Grazia Deledda

Da hun var 17 år gammel, hadde hun allerede skrevet to noveller og én roman. I 1895 kom romanen Anime oneste, som ble en stor suksess. Hovedverket Elias Portolu kom i 1903, og Canne al vento i 1913 (norsk oversettelse Siv som svaier i vinden, 1927).

I alle hennes beste bøker er handlingen lagt til Sardinia. Hun skildrer livet slik det leves på landsbygda av overtroiske og enkle mennesker, med innestengte lidenskaper som plutselig eksploderer i voldshandlinger. Religionen er en blanding av panteisme og animisme, og kirkebønnen blir nærmest en besvergelse mot de onde ånders innflytelse. Anger og soning er et tilbakevendende motiv hos Deledda. Landskapsskildringen trer inn for å understreke skildringen av menneskene.

Litteraturkritikere har forsøkt å plassere Deledda innenfor en eller annen -isme. Nærmest sannheten kommer kanskje karakteristikken «magisk realisme».

Flere av hennes over 30 bøker er oversatt til norsk, blant annet: Cenere (1904, Aske, 1925), Nostalgie (1905, Hjemve, 1929), Il segreto dell'uomo solitario (1921, Den ensomme manns hemmelighet, 1925), La fuga in Egitto (1925, Flukten til Egypten, 1927) og La via del male (1901, På onde veier, 1928).

• Italias litteratur

• Nobelstiftelsens nettsider om Grazia Deledda