Eyvind Bødtker

Bødtker utdannet seg til farmasøyt og tok apotekereksamen i 1887 med beste karakter. Han fulgte forelesninger i kjemi av Viggo B. Drewsen som var lærer ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1880-årene. Drewsen hadde studert kjemi på universitetet, men dro i 1877 til Wiesbaden hvor han studerte hos den kjente analytikeren Carl Remigius Fresenius, grunnleggeren av Zeitschrift für Analytische Chemie. Han studerte videre i München hos den ikke mindre kjente Adolf von Baeyer hvor han tok doktorgraden i 1881. Han dro etter det til Trondheim som kjemilærer i fem år. Det var i den tiden han inspirerte Bødtker til kjemi og til å følge i hans fotspor.

Bødtker utdannet seg også i analytisk kjemi hos Fresenius hvor han ble privatassistent og senere bestyrer for den landbrukskjemiske avdelingen. Han dro videre til Leipzig hvor han i 1891 tok en doktorgrad i organisk kjemi hos Johannes Wislicenus med avhandlingen Über die Darstellung und Oxydation der Sebacinsäure sowie über einige neue Derivate der Glutarsäure. Han avsluttet oppholdet i Tyskland med et halvt år hos den 27-årige, nyansatte fysikeren Walter Nernst i Göttingen.

Fra 1892 var Bødtker amanuensis hos Thorstein Hallager Hiortdahl. Som den ene av to amanuenser ved avdeling B var det han som hadde den praktiske undervisningen i organisk kjemi. Med stipend utdannet han seg videre i 1895–1897 ved studier i Tyskland og Paris og kom hjem med friske impulser til et laboratorium som synes fra årsberetningene å dømme å ha gått i frø. Oppholdet i Paris fanget ham for fransk åndsliv, og han brukte senere sine sommerferier i Frankrike og særlig da Paris.

Da Hiortdahl gikk av i 1918, ble Bødtker utnevnt til professor, 51 år gammel. Han var eneste søker. Da overtok Heinrich Jacob Goldschmidt permanent som bestyrer av laboratoriet (de to professorene alternerte altså ikke lenger som bestyrer slik de hadde gjort tidligere). Dessuten overtok Bødtker også forelesningene i organisk kjemi for realistene.

Bødtker studerte blant annet benzenhomologers forhold ved oksidasjon, fremstilte mange derivater av benzenhomologer og bestemte deres struktur. Han undersøkte mulighetene av å rense tiofenholdig benzen ved hjelp aluminiumklorid. Videre lyktes det Bødtker å spalte cymen til kumen og toluen ved hjelp av aluminiumklorid. Prosessen fikk praktisk betydning under første verdenskrig, som ny kilde for toluen, som var så hardt tiltrengt for produksjon av sprengstoffer.

Bødtkers forelesninger var formfullendte og eksperimentene velvalgte og vellykkede. Han stilte ganske store krav til sine medarbeidere: den praktiske undervisningen måtte ikke forsømmes, og undervisningen ble holdt på et høyere nivå enn man skulle tro forholdene kunne tillate. Samtidig oppfordret han amanuenser og assistenter til videre studium og vitenskapelig arbeid og ofret tid og krefter for a hjelpe dem.

Bødtker publiserte jevnt, men uten å vekke stor oppmerksomhet. 47 artikler er listet på hans navn i SciFinder, nesten alle med ham som eneforfatter.

Blant Bødtkers elever finner vi blant annet Ellen Gleditsch, Bjarne Samdahl og Ole Mæhle Halse. Bjarne Samdahl ble professor i farmasøytisk kjemi i 1932. Ole Halse var assistent for Bødtker i flere år og tok den tredje doktorgraden i kjemi ved universitet i 1918 (de to første var Haavard Martinsen og Claus Nissen Riiber).

Det var fire søkere da professoratet ble ledig etter Bødtkers uventede død. Endre Qvie Berner overtok professoratet.

• kjemiens historie