Kommunevåpen
Evenes. Tettbebyggelsen i Liland, på vestsiden av Ofotfjorden. I bakgrunnen skimtes kommunesenteret, Bogen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Evenes er en kommune i Nordland fylke, på nordsiden av Ofotfjorden, vest for Narvik. Evenes grenser i nord og vest til Tjeldsund kommune i Troms og i øst til Narvik.
Administrasjonssenteret er Bogen. Det samiske navnet på kommunen er Evenášši suohkan. Evenes lufthavn ligger i kommunen.
Landskapet i Evenes er stort sett lavtliggende og småkupert. Omtrent to tredjedeler av kommunens areal ligger under 300 meter over havet. Dette gjelder områdene vestover langs Laksåa fra den brede Bogenbukta og over mot Evenesmarka og Evenes lufthavn, og områdene nordøst for bukta, rundt Snubba. Nord for Bogenbukta, særlig i vest, er landskapet derimot svært berglendt, med Litletinden (1134 meter over havet), med en liten snøbre på nordsiden, og Niingen (1073 meter over havet) som høyeste topper.
Fjellgrunnen i Evenes er preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen og består hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis fra foldesonen. Fra Evenesmarka og vestover går det et belte nord-sør av krystallinsk kalkstein med en del dolomitt, marmor og jernmalm. Kalksteinen opptrer også i en smal stripe langs Ofotfjorden vest for Bogen. Langs kommunens vestgrense mot Tjeldsund ligger bergartskomplekset Lofoten-eruptivene som her har sin grense mot øst.
Evenes kommune har fire naturreservat. Tre av disse ble etablert i 1997, og ivaretar vern av essensielle våtmarksområder; Sommervatnet, Kjerkvatnet og Nautå naturreservat.
Det fjerde og nyeste er Veggen naturreservat, som ble opprettet i 2000. Området ligger sørøst i kommunen, og har som fokus å verne et større område med lauvskog.
Evenes kommune ligger delvis beskyttet bak fjellene mot de verste værdragene fra sjøen i vest, og kommunen har en blanding av innlandsklima og kystklima. Årstidene har store variasjoner i temperaturene, der sommeren kan være varm, og vinteren kjølig.
I 2018 ble det målt 32,2 °C ved Harstad/Narvik lufthavn, og dette er høyeste målte temperatur i kommunen de siste 20 årene. Laveste målte temperatur i samme periode finner man tilbake i 2010, da lufthavnen målte –24,2 °C. Kommunen har en årlig middeltemperatur i samme periode på 3,9 °C.
Evenes kommune har en gjennomsnittlig årsnedbør på 1065 millimeter.
| 1990 | 1730 |
|---|---|
| 1995 | 1621 |
| 2000 | 1523 |
| 2005 | 1417 |
| 2010 | 1357 |
| 2015 | 1385 |
| 2020 | 1348 |
En stor del av kommunens befolkning er bosatt i området rundt Bogenbukta, i og rundt kommunens to tettsteder Bogen og Liland. Her bor i overkant av 70 prosent av kommunens innbyggere. 53 prosent bor i de to tettstedene (2021). I fylket som helhet er tettstedsandelen til sammenligning 72 prosent. Ellers er det tettest bosetning langs Ofotfjorden, særlig i vest, i Evensmarka øst for flyplassen og langs E10, hovedåren gjennom kommunen, nord for Østervikvatnet i øst.
Folketallet i kommunen har gått betydelig tilbake etter andre verdenskrig, med unntak av et oppsving i 1970-årene i kjølvannet av etableringen av lufthavnen. I 2021 lå folketallet 48 prosent lavere enn i 1946 (2526 innbyggere). I tiårsperioden 2011–2021 var folketallet i Evenes stort sett stabilt, med en reduksjon på 1,4 prosent for hele perioden samlet. Til sammenligning er det en økning på 0,2 prosent i fylket som helhet.
Næringslivet i Evenes var tidligere dominert av jordbruk, men dette har etter hvert gått betydelig tilbake. Jordbruk og de andre primærnæringene omfatter i dag kun 2,8 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2021). Jordbruket dominerer i ytre og midtre del av kommunen og er basert på husdyrhold, særlig storfe og sau.
I kommunen finnes det forekomster av blant annet bly og sink. Ofoten malmfelt (jernmalm) var periodevis i drift etter 1900, men ble endelig nedlagt i 1939. Industrien ligger først og fremst i Bogen, med metallvareindustri som viktigste bransje. Industrien er beskjeden og utgjør kun i overkant av to prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020).
Servicenæringene fikk et oppsving etter at lufthavnen ble åpnet i 1973, og da Forsvaret etablerte en militær flystasjon her. Transportsektoren omfattet åtte prosent av kommunens arbeidsplasser (2020).
Evenes får sitt kraftbehov dekket fra Niingen kraftverk (17 MW i maskininstallasjon og 69,6 GWh i midlere årsproduksjon). Kvitfoss- og Laksåvassdragene, som begge har munning i Bogenbukta, er vernet mot kraftutbygging.
Det samiske senteret Várdobáiki ligger her, og dette inkluderer et friluftsmuseum. Museet fokuserer på den samiske kulturarven, levebrødet og religionen hos de samene som tidligere levde nomadeliv med rein og fjelliv, men som slo seg ned på gårdene i området, og gikk over til fangst og fiske.
I Evenes finner man også en av landets lengste kalksteinsgrotter, «Trollkirka». Den er seks kilometer lang, og består av trange kløfter og dype raviner, og har foss og vannføring.
Etter vedtak om nedleggelse av Andøya flystasjon og etablering/tilflytting av 133. luftving, er Evenes flystasjon blitt kommunens største arbeidsplass. Innen 2025 ventes det at Luftforsvaret har 500 ansatte og 300 vernepliktige tilknyttet flystasjonen. I perioden fram til 2022/2023 pågår det en vesentlig byggeaktivitet ved flystasjonen, som blant annet har ført til at andelen arbeidstakere innen bygg, anlegg, elektro og industri i 2020 utgjorde hele 25 prosent.
På grunn av flyplassen er Evenes en innpendlingskommune. Av arbeidstakerne med arbeid i Evenes er omtrent halvparten bosatt i andre kommuner, hvorav de fleste i nabokommunen Tjeldsund, men også noen i Harstad og Narvik. Innpendling til Evenes har omtrent like stor andel som utpendling, noe som ikke er uvanlig for en kommune som ligger mellom ulike senter, slik som Evenes gjør.
Kong Olavs vei, E10, går gjennom kommunen og forbinder den med E6 og Narvik i øst. Vestover fører E10 ferjefritt via Tjeldsundbrua til Å lengst vest i Lofoten, og fra denne fører riksvei 83 fra Tjeldsundbrua nordover til Harstad. Øst for Bogen fører fylkesvei 829 over fylkesgrensen til Astafjord i Skånland.
Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes ligger i vestre del av kommunen og er en del av stamrutenettet. Hurtigbåtruten mellom Narvik og Svolvær anløper tettstedet Bogen, og her finnes det to dypvannskaier (trafikkaier).
Tettstedet Bogen har samfunnshus og idrettsplass. I Botn nær østsiden av munningen av bukta Bogen ligger Norges Blindeforbunds trenings- og kurssenter.
Evenes hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.
Evenes kommune svarer til soknet Evenes i Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Evenes til Salten fogderi i Nordlands amt.
Evenes kirke innvies
Liland Brygge sto ferdig
Evenes etableres som egen kommune
Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, åpnes
Evenes kystlag etableres, blant annet for å ivareta Liland Brygge
133. luftving ble flyttet til Evenes flystasjon
Kommunen ble opprettet i 1884 ved deling av daværende Ofoten kommune i Evenes og Ankenes. Fra Evenes ble i 1912 et mindre område (291 innbyggere) overført til Trondenes, og i 1925 ble Ballangen på sørsiden av Ofotfjorden med 3255 innbyggere utskilt som egen kommune. Sine nåværende grenser fikk Evenes i 1964, da det ubebodde Ramnes-området på østsiden av Tjeldsundets munning i Ofotfjorden ble overført til Tjeldsund kommune.
Under andre verdenskrig var Bogenbukta ankringsplass for flere tyske krigsskip, deriblant Tirpitz. Den tyske okkupasjonsmakten anla en russisk fangeleir på Bergvikneset like sør for Bogen tettsted.
Liland Brygge er et verneverdig kulturminne fra 1880. Gallogiedde er et samisk friluftsmuseum lokalisert på Myrnes. Várdobáiki samiske senter er ansvarlig for friluftsmuseet. Hvert år, siste helg i juli, arrangeres den samiske festivalen Márkomannu på området.
I den vestlige delen av kommunen ligger Evenes kirke, en korskirke i tre bygget i 1800 i gammel dansk herregårdsstil. Kirkestedet er fra omkring 1250, da Håkon Håkonsson lot bygge den første kirken i Ofoten.
I Bogen finner man Bogen kapell, en langkirke fra 1920. Lavangseidet bedehuskapell (Kvitfors kapell) sin historie går tilbake til 1880. Den lestadianske menigheten satte da opp et forsamlingshus på Moski (Sør-Kvitfors). I 1958 ble huset flyttet og bygd på nytt der det står idag, og ble i 1959 vigslet til kapell.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.