Hans Christian Branner var en dansk forfatter. Han debuterte i 1936 med kollektivromanen Legetøj, en levende skildring av et firma som en maktstat i miniatyr. Deretter fulgte en rekke fine psykologiske studier i romanene Barnet leger ved stranden (1937), Drømmen om en kvinde (1941) og barneportrettet Historien om Børge (1942), samt novellesamlingene Om lidt er vi borte (1939) og To minutters stilhed (1944), hvor hans følsomme innlevelse har skapt et høydepunkt i dansk novellekunst.
Videre symbolsk perspektiv som uttrykk for krigens og etterkrigstidens menneskelige kriser har novellen Angst (1947, opptatt i Bjergene 1953) og romanen Rytteren (1949) som også er dramatisert. I Rytteren avdekkes ubarmhjertig avmaktsfølelsen og savnet av en gud, samtidig som den viser at troen på en menneskelighet, om enn svak og skyldhemmet, kan overvinne den lammende frykten. Sine tanker om dette fremsatte Branner mer abstrakt og direkte i en deklarasjon, Humanismens krise, i serien Mennesket i tiden (1950).
Om det medmenneskelige handler også skuespillet Søskende (1951), hvor en splittet søskenflokk forgjeves søker å finne sammen igjen. Hans siste hovedverker er romanen Ingen kender natten (1955) og skuespillet Thermopylæ (1958), begge med ytre motiver fra okkupasjonstiden i Danmark, men fundamentalt menneskelige i sin idé. En nøkkel til Branners tankeverden utgjør de personlige essayene i Vandring langs floden (1956).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.