Gustav Hedenvind-Eriksson var en svensk forfatter og en av pionerene innenfor svensk arbeiderdiktning. Han har hatt stor betydning for den yngre proletardiktning.
Hedenvind-Eriksson debuterte i 1910 med en sosial agitasjonsroman med motiv fra Norrland, Ur en fallen skog. I Branden (1911) står også bonden i sentrum, mens Vid Eli vågor (1914) skildrer rallare og anleggsarbeidere. Under inntrykket av den første verdenskrig vek hans realistiske fortellerstil plassen for en pessimistisk og dunkel, symbolrik prosa i romanene Tiden och – en natt (1918), En dröm i seklets natt (1919), Järnets gåta (1921) og Orions bälte (1924), der skjebnetemaet ofte er forbundet med et historisk, krønikelignende perspektiv.
Den rike produksjonen som fulgte samlet seg i forskjellige serier. Romanene De förskingrades arv (1926), Det bevingade hjulet (1928) og På friköpt jord (1930) skildrer rallarlivet, og er en hyllest til arbeidet og dets fellesskap. I fire romaner fra perioden 1950–52 beskrev han veksten og utviklingen innen skogindustrien. En tredje serie, som ble innledet i 1941 med Jämtländska sagor, ble avsluttet i 1959 med et fjerde bind fortellinger og legender, Gismus Jägares saga. Bøkene Med rallarkärra mot dikten (1944) og Med dikten mot befrielse (1955) har selvbiografisk tilsnitt. Hedenvind-Erikssons forfatterskap avspeiler sammenstøtet mellom bondeliv og industrialisme, og også mellom kollektivisme og individualisme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.