Gulating

Tusenårstaden Gulatinget på Flolid i Gulen. Dette kan ha vært tingstedet for Gulatinget. I 2003 ble tingveggen, et monument bestående av 22 høye granittplater, reist til minne om Gulating. Monumentet er utformet av billedhugger Bård Breivik.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Gulatingsloven var lovsamlingen som gjaldt for Gulating.
Av /Handbok i norrøn filologi.

Gulatinget var i vikingtiden og middelalderen et felles rettssted (lagting) for de vestafjelske fylker i Norge. De andre lagtingene var Borgarting, Eidsivating og Frostating.

Faktaboks

uttale:
gˈulating

Navnet Gulating brukes i dag om lagdømmet for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane; Gulating lagmannsrett.

Alder

Gulatinget ble opprinnelig holdt i Gulen sogn like sør for Sognefjordens munning. Tingets oppgave var å avsi dommer i forelagte saker og stadfeste nye rettsregler, kalt «nymæle». Gulatinget ble trolig opprettet før år 930. Dette fordi Are Frodes Íslendingabók forteller at den islandske Ulvljotsloven på omtrent samme tid ble skapt etter mønster av Gulatingsloven.

Geografisk inndeling

Visstnok var Gulatinget opprinnelig felles tingsted for midtre del av Vestlandet, de tre fylkene Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, noe som forutsettes i Egil Skallagrimssons saga. For øvrig passer det også med Gulens beliggenhet omtrent i det geografiske sentrum av disse fylkene.

Gulatinget kan ha vært et «allting» hvor alle frie bønder kunne møte. Ifølge Snorre og andre sagakilder var det Håkon den gode (ca. 950–960) som «satte» Gulatingsloven, noe som kan innebære at rettsområdet på hans tid ble reorganisert og utvidet. På 1100-tallet omfattet rettsområdet foruten de tre nevnte fylkene også Sunnmørafylki (Sunnmøre), Rygjafylki (Rogaland) og Egðafylki (Vest- og Aust-Agder), og senere også Valdres og Hallingdal.

Organisering

Etter utvidelsene var Gulating et representasjonsting. Fylkene var inndelt i fjerdinger, hver med sitt ting, og fjerdingene var igjen inndelt i skipreider. Etter Gulatingslovens «Olavstekst» (etter Olav den hellige, eldre enn 1163) møtte ca. 400 bonderepresentanter (nemndemenn) hvert år på Gulating, i tillegg til kongelige ombudsmenn og sogneprestene. Etter Gulatingslovens «Magnus-tekst» (etter Magnus Erlingsson, yngre enn 1163) var tallet på nemndemennene 248, og i Magnus Lagabøtes landslov (som ble vedtatt i årene 1274-76) er tallet 148. Nemndemennene skulle ha godtgjørelse fra sine distrikter i form av naturalia og penger.

Lagmannen hadde en fremtredende stilling på tinget og i den eldste tiden var han visstnok en lovkyndig bonderepresentant. Fra 1100-tallet var lagmannen en kongelig ombudsmann, som etter hvert fikk den faktiske domsmyndighet, dels alene og dels sammen med et mindre antall lagrettemenn. Dette gjorde i stigende grad den brede bonderepresentasjon overflødig.

Gulating til Bergen

Gulatinget ble etterhvert flyttet til Bergen, kanskje allerede før 1300. I Christian 4s Norske lov av 1604 er navnet Gulating erstattet med Bergen lagting. I 1797 ble Bergen lagdømme opphevet sammen med de andre lagdømmene i landet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg