Germaine de Staël

Germaine de Staëls døpenavn var Anne-Louise-Germaine Necker. Hun ble født i Paris av sveitsiske velstående foreldre. Faren, Jacques Necker, var en rik bankmann og finansminister under kong Ludvig 16. Moren, Suzanne Necker (født Curchod), holdt en populær salong – et møtested for mondene diskusjoner om litteratur og politikk – som hadde som hovedhensikt å fremme ektemannens karriere. Som barn var Germaine ofte til stede i morens salong. Her møtte og underholdt hun fra ung alder av deler av Frankrikes kulturelle og politiske elite. Hennes intellektuelle nysgjerrighet og alvorlige konversasjoner både moret og imponerte gjestene.

I 1786 inngikk hun et fornuftsekteskap med den svenske ambassadøren i Paris, baron Erik Magnus Staël von Holstein. Paret ble separert i 1800, og i april 1802 ble en rettslig formuesoppdeling gjort av en notar. Staël von Holstein døde kort tid senere samme år av sykdom.

Germaine de Staël begynte tidlig å skrive. Hun hadde allerede skrevet en komedie, Sophie, samt tre noveller, Mirza, Adélaïde et Théodore og Histoire de Pauline, da hun i 1788 ga ut Lettres sur les écrits et le caractère de Jean-Jacques Rousseau («Brev om Jean-Jacques Rousseaus skrifter og karakter»), der hun gir uttrykk for sin dype beundring for den kjente forfatteren og opplysningsfilosofen.

I 1790 fikk hun utgitt Sophie og tragedien Jane Gray. Fra 1795 til 1800 forfattet hun to viktige filosofiske verk: først De l’influence des passions sur le bonheur des individus et des nations («Om lidenskapenes innflytelse på individenes og nasjonenes lykke» – utgitt i 1796), og deretter De la littérature considérée dans ses rapports avec les institutions sociales («Om litteraturen betraktet i dens sammenheng med samfunnsinstitusjonene» – utgitt i 1800). Sistnevnte anses fremdeles i dag for å være en særdeles viktig litteraturhistorisk studie, og skapte stor debatt i samtiden.

I 1802 fikk De Staël sitt skjønnlitterære gjennombrudd med brevromanen Delphine, en kjærlighetshistorie med tragisk utfall, som utforsker grensene for kvinners frihet i det aristokratiske samfunnet. Her kritiserer hun ekteskapets uoppløselighet og går til kraftige angrep på pavekirken. I 1807 kom Corinne ou l’Italie, en av de første romantiske romanene i Frankrike. Bokenble en umiddelbar suksess. Her møter vi den vakre og selvstendige poeten Corinne, som utvikler et forhold til den skotske adelsmannen Oswald, Lord Nevil. Kvinnens situasjon og muligheter i samtiden er sentrale temaer i boken, men den tar også opp emner som europeisk politikk og nasjonal identitet.

De l'Allemagne («Om Tyskland») fra 1810 er hva vi i dag kanskje ville kalle en sakprosabok om tyske – og franske – kulturelle forhold. Med denne boken ville hun fremme forståelsen av tysk kultur, og introduserte også den tyske romantiske diktningen i Frankrike. Den franske utgaven på 10 000 eksemplarer ble etter hvert beslaglagt og ødelagt etter ordre fra Napoleon Bonaparte.

De Staël og hennes familie spilte viktige roller i Den franske revolusjon. Under skrekkveldet i Paris i 1793 ble imidlertid livet så utrygt at hun reiste til familiens residens i Coppet i Sveits. Hun reiste ganske raskt tilbake til Paris igjen, og vekslet de neste årene mellom å bo i den franske hovedstaden og på landstedet i Sveits.

Etter at Napoleon Bonaparte kom til makten i 1799, ble det imidlertid mer og mer vanskelig for henne å uttrykke seg fritt i hjemlandet. Bonaparte hadde liten toleranse for politisk og åndelig frihet, og etter utgivelsen av Delphine i 1802, ble De Staël utvist fra Paris.

De neste årene var hun enten på reise, mye i Tyskland, eller hun oppholdt seg i Coppet. Her startet hun en salong som gjennom mange år ble en møteplass for ledende intellektuelle fra hele Vest-Europa, den såkalte Coppet-gruppen. En selvskreven deltaker her var hennes elsker, forfatteren og politikeren Benjamin Constant, som også priste republikken og fremskrittsideen.

I 1811, 45 år gammel, giftet hun seg i all hemmelighet med John Rocca, en sveitsisk- italiensk offiser som var halvparten så gammel som henne. Etter Napoleons endelige fall i 1815, dro de to tilbake til Paris, der De Staël døde av sykdom den 14. juli 1817, kort tid før Rocca.

• Lettres sur les écrits et le caractère de Jean-Jacques Rousseau (1788)
• De l’influence des passions sur le bonheur des individus et des nations (1796)
• De la littérature considérée dans ses rapports avec les institutions sociales (1800)
• Delphine (1802)
• Corinne ou l’Italie (1807)
• De l'Allemagne (1810)
• Considérations sur les principaux événements de la Révolution française (1817)
• Dix années d'exil (1821, utgitt posthumt)

• Frankrikes litteratur

• Manuskripter av de Staël, fra Project Gutenberg.
• The Great de Staël, artikkel fra The New York Review of Books.

• Tønnesson, Kåre (2007): Madame de Staël: en høyst uvanlig kvinne