FNL

Døde FNL-soldater i mai 1968, under Vietnamkrigen.
Av .
Det ikoniske bildet av Vietcong-soldaten Nguyen Van Lem (kalt Bay Lop) som blir truet med pistol av den sør-vietnamesiske politimannen Nguyen Ngoc Loan. Den amerikanske fotografen Eddie Adams tok bildet. Nguyen Van Lem ble skutt og drept rett etter at bildet ble tatt, 1. februar 1968.
Av /NTB Scanpix.
Vietcong var den kommunistiske delen av FNL. Sør-vietnamesiske soldater med en fanget Vietcong-soldat i 1965.
Av /NTB Scanpix.

FNL, den nasjonale frigjøringsfronten for Sør-Vietnam, var en frontorganisasjon som ble stiftet i 1960 for å lede den politiske og militære kampen mot Ngo Dinh Diems USA-støttede regime i Sør-Vietnam.

Faktaboks

etymologi:
fransk «Nasjonal Frigjøringsfront»
også kjent som:

forkortelse for fransk Front National de Libération Front du Sud Vietnam (Nasjonal frigjøringsfront for Sør-Vietnam)

vietnamesisk Mặt trận Dân tộc giải phóng miền Nam Việt Nam

Formelt var fronten en bredt sammensatt organisasjon, og lederne tilhørte flere ulike politiske grupperinger. I realiteten sto FNL under kommunistisk ledelse og mottok støtte og instrukser fra Nord-Vietnam. Frontens motstandere kalte den for Vietcong (Viet-kommunister).

FNL bygget opp et omfattende organisasjonsapparat, ledet av en sentralkomité, et politbyrå og et presidium. Dens hovedstyrke var en effektivt organisert opprørshær, som mottok omfattende støtte i form av våpen og utstyr fra Nord-Vietnam. Formelt var FNL uavhengig, men den ble styrt av kommunister som fulgte instrukser fra partiledelsen i Nord-Vietnam. FNL kontrollerte etter hvert store deler av den sør-vietnamesiske landsbygda. Den ble støttet av solidaritetsbevegelser som demonstrerte mot den amerikanske krigføringen over store deler av verden. Også i Norge ble det opprettet mange FNL-grupper, og demonstranter gikk med jakkemerker med teksten «Seier for FNL!».

I 1968 led FNL enorme tap i Tet-offensiven og påfølgende offensiver, men fikk økt politisk innflytelse i 1969 da den opprettet en provisorisk revolusjonsregjering i Sør-Vietnam (PRR), som deltok i fredsforhandlinger i Paris sammen med Nord-Vietnam, USA og Sør-Vietnams regjering. Forhandlingene ledet til Paris-avtalen i januar 1973.

Ettersom FNL nå var sterkt svekket militært, var det nord-vietnamesiske hærstyrker som sto for det meste av den militære krigføringen i Sør-Vietnam i årene 1969–1975. FNL deltok likevel aktivt i flere offensiver, ikke minst den seierrike Ho Chi Minh-offensiven, som førte til erobringen av Saigon i april 1975.

Etter Vietnams gjenforening i 1975–1976 forsvant PRR ut av bildet. De ikke-kommunistiske FNL-lederne fikk lite å si i Den sosialistiske republikken Vietnam, skjønt PRRs forhandlingsleder i Paris, Mme Nguyen Thi Binh, ble viseutenriksminister. Som organisasjon ble FNL innrullert i den offisielle masseorganisasjonen Fedrelandsfronten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg