Fra 1899 kom Hamar Stiftstidende ut seks ganger i uken.
Hamar Stiftstidende var en norsk dagsavis som utkom på Hamar i perioden 1847 til 1971. I folkehøyskolebestyrer Olaus Arvesens redaktørtid 1866–72 var den en av grundtvigianismens grunnpilarer i Norge. Senere ble den en konservativ dagsavis.
Avisen gikk konkurs og utkom med sitt siste nummer i desember 1971. Den fortsatte driften under navnet Nye Stiftstidende en kort tid frem til mai 1972.
På den tradisjonelle banketten i Norsk Presseforbund i mars 1916 spurte daværende redaktør av Oplandenes Avis, Erling Bühring-Dehli (bildet) sin kollega i Hamar Stiftstidende, Johannes Martens, om sistnevnte kunne tenke seg å selge sin avis. Martens sa lett henslengt at det kom an på prisen, og Bühring-Dehli bød 225 000 kroner. Mer ble ikke sagt ved den anledning, men seinere fulgte Martens opp tilbudet, og tre måneder seinere ble avisene slått sammen under navnet Hamar Stiftstidende, med Erling Bühring-Dehli som redaktør. Han ble en betydningsfull person, både for avisen og Hamar som blant annet bystyrerepresentant og stortingsmann. Bühring-Dehli forlot redaktørpostenetter 16 år i 1932.
Johan Gulbrandsen Hovi fikk bare oppleve fem numre av sin avis Hamars Budstikke før han døde i svært ung alder. I 1847 søkte den 22 år gamle boktrykkersvennen om å få starte et boktrykkeri i Hamar-området og gi ut avis. I juli samme år kom avisen ut, redigert av kaptein Frisak fra Romedal. Trykkeriet lå på «Gaarden Jæsen i Vang paa Hedemarken». Etter Hovis død fortsatte enken Anne Hovi å gi ut avisen en gang i uken. Hun giftet seg etter hvert med Thorvald August Hansen, som fra 1853 står som utgiver av avisen.
I 1850 flyttet avisen til Hamar og begynte å komme ut to ganger i uken. Da Hamar ble bispesete i 1864, fulgte avisen etter og tok navnet Hamars Budstikke og Stiftstidende – eller «Stikka» på folkemunne. To år seinere skiftet den igjen navn, nå til Hamar Stiftstidende.
Den 3. juni 1872 måtte Olaus Arvesen slutte som redaktør etter uenigheter med eierne. Arvesen var liberal og møtte til dels sterk motstand for å vise sitt politiske syn i avisspaltene. Han startet konkurrenten Oplandenes Avis bare dager etter at han fratrådte. Hamar Stiftstidende ble redigert som et konservativt organ fra 13. juli 1872.
I 1882 solgte Anne Hovi og Thorvald August Hansen avisen til «Hamar Stiftstidendes Aktieselskap». Etter gradvise økninger i antall utgivelser kom avisen ut seks ganger i uken fra 1889. I tillegg til å støtte Høyre, ga avisen i en periode også støtte til partiet Frisinnede Venstre. Dette kom til syne i avisspaltene, og avisen ble sett på som Høyres sterkeste organ i et ellers Venstre-dominert Hedmark. Med tid og stunder fikk avisen kallenavnet «Den gamle dame» av sine politiske motstandere.
Med unntak av perioden fra 1. juli 1943 til 14. mai 1945 kom Hamar Stiftstidende ut uavbrutt fram til 10. desember 1971, noe som gjør den til den lengstlevende avisen utgitt på Hamar. Da avisen ble slått konkurs i 1971, mente mange av journalistene som jobbet der at den hadde livets rett. De startet derfor opp driften på ny i 1972, men den gikk inn igjen etter kort tid. Selv om dette mislyktes, var gjenopplivingsforsøket den første ansatteide avisen i Norge.
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 10000 |
| 1932 | 9000 |
| 1955 | 9210 |
| 1966 | 9867 |
| 1969 | 6912 |
Kommentarer (2)
skrev Christian Stranger-Johannessen
I artikkelen står det at avisa kom ut fra 1846, men også at første nummer kom i 1847. Hva er grunnen til det?
svarte Fredrik Lyngås Pedersen
Rettet nå! Du har rett, avisen kom først ut i 1847.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.