Åpningskonsert
Festspillene setter sitt preg på Bergen by. Bildet viser åpningskonserten på Torgalmenningen fra det 50. festspill i 2002.
Av /Scanpix.
Festpillene i Bergen
Festpillene i Bergens logo

Festspillene i Bergen er en norsk musikk-, teater- og billedkunstfestival. Festivalen ble startet i 1953 og arrangeres hvert år over to uker i mai–juni.

Festspillene er gradvis blitt utvidet til å bestå av om lag 200 arrangementer. Det er konserter, opplesninger, teater, ballett, opera, folkedans, kunstutstillinger og arrangementer for barn. Formålet er å formidle norske og nordiske kunstnere til et bredt publikum og presentere utenlandske kunstnere for et norsk publikum. Hvert år utnevnes en komponist (eventuelt musiker), en forfatter og en billedkunstner som festspillkunstnere.

Edvard Griegs musikk har hatt en sentral plass og hans klaverkonsert i a-moll spilles ved avslutningen hvert år.

Direktør fra 2022 er Lars Petter Hagen. Han avløste danske Anders Beyer, som var direktør 2012–2021, og som 2006–2008 var kunstnerisk rådgiver for festspillene.

Spillesteder

Grieghallen

Grieghallen er en av festspillenes sentrale konsertarenaer.

Grieghallen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Festspillenes arenaer er Grieghallen (som i 1978 avløste Konsertpaleet som konserthus for Bergen), Den Nationale Scene, Håkonshallen, Logen Teater og kirkene. Det er arrangementer utendørs på steder som Torgallmenningen og Festplassen.

Festspillene har også arrangementer i Edvard Griegs hjem Troldhaugen (fra starten i 1953, med den tilbygde Troldsalen fra 1985), Ole Bulls hjem Lysøen (fra 1974) og Harald Sæveruds hjem Siljustøl (fra 1997).

Etableringen

Initiativet ble fremmet i 1950 av sangeren Fanny Elsta. Elsta hadde sunget ved Festspillene i Salzburg og fremhevet denne byens musikk- og teatertradisjon som et forbilde. Bergen hadde tidligere hatt festspill: Edvard Grieg organiserte en musikkfest i Bergen i 1898. I 1931 og 1932 hadde Stein Bugge laget teaterfestival på Bergenhus festning.

Elsta fikk skipsreder Hilmar Reksten og ordfører Nils Handal til å stille seg i spissen for en komité. Kong Haakon 7. ble festspillenes høye beskytter (en rolle som siden ble overtatt av Olav 5. og Harald 5.).

Festspillene ble konstituert som stiftelse i 1951 med representanter for kulturinstitusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester og Den Nationale Scene foruten stat, kommune og næringsliv.

Historikk

Arne Nordheim ved Festspillene i 1968
I 1968 viet festspillene en hel konsert til Arne Nordheims elektroniske musikk. Nordheim ses her med et spesiallaget filtreringsapparat som ble brukt i framføringen av stykket Colorazione.
Av /Trondheim Byarkiv.
Lisens: CC BY SA 2.0
Kronprins Harald besøker festspillene

Kong Harald 5 er festspillenes høye beskytter. Her besøker han åpningen av festspillene, antagelig i 1969.

Kronprins Harald besøker festspillene
Av .

De første festspillene fant sted 1.–15. juni 1953 og bestod av 22 arrangementer. De åpnet med en konsert i Konsertpaleet med Bergen Filharmoniske Orkester under sjefdirigent Carl Garaguly. Blant de utenlandske gjestene var Leopold Stokowski, Yehudi Menuhin og Amadeuskvartetten. Festspillene hadde også en tydelig norsk profil med Kirsten Flagstad, Robert Riefling, Ludvig Holbergs Maskerade med Per Aabel som Henrik, en forestilling på Bergenhus festning om Myllarguten og andre innslag med folkemusikk.

Tradisjonen med å feire Edvard Grieg ble innledet ved denne første festivalen ved at Fanny Elsta og Robert Riefling ga formiddagskonserter med romanser på Troldhaugen. Avslutningen falt på Griegs 110-årsdag og hadde blant annet hans klaverkonsert i a-moll på programmet.

I de neste årene ble Festspillene lagt merke til internasjonalt, med berømte musikkgjester som Jussi Björling, Elisabeth Schwarzkopf, David Ojstrakh, Eugene Ormandy og Thomas Beecham. Forestillingen Dans ropte fela i 1957, med norsk folkemusikk og i Barthold Halles regi, reiste på vellykket USA-turné.

I 1960- og 1970-årene vokste Festspillene, og programmet fikk større bredde. Festspillene i 1965 åpnet med Berlinfilharmonien og Herbert von Karajan. I 1966 gjestet Ravi Shankar, og Det Norske Teatret kom med hele sitt ensemble og to oppsetninger. Karlheinz Stockhausen hadde egen konsert i 1967. Festspillene i 1968 presenterte Arne Nordheims elektroniske verker.

Jazz kom på spilleplanen, blant annet med Karin Krog og hennes trio i 1967, Oscar Peterson i 1973 og Jan Garbarek i 1976.

Under Festspillene i 1981 fikk Griegs etterlatte symfoni, som han selv ikke ønsket oppført, sin første oppførelse i Norge etter mye diskusjon. I 1986 var den 89 år gamle Harald Sæverud festspillkomponist. I 2023 var Anne-Marie Ørbeck festspillkomponist med blant annet fremførelse av hennes symfoni.

Flere større verker er blitt bestilt til Festspillene, som Geirr Tveitts opera Jeppe, Alfred Jansons ballett Mot solen og Allan Petterssons 13. symfoni. Lasse Thoresen har uroppført flere verker. Jon Fosse har skrevet en serie med skuespill til Festspillene, blant annet Hav i 2014. Mange nordiske kunstnere har gjestet Festspillene, fra 2006 under tittelen Nordiske impulser.

Festspillene hadde status som såkalt knutepunktfestival fra denne ordningen ble innført i 2005 til den ble avviklet i 2015.

Festspillene har en sterk tradisjon med publikumstreff og forelesninger som ledsagelse til konserter og teateroppsetninger.

Festspilldirektører

År Navn
1951–1956 Frank Meidell Falch
1957–1966 Gunnar Arne Jensen
1967–1972 Åsmund Oftedal
1973–1976 Sven Henning
1977–1980 Sverre Bergh
1981–1985 Knut Thomassen
1986–1988 Daniel Bohr
1988–1989 Birgitte Alleen
1989–1993 Lorenz Reitan
1994 Ole Wiggo Bang
1995 Lorenz Reitan
1996–2004 Bergljót Jónsdóttir
2004–2005 Erling Dahl jr.
2005–2012 Per Boye Hansen
2012–2021 Anders Beyer
2022– Lars Petter Hagen

Solister i Griegs a-mollkonsert

År Navn
1953 Robert Riefling
1954 Ivar Johnsen
1955 ikke fremført
1956 Grant Johannesen
1957 Kjell Bækkelund
1958 Ivar Johnsen
1959 Robert Riefling
1960 Hans Richter-Haaser
1961 Grant Johannesen
1962 Liv Glaser
1963 Robert Riefling
1964 Benny Dahl-Hansen
1965 Grant Johannesen
1966 Gina Bachauer
1967 Jan Henrik Kayser
1968 Svjatoslav Richter
1969 Eva Knardahl
1970 Vladimir Ashkenazy
1971 Jens Harald Bratlie
1972 Radu Lupu
1973 Håkon Austbø
1974 Robert Riefling
1975 Einar Steen-Nøkleberg
1976 Staffan Scheja
1977 Jorunn Marie Bratlie
1978 Emil Gilels
1979 Geir Henning Braaten
1980 Einar Henning Smebye
1981 Karl Engel
1982 András Schiff
1983 Cécile Ousset
1984 Eva Knardahl
1985 Bruno Leonardo Gelber
1986 Roland Pöntinen
1987 Bella Davidovich
1988 Leif Ove Andsnes
1989 Mark Seltzer
1990 Ljubov Timofejeva
1991 John Kimura Parker
1992 Mikhail Rudy
1993 Leif Ove Andsnes
1994 Lilya Zilberstein
1995 Lars Vogt
1996 Håvard Gimse
1997 Jean-Yves Thibaudet
1998 Nils Mortensen
1999 Noriko Ogawa
2000 Peter Jablonski
2001 Nikolaj Luganskij
2002 Leif Ove Andsnes
2003 Håkon Austbø
2004 Gunilla Süssmann
2005 Anti Siirala
2006 Rian de Waal
2007 pianolainnspilling med Percy Grainger
2008 Sigurd Slåttebrekk
2009 Juho Pohjonen
2010 Gabriela Montero
2011 ikke fremført
2012 Christian Ihle Hadland
2013 Marianna Shirinyan
2014 Simon Trpceski
2015 Ronald Brautigam
2016 Benjamin Grosvenor
2017 Joachim Carr
2018 Ah Ruem Ahn
2019 Charlie Albright
2020 Vikingur Ólafsson
2021 Håvard Gimse
2022 Paul Lewis
2023 Alice Sara Ott

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Levin, Mona: «Festspillene som kulturell møteplass» i Jangaard, Monica, red.: Bergen og Troldhaugen, 2003, 114–28.
  • Pedersen, Morten Eide: «Den nystemte : nye strenger vs. gammelt spill» i Årbok for norsk samtidsmusikk 1, 1996.
  • Storaas, Reidar: Fest og spill i 35 år, 1987, Finn boken i Oria.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg