Faktaboks

Gunnar Aasland
Født
15. april 1936, Oslo
Portrett av Gunnar Aasland
Gunnar Aasland regnes blant Norges fremste rettsanalytikere. Han var dommer i Høyesterett i 27 år fra 1979 til 2006.

Gunnar Aasland er en norsk jurist som var høyesterettsdommer fra 1979 til 2006. Han var – både som dommer, advokat, utreder og juridisk forfatter – en høyt respektert jurist og blant de aller fremste rettsanalytikere i Norge.

Gunnar Aasland ble født 15. april 1936 i Bærum. Han tok juridisk embetseksamen med glitrende resultat i 1961. Han var dommerfullmektig ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett fra 1962 til 1963.

Fra 1963 til 1967 var Aasland universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet særlig med sivilprosessuelle problemstillinger. Flere av hans sentrale arbeider, som har dannet grunnlag for senere diskusjon og forskning, har vært viktige rettsvitenskapelige bidrag. Her kan særlig nevnes artikkelen «Søksmålsbetingelsene i tvistemålsloven §§ 53 og 54» i Jussens Venner for 1967. I Høyesteretts jubileumsskrift fra 2015 – Lov Sannhet Rett – har Gunnar Aasland oppsummert og videreført analysene i rettspraksis og juridisk teori om dette sentrale temaet.

Gunnar Aasland var advokat ved Regjeringsadvokatembetet fra 1967 til 1968 og fra 1972 til 1979. I perioden 1969 til 1972 var han advokat i Nordisk Skipsrederforening. Han ble høyesterettsadvokat i 1970. Hans siste prøvesak var den såkalte Strandlovsaken som Høyesterett behandlet i plenum. Den gjaldt krav om erstatning mot staten fra en grunneier på grunn av byggeforbudet i den midlertidige strandloven. Høyesterett fulgte i sin dom Gunnar Aaslands opplegg og argumentasjon på vegne av staten og ga en bred og prinsipiell dom, som betraktes som en søyle i norsk reguleringsrett og som har vært retningsgivende for senere rettspraksis om erstatning for rådighetsinnskrenkninger.

I 1979 ble Gunnar Aasland utnevnt til dommer i Høyesterett. Dette embetet hadde han i 27 år. Han var i mange år jevnlig rettens administrator og var i fem år eldste dommer i ansiennitet etter justitiarius. I Høyesterett hadde han stor innflytelse gjennom sin faglige styrke. Han var førstvoterende og talsmann for domstolen i en rekke viktige saker. Minst like viktig har vært hans vektige og treffende bidrag i rådslagninger og domskonferanser, og da særlig i de mange saker der han var rettsformann. Selv om dommernes vota i Høyesterett er personlige vota, er dommene i utpreget grad et resultat av et «teamarbeid». I dette arbeidet spilte Gunnar Aasland alltid en sentral rolle.

Gunnar Aasland var fra 1990 til 1992 et viktig medlem av det såkalte «To-instansutvalget», hvor advokat Erik Keiserud var formann. Utvalget fremla forslag til det som har vært omtalt som den største straffeprosessuelle reform i Norge i det 20. århundre. Det foreslo blant annet at skyldspørsmålet i mer alvorlige straffesaker kunne prøves i to instanser, noe som innebar en vesentlig styrking av rettssikkerheten. Gunnar Aasland hadde i en periode permisjon fra Høyesterett for å arbeide med utvalgets utredning på heltid, og han satte på mange punkter sitt preg på denne.

Gunnar Aasland var formann i Forurensningserstatningsutvalget fra 1979 til 1982. I tillegg til å utrede de spesielle erstatningsrettslige problemstillinger som reiser seg på dette området, inneholder utredningen grundige analyser av generelle erstatningsrettslige spørsmål. Han var også formann i den granskingskommisjon som gjennomgikk utøvelsen av norsk selfangst i årene 1982 til 1988. Aasland var fra 1986 til 1989 formann i kontrollutvalget for avlytting i narkotikasaker.

For å markere Gunnar Aaslands posisjon i Høyesterett avholdt Høyesterett et seminar da han fratrådte som dommer. Aasland og tre av hans daværende kolleger holdt foredrag om temaer der hans arbeider har vært særlig viktige for rettsutviklingen. Foredragene ble utgitt som et eget hefte i tidsskriftet Lov og Rett.

I 2006 ble Gunnar Aasland kommandør med stjerne av Sankt Olavs orden.

Tre utvalgte artikler av Gunnar Aasland

Gunnar Aasland (2015) «Rettslig interesse – et område for domstolskapt rett», publisert i Lov Sannhet Rett, Norges Høyesterett 200 år, side 446 – 477.

Gunnar Aasland (2000) «Noen betraktninger om rettskildespørsmål i Høyesteretts praksis». I Jussens Venner 2000, side 157-179.

Gunnar Aasland (2007) «Noen synspunkter på Høyesteretts bruk av rettslitteraturen». I Tidsskrift for rettsvitenskap 2007.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Tore Schei (2006) «Gunnar Aasland» I Lov og Rett Hefte nr. 7 for 2006, side 387.

Gunnar Aasland (2006) «Argumentasjonsmønsteret i nyere høyesterettsparaksis». I Lov og Rett Hefte nr. 7 for 2006.

Steinar Tjomsland (2006) «Erstatning for rådighetsinnskrenkninger 36 år etter strandlovdommen. Noen strøtanker». I Lov og Rett Hefte nr. 7 for 2006, side 397.

Jens Edvin Skoghøy (2006) «Kravene til søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon etter tvisteloven – noen grunnleggende spørsmål». I Lov og Rett Hefte nr. 7 for 2006, side 407.

Magnus Matningsdal: Høyesterett som straffedomstol etter to-instansreformen. I Lov og Rett Hefte nr. 7 for 2006, side 429.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg