Eva Scheer

Scheers familie innvandret fra Litauen til Norge i 1905 og bosatte seg på Grünerløkka i Oslo. Like før deportasjonene av jøder fra det okkuperte Norge begynte høsten 1942, klarte Scheer å flykte til Sverige. Flere medlemmer av hennes familie ble deportert og døde i Auschwitz. Etter andre verdenskrig begynte Scheer å arbeide som journalist for Arbeiderbladet.

I tiden rett før opprettelsen av staten Israel i 1948 fungerte hun som Arbeiderbladets utsendte medarbeider til området. Hun skrev en rekke artikler derfra, samt boken Vi møttes i Jerusalem fra 1951. Hennes tekster fra Palestina og Israel uttrykker sterk sympati for det sionistiske prosjektet. For noen vil det være fristende å tilskrive Scheers sympati for Israel kun til det faktum at hun var jødisk. Det vil imidlertid være en feilslutning. Lignende ideer som de Scheer ga uttrykk for var i ferd med å bli svært utbredt blant norske sosialdemokrater i denne perioden, og Arbeiderbladets utenrikspolitiske dekning var gjenstand for betydelig redaksjonell kontroll. Redaktør Martin Tranmæl og utenriksredaktør John Sanness ville neppe ha fortsatt å trykke Scheers artikler om de var uenige i deres innhold. Mer presist er det å si at Eva Scheer var en av flere som bidro til en pro-sionistisk vending i og rundt norsk arbeiderbevegelse i denne perioden.

Eva Scheer var i mange år korrespondent for jødiske saker til The Jewish Chronicle i London.

I mange år turnerte hun med foredrag om Israel og om Grekenland. Hun var også i mange år fast innslag i Ni-Timen med en matspalte.

I 1948 debuterte Scheer som skjønnlitterær forfatter med boken Vi bygger i sand. Hun virket også som litteraturkritiker, foredragsholder og oversetter og var med på å stifte Norsk oversetterforening i 1948. Hun ga ut en barnebok i 1954. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet ga hun ut en rekke bøker med tema fra østeuropeisk jødisk historie.

I 2015 utkom boken Jødiske fortellinger: Fra shtetl til Grünerløkka, en samling fortellinger nedskrevet av Scheer, men opprinnelig fortalt til henne av bestemoren Golde Scheer. Samme år hadde Scheer en viktig plass i utstillingen «Kvinner i jiddisch kultur» på Jødisk museum i Oslo.

• Vi bygger i sand (Oslo: Tiden, 1948)
• Vi møttes i Jerusalem (Oslo: Tiden, 1951)
• Teddybjørn på bølgelengde (Oslo: N.W.Damm, 1954)
• Israel: dobbelt-løftets land (Oslo: Aschehoug, 1967)
• Posene på gjerdestolpen: jødiske sagn og eventyr (Oslo: Luther, 1977)
• Papirbroen: jødisk drøm og virkelighet (Oslo: Luther, 1979)
• Tre er fedrene, fire mødrene (Oslo: Aschehoug, 1981)
• En smak av vintreets frukt (Oslo: Aschehoug, 1982)
• Hundene gjør ved vanningsstedet (Oslo: Aschehoug, 1983)
• Bei uns im Stetl. Geschichten aus ostjüdischer Vergangenheit (Berlin: Evangelische Verlagsanstalt, 1987)
• Jødiske fortellinger (Oslo: Press Forlag, 2015)

• arbeiderbevegelse
• Dagsavisen
• Norge i etterkrigstiden

• Hilde Henriksen Waage, Da Staten Israel ble til: et stridsspørsmål i norsk politikk, 1945—49 (Oslo: Gyldendal, 1989)
• Bernt Erik Pedersen, «Løfter fram jødisk Oslo-stemme», Dagsavisen 10. Jjuni 2015.
• Reidar Jonger, «Nekrolog: Eva Scheer», Aftenposten 24. Juni 1999