Etter ouverturen følger «No 1. Kor». Her venter kvinnene mennene sin tilbakekomst fra et slag. Mennene er på vei hjem med beskjed om at de vant, og når de kommer hjem synger alle sammen og hyller kong Magnus. Her møter vi også Tora, og hun uttrykker sine følelser for Agmund og venter spent på ham. Folket feirer, dikker og hyller igjen kongen sin, som kjempet så tappert. I «No 2. Qvartett» blir det klart at Agmund ikke er den eneste som er interessert i Tora, for Giffard frir til henne. Tora sier nei, og aksepterer Agmunds frieri. Videre i denne kvartetten gjør både Tora, Agmund og Gisle narr av den hovne Giffard. Skalden Gisle gjenforteller i «No 3. Vise» hva som skjedde under slaget, og hyller kongen på samme tid.
På grunn av den manglende librettoen vet vi ikke med sikkerhet hva som blir sagt mellom «No 3. Vise» og «No 4. Recitativ, arie og Duet». Mellom disse to har Margrethe gjort sin første opptreden i operaen. Margrete har blitt tatt til fange av nordmennene. I «No 4. Recitativ, arie og Duet» møter hun kong Magnus for første gang. De går begge under andre navn for å skjule sin identitet. Magnus kaller seg Agmund, Margrethe kaller seg Maria. Ridder Giffard vet hvem Margrete er, da han i en tid var ved hoffet til den svenske kongen. Han går med på å hjelpe Margrete med å flykte.
Før flukten er Margrete og Tora sammen, og Margrete forteller om det hun tenker på. I «No 5. Sang» synger hun om Magnus, han som bor i hennes hjerte og sinn, som er i hennes tanke konstant, og som gjør henne ulykkelig fordi de måtte skilles. Mens Tora og Margrete snakker om sine utkårede, tror de at de er forelsket i samme mann, begge heter jo Agmund! Tora blir fortvilet da hun tror at Agmund har vært utro. Nå blir ett av sideplottene introdusert. Noen har nemlig overhørt Giffard snakke med to bueskyttere, og vil ha dem til å drepe Agmund. Grunnen er at Giffard vil rydde Agmund av veien slik at han kan få Tora for seg selv. Når tror Margrete hennes Agmund, kongen, er i livsfare. I «No 6. Recitativ og Duet» ber Margrete til Gud om at Agmund må frelses og holdes trygg. Magnus innser at han elsker Margrete og vil gifte seg med henne, men hun forteller om planen hennes om å flykte og at han må være forsiktig. Etter å ha sunget om sine følelser for hverandre sier de farvel.
Margrete og Giffard skal flyte om natten, og Tora blir med. Når Agmund ikke lenger er tro mot henne har hun ingen grunn til å bli. Dette blir uttrykt i «No 7. Finale». Når Magnus finner ut at de har dratt blir han sint, og tror at Margrete ikke elsket ham likevel. Fra båten Giffard, Tora og Margrete er på hører de Margrete rope farvel til Agmund. Agmund, som er ved kongens side tror dette var Toras stemme, men kongen vet at denne avskjeden var ment for ham. Dagen etter skal de møte kong Inge på tinget, og alvoret senker seg. Solen har gått ned og Magnus sine undersåtter ber til Gud om at Magnus må få visdom og råd på tinget.
Når andre akt begynner blir Magrete, Tora og Giffard ønsket velkommen til svenskenes leir. Margrete blir gjenforent med sin far, og svenskene synger om at solen stiger over en ny dag som vil bringe fred i Nordens riker, i dag skal kongene møtes på tinget. Margrete klarer ikke glemme Magnus. Tora klarer heller ikke slutte å tenke på Agmund, og i «No 9. Sang» forteller hun dette til Margrete. Forviklingene blir omsider oppklart, da de skjønner at Margrete sin Agmund og Tora sin Agmund har forskjellig hårfarge, og at de da elsker to forskjellige menn. I «No 10. Duet» synger Tora om hennes håp om å bli gjenforent med Agmund, og det samme gjør Margrete, som innser at mannen som elsker henne faktisk er den norske kongen.
Giffard bruker anledningen i leiren til å hylle sin egen prestasjon med å få Margrete hjem igjen. I «No 11. Vise» synger han om seg selv og hans kvaliteter, og fremhever hvor stor suksess han har med damene. Akkurat hva som skjer mellom dette nummeret og det neste er uklart, siden en fullstendig libretto ikke er funnet. Vi vet at andre karakterer kommer tilbake, da det neste nummeret, «No 12. Vise» er et kvad som blir sunget av Gisle, for kong Magnus. I «No 13. Kvintet» møter Magnus, Gisle og Agmund, Margrete og Tora igjen. Agmund og Tora er glade for å se hverandre igjen. Magnus spør Margrete, som fortsatt bruker dekknavnet Maria, om hvorfor hun dro, noe Margrete ikke svarer på. Magnus uttrykker da sin kjærlighet for henne og lover henne hans troskap. Margrete sier at hun vil være sammen med ham, men at hennes plikt holder henne tilbake. De sier igjen farvel.
I det nest siste nummeret i operaen, «No 14. Kor», synger svenske, danske og norske krigere om at kongene deres skal møtes på tinget for å skape fred i de nordiske landene. De er brødre som stammer fra den samme roten, og de bør stå sammen. De er håpefulle, men i starten av «No 15. Finale» vil ikke Magnus gå med på en fredsavtale som innebærer å gifte seg med en svensk prinsesse. Han vet ikke at denne svenske prinsessen er Margrete. Han endrer etter hvert mening og vil skape fred for hans elskede Maria (Margrete). Han er opprørt siden han ikke kan treffe henne mer, for hans egen lykke kan ikke forenes med Nordens vel. Tora gjør en dramatisk entré og forteller at noen har skutt med pil etter Agmund, og at han er uskadd, men har dratt etter gjerningsmennene. Giffard skal ta med seg de norske krigerne og dra etter dem. Nå kommer Margrete til kongen og får henne til å lytte til ham. Overrasket og glad over å se henne, innser han at hun er svenskekongens datter og at han kan få både henne og freden. De uttrykker igjen sine følelser for hverandre, og freden er et faktum. Magnus kaller Margrete «Fredkulla», og sammen med folkemassen ber de Gud signe ekteskapet deres og freden i Norden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.