Fredriksten festning av . Begrenset gjenbruk

Halden

Faktaboks

landareal:
595 km²
innbyggertall:
31 177
administrasjonssenter:
Halden
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
innbyggernavn:
haldenser
målform:
bokmål
kommunenummer:
3001 (fra 01.01.2020, tidligere 0101)
høyeste fjell:
Geiteryggen (259 moh.)

Kommunevåpen

Halden. Kart over sentrum. 1) Rådhus. 2) Immanuels kirke. 3) Jernbanestasjon. 4) Busstasjon. 5) Fredrikshalds Teater/Haldens historiske samlinger. 6) Stiftelsen Østfoldforskning. 7) Svømmehall. 8) Institutt for energiteknikk/avdelinger ved Høgskolen i Østfold. 9) Rødsberget. 10). Mølbrygge. 11) Haldens Minders Museum. 12) Golfbane.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Søndre del av byen Halden med Fredriksten festning i bakgrunnen. Midt i nedre del av bildet sees Immanuels kirke, mens bybroen skimtes nederst til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Immanuelskirken
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Halden, kommune i Viken fylke, ved munningen av Tista i Iddefjorden. Halden ble opprettet som bykommune i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Kommunen fikk mindre byutvidelser i Berg (med overført befolkning): i 1909 (55), i 1936 (218) og i 1950 (277). Halden ble 1967 slått sammen med de tidligere kommunene Idd (7213) og Berg (9637), og kommunen fikk året etter én gård med åtte innbyggere overført fra Skjeberg.

Halden grenser til Sverige i sørvest, sør og sørøst, til Aremark i øst, Rakkestad i nord og Sarpsborg i vest. Tettstedet Halden ligger langs Tista fra Iddefjorden til Tistedal ved Femsjøen, og med bysenteret omkring munningen av Tista.

Natur

Berggrunnen er i hele kommunen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden sør for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–sørøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag. Ellers sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.

Det store raet går gjennom kommunen fra nordvest til sørøst og er særlig tydelig i Rokke nordvest. Lenger sør demmer raet opp flere store sjøer, blant annet Femsjøen. Tista (nedenfor Femsjøen) og Steinselva (ovenfor Femsjøen) danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til botnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, som kommer fra Norge, men har deler av sitt løp i Sverige. I øst og sør store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sørøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.

Bosetning

Til tross industriutviklingen og tre mindre byutvidelser i første halvdel av 1900-tallet, hadde Halden kommune på grunn av trange bygrenser og stor utflytting fra bykjernen til Berg og Idd færre innbyggere like før sammenslåingen i 1967 enn den hadde omkring 1900.

Omkring 81 prosent av Halden kommunes innbyggere finner en i den sammenhengende, bymessige bebyggelsen omkring bysenteret (tettstedet Halden; 2019). Haldens to andre tettsteder er Sponvika ved Iddefjordens munning og Isebakke ved fjorden noe lenger inne. Disse hadde 2019 henholdsvis 513 og 863 innbyggere. I alt bodde 87 prosent av kommunens befolkning 2019 i tettsteder mot 86 prosent i Østfold som helhet.

Haldens befolkning viste etter de nåværende grenser en vekst fra knapt 7700 i 1801 til 22 150 i 1900, men stagnerte så frem til slutten av 1940-årene. Ennå i 1946 var folketallet bare 22 550, men vokste med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig frem til midten av 1970-årene da veksten ble avløst av stagnasjon/tilbakegang frem til først i 1990-årene. Siden har kommunen igjen hatt vekst i folketallet, i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig, mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Bybeskrivelse

Halden sett vestover fra Fredriksten festning. Bak til venstre ses Iddefjorden med Sverige på sørsiden.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bykjernen ligger på begge sider av Tista, som deler byen i nordsiden og sørsiden. De to delene av byen er forbundet med tre broer, to i sentrum og én i Tistedalen. Bebyggelsen brer seg utover ved munningen av Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedalen som ligger tre–fire kilometer fra bysenteret. På sørsiden ligger den opprinnelige byen (Empirebyen) med til dels gammel og godt bevart bebyggelse, blant annet Toldboden. Her er også havnen, jernbane- og busstasjon og byens torg. Nordsiden har flere villastrøk. Gjennom begge bydeler går hovedgaten, Storgata, med de viktigste bygninger, forretningsstrøk, byens park med mer.

Næringsliv

Havnen med fredede sjøbuer på Lektebrygga.
.

Industri er etter offentlig administrasjon og tjenesteyting den største næringen i Halden med 20 prosent av de ansatte ved byens arbeidsplasser, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019).

Skotøy- og porteføljeindustrien, likeledes tekstilindustrien var tidligere betydelige industribransjer i Halden, men de aller fleste av bedriftene i disse bransjene har måttet innskrenke eller nedlegge produksjonen etter 1960-årene. Byens eldste industribedrift var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, etablert i 1813; den ble nedlagt i 1971.

Det har siden 1970-tallet vært betydelig industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene. Det har vært stor satsing innen treforedling, elektroteknisk industri, Institutt for energiteknikk (IT-elektronikk) og farmasøytisk industri. Ny industri og annen næringsvirksomhet ligger for en vesentlig del på Sørlifeltet vest for bysenteret og i Tistedalen.

De tre klart viktigste industribransjene i dag er verkstedsindustri (særlig elektroteknisk og elektronisk industri med blant annet Nexans Norway, en av verdens ledende kabelprodusenter), kjemisk/farmasøytisk industri (blant annet Fresenius Kabi Norge AS) og treforedling (blant annet Norske Skog Saugbrugs AS). Disse tre bransjene har henholdsvis 46, 24 og 22 prosent av arbeidsplassene i industrien i Halden (2019).

Halden er er en liten kraftkommune, med en samlet maskininstallasjon i 2019 på 30,4 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på i alt 157 gigawattimer (GWh) fordelt på tre kraftverk, alle i Haldenvassdraget. Kraftverket med høyest årlig midlere årsproduksjon er Tistedalsfoss kraftverk (108 GWh), i drift fra 1955).

I Månefjellet nordøst for bysenteret ligger Haldenreaktoren. Havnen er viktig for industrien i byen, særlig for import av trevirke og eksport av papir.

I Halden kommer dagsavisen Halden Arbeiderblad ut.

Samferdsel

Halden har jernbaneforbindelse med Oslo og utlandet over Kornsjø (Østfoldbanen). E6 (Oslo–Göteborg) går over Svinesund, noe vest for bysenteret. Riksvei 204 tar av fra E6 og går Halden sentrum. Herfra går Fv.21 videre langs Haldenvassdraget østover og deretter nordover langs grensen til Rv.2 på Skotterud.

I tillegg til E6 fører fire fylkesveier fra Halden og over grensen til Sverige: fylkesvei 220 til Holtet med forbindelse sørover til Hällevadsholm på E6, fylkesvei 884 over Kornsjø i sørøst, fylkesvei 106 over Allingmo i øst og fylkesvei 102 over Tyslingmoen til Strömstad i sørvest. Fylkesvei 220 går gjennom bysenteret og nordover til Rakkestad og Lillestrøm.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Halden har fylkets største skole- og forskningsmiljø. Her er flere videregående skoler, samt Stiftelsen Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold. Høgskolen gir blant annet lærer- og sykepleierutdanning og utdanningstilbud i informasjonsteknologi, økonomi, språk og samfunnsfag. I Halden ligger Haldenklinikken – Sykehus Østfold.

Halden hører til Øst politidistrikt, Halden tingrett og Borgarting lagsmannrett. Halden kommune tilsvarer de sju soknene Asak, Berg, Enningdalen, Halden, Idd, Rokke og Tistedalen i Søndre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Halden er del av Halden næringsregion sammen med Aremark.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Halden til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Halden

For statistiske formål er Halden kommune er inndelt i åtte delområder med til sammen 44 grunnkretser:

  • Halden vest: Båstadlund, Låby, Stangeløkka, Refne/Banken, Remmen, Refne, Brekkerød, Karrestad
  • Halden øst: Strupe/Frydenlund, Stenrød/Tosterød, Grimsrød, Brødløs, Gimle, Os, Grimsrødhøyda, Porsnes, Fosseløkka
  • Halden syd: Sydsiden, Knardal, Sommerro, Sofienlund, Hov
  • Tistedalsområdet: Veden, Chatrineholm, Skanseløkka, Gran, Tangen/Orød, Vold-Skog, Erte
  • Berg/Sponviken: Sponviken, Svalerød/Røsnæs, Huseby/Lundestad
  • Rokke/Asak: Rokke, Bunes, Torpedalen, Håkaby
  • Hovelsrød/Aspedammen: Iddesletta, Aspedammen, Ør, Bakke/Sanderød
  • Prestebakke/Kornsjø/Holtet: Buer, Prestebakke, Kornsjø, Enningdalen

Historikk og kultur

Fredriksten festning

Halden har mange spor etter forhistorisk bosetning, blant annet boplass fra steinalderen ved Folkåa sør for Aspedammen stasjon i Idd, og det er gjort særlig rike funn fra bronsealderen og jernalderen, blant annet helleristninger og en jernaldergrav ved Idd kirke. Flere av funnene vitner om nær kontakt med Bohuslän og Dalsland.

Størst oppmerksomhet har imidlertid de store funnene vest for gården Gjellestad (Jellestad) i Berg, nær grensen til Sarpsborg, fått. Her er en av Nordens største gravhauger oppdaget. Denne er haugen kalt Jellhaugen og er en av Nordens største gravhauger, oval i formen og med største lengde omtrent 85 meter, ti meter høy, og fra rundt 750 evt. I 2018 ble det oppdaget et vikingeskip i haugen, trolig nedgravd på 800- eller 900-tallet. Skipet, som ennå ikke er utgravd, anslås å være 23–24 meter langt, og i så fall det lengste vikingeskipet som hittil er funnet i Norge.

Halden ble grunnlagt i 1665 og kalt Fredrikshald etter kongen, Fredrik 3, etter at byen hadde slått tilbake angrep av svenskene i 1658, 1659 og 1660. Navnet ble i 1929 endret til Halden. På sørsiden av byen finnes flere fredede bygninger, blant annet Sjøbodene fra ca. 1830, fredet i 1983. På nordsiden ligger den gamle Bockrammgården fra 1767, fredet i 1923, Søylegården fra omkring 1830, fredet i 1923. I byen finnes en rekke historiske minnesmerker, fremfor alt Fredriksten festning på en høyde sørøst for bysenteret. Her er kultur- og krigshistorisk museum.

Vest for bysenteret ligger Rød herregård, hvis eldste del antakelig er fra 1600-tallet; restaurert i 1902–1904. Her ligger administrasjonen til Halden historiske samlinger. Sentralt i bysenteret på nordsiden ligger Fredrikshalds teater fra 1838. Det ble gjenåpnet etter omfattende restaureringsarbeider i 1982 og er i daglig bruk. Middelalderkirker i Berg, Rokke og Idd. Hovedkirken i Halden, Immanuels kirke, er en korskirke i tegl, bygd i 1833 i sen-empire.

Navn og kommunevåpen

Basarene på Torget, 1883.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (bestemt i 1665) er en oval, med en gull soldat stående på brunt berg mot en blå bakgrunn; sikter til Fredriksten festning.

Navnet Halden kommer av norrønt hallr eller hǫll, ‘bakke, skråning’; d-en er kommet til som følge av dansk påvirkning.

Kort historisk oversikt

1500- og 1600-tallet

Sagbruksvirksomhet og utskipning av trelast startet på gården Os på sørsiden av Tistas munning. Svenske angrep, utbygging av forsvarsverker.

  • 1580: Stedet Halden omtales første gang. Utskipning av trelast
  • 1658: Bohuslän blir avstått til Sverige, og Halden blir liggende nær riksgrensen. Svenske angrep og beleiringer i årene 1658–1661
  • 1661–1701: De gamle forsvarsverkene blir utbygd til Fredriksten festning
  • 1665: Stedet får kjøpstadsrettigheter og navnet Fredrikshald (etter Frederik 3)
  • 1667, 1676: Bybranner

1700-tallet

Nye angrep fra svenskene. Første industri.

  • 1703: Bybrann
  • 1716: Karl 12 forsøker å innta Fredriksten. Borgerne setter fyr på byen for å drive ut fienden
  • 1718: Karl 12 angriper på nytt, og faller foran Fredriksten
  • 1743: Byens første fabrikk, et tobakksspinneri

1800-tallet

Sagbruksprivilegier. Vekst i næringslivet. Sterk befolkningsvekst.

  • 1813: Halden Bomuldsspinderi & Væveri blir startet
  • 1814: Byen og festningen blir bombardert av svenske tropper. Festningen blir oppgitt 16. aug. i henhold til Mossekonvensjonen
  • 1826: Bybrann, nesten hele byen og festningen brenner
  • 1859: Sagbruksprivilegier blir opphevet. Saugbruksforeningen blir grunnlagt
  • 1877: Haldenvassdraget ferdig kanalisert for skipstrafikk Tistedalen–Skulerud
  • 1879: Jernbaneforbindelsen med utlandet over Kornsjø blir åpnet
  • 1897: Mellomriksloven blir vedtatt, betydelig tollfri handel med nabobygdene i Sverige tar slutt. Nedgangstider følger

1900-tallet

Stagnasjon i folketallet i første halvdel av århundret. Granitt-, sko- og tekstilindustri avløses av høyteknologisk industri.

  • 1909: Haldenvassdraget kanalisert for tømmertransport Tistedalen–Iddefjorden
  • 1928: Byen får tilbake navnet Halden
  • 1946: Svinesundbroen åpnet
  • 1956–1959: Halden-reaktoren blir bygd
  • 1967: Halden, Idd og Berg blir slått sammen til én kommune
  • 1970-årene: Betydelig ny industrietablering
  • 2005: Ny bro over Svinesund åpnet

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bakke, Harald: Id herred : en grænsebygds historie, 1915, Finn boken
  • Eliassen, Sven G.: Halden : byen, landskapet og menneskene, 2000, isbn 82-992627-7-1, Finn boken
  • Forstrøm, O.: Fredrikshald i 250 aar, 1915, 2 b., Finn boken
  • Halden : festningen og byen, utg. av Riksantikvaren, 1963 (Norske minnesmerker), Finn boken
  • Haug, Edvin: 800 Haldenprofiler, 1950, Finn boken
  • Jacobsen, Frank Kiel: Halden – før og nå, 1991, isbn 82-91129-00-2, Finn boken
  • Jacobsen, Karl Georg: Haldenbiografier, 1973-75, 2 b., isbn 82-990174-0-8, Finn boken
  • Munthe, C.O.: Frederikshalds og Frederiksstens Historie indtil 1720, 1906, Finn boken
  • Parmer, Vidar: Teater på Fredrikshald, 1967, Finn boken
  • Sætrang, Ivar: Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie, 1915, Finn boken
  • Torgersen, Olav & Johs. Uglum: Berg herred gjennem 100 år: 1837-1937, 1938, Finn boken

Kommentarer (4)

skrev Jan-Tore Egge

Lenken til oppslaget om tidligere Berg kommune virker ikke lenger.

skrev Mats Linder

Er lignende feil denne flere steder i teksten "legemiddelkonsernet Pharmacia & "

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg