungerer også som kunstnerkoloni, med boliger og atelierer for profesjonelle bildekunstnere.

Noen kjente navn som har eller har hatt tilhold på Ekely er Nils Aas, Thorbjørn Egner, Guy og Sossen Krohg, Johanne Marie Hansen-Krone, Fredrik Matheson, Johan Fredrik Michelet, Kåre Orud, Kristian Blystad, Bård Breivik, Tom Sandberg og Martine Linge.

Atelieret og eiendommen

Munch kjøpte 19. januar 1916 eiendommen Ekely på gården Søndre Huseby i Aker kommune for 75 000 kroner. Den 45 mål store tomten i nærheten av Kristiania besto av gartneriet, en sveitservilla fra 1897, en omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer av tre, deriblant flere friluftsatelierer. Behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold førte til at han i 1918 bestilte et atelier av murverk fra arkitekt Arnstein Arneberg. Vinteratelieret sto ferdig i 1920 med form som en basilika. Det er bakgrunnsmotiv i maleriet «Selvportrett med pensler» fra 1926. Senere trengte han større plass og lot ungdomsvennen Henrik Bull ombygge og utvide atelieret. Det ble utført i art deco-stil og sto ferdig i 1929.

I 1946, etter Munchs død, kjøpte Oslo kommune eiendommen, og begynte snart planleggingen av kunstnerkolonien, et borettslag med OBOS som utbygger og ekteparet Jens og Wenche Selmer som arkitekter, ferdigstilt i 1951. Målet var å trygge bo- og arbeidsforholdene for norske kunstnere, som ofte levde under trange kår. I årene etter Munchs død fungerte de to treatelierene fra 1945 til 1949 som utstillingssted for det daværende Akermuseets samlinger.

Fra 1950 ble Vinterateliertet brukt som midlertidig konserveringsverksted og magasin for Munchs etterlatte og testamenterte arbeider. Kunsten ble etter hvert samlet og overført til det kommende Munchmuseet på Tøyen, som åpnet dørene for publikum i 1963. I 1960 rev kommunen, etter bare svake protester, hovedhuset på Ekely, som hadde vært Munchs hjem i tjueåtte år. Området med de førtifire kunstnerboligene, Munchs Vinteratelier og eplehagen ble fredet av Riksantikvaren i 1997.

Kunstproduksjonen på Ekely

Edvard Munch: Bygningsarbeidere i snø. 1920.

Munch hadde produktive år på Ekely, og kunsten bærer preg av inspirasjon og dialog med omgivelsene der. Han fant gjerne motiver på selve eiendommen, blant annet maleriene Vårlandskap ved drengestuen (1926), Epletre i hagen (1932-42) og varianter av Det røde hus (1926-35). Videre kan nevnes jordbruks- og naturbilder, stemninger fra almeskogen og vinternattlandskaper, særlig Stjernenatt-serien. Også tidligere motiver, som Møtet på stranden (1921-25), fikk nye utførelser på Ekely, hvor detaljer fra hagen, lysthuset og den tette krattskogen kan gjenkjennes.

Mot slutten av livet kretser Munch rundt døden som tema, og han malte en rekke utleverende selvportretter på Ekely, hvorav Selvportrett mellom klokken og sengen (1940-42) er det mest kjente.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Ekely
Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
91.030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg