Hans Fallada var en tysk forfatter. Han er særlig kjent for sine presise miljøskildringer og sin framstilling av arbeidere og småborgere på 1930-tallet, i første rekke for romanen Kleiner Mann, was nun? (1932, oversatt flere ganger til norsk, siste oversettelse med tittelen Lille mann – hva nå, 2013) og for romanen Jeder stirbt für sich allein (1947, oversatt to ganger til norsk, siste oversettelse med tittelen Alle dør alene, 2011), hvor han beskriver ekteparets Otto og Anna Quangels ensomme kamp mot nasjonalsosialismen.
Hans Fallada
Faktaboks
Hans Fallada
pseudonym for Rudolf Ditzen
- Uttale
- fˈallada
- Født
- 21. juli 1893, Greifswald
- Død
- 5. februar 1947, Berlin
Hans Fallada tegnet av e.o.plauen (Erich Ohser) 1943
Biografi
Rudolf Dietzen, som hans opprinnelige navn var, vokste opp i Greifswald, Berlin og Leipzig. Han følte tidlig at han ikke ville klare å innfri forhåpningene faren hadde til ham og utviklet seg til å bli en outsider i skolemiljøet. I 1911 forsøkte han og en kamerat å begå felles selvmord; kameraten døde, men selv overlevde han og ble, som en reaksjon på det som hadde skjedd, lagt inn på en psykiatrisk institusjon. Han avsluttet aldri skolegangen sin, men var en periode landbrukselev; senere arbeidet han som blant annet journalist og forlagsredaktør.
Hans Falladas liv var preget av risikopreget alkoholbruk og rusmiddelavhengighet, av tvangsinnleggelser på ulike psykiatriske institusjoner og av fengselsopphold forårsaket av underslag og bedrageri. I perioden 1917–1919 var han flere ganger innlagt på avrusningsinstitusjoner, uten at han fikk bukt med problemet. I 1923 ble han dømt for underslag og måtte tilbringe flere måneder i fengsel, i tidsrommet 1926–1928 satt han i fengsel for bedrageri. Også senere tilbrakte han lang tid på institusjoner og fengsel.
I første ekteskap var Fallada gift med Anna Issel (1901–1990), som han reiste et litterært minnesmerke over gjennom figuren Lämmchen i blant annet Lille mann – hva nå?. I 1933 flyttet familien på landet, til Carwitz i Mecklenburg hvor de drev et gårdsbruk de kjøpte for Falladas honorarer etter de første suksessene som forfatter. Da nasjonalsosialistene kom til makten, unngikk Fallada lenge å ta politisk standpunkt. Han forsøkte å bevare en nøytral posisjon som kunne gjøre det mulig for ham å bli i Tyskland uten å få yrkesforbud.
Etter slutten på andre verdenskrig var Fallada en kort periode borgermester i Feldberg (Mecklenburg) før han flyttet til Berlin, hvor han arbeidet som journalist etter anbefaling fra Johannes R. Becher. I denne perioden giftet han seg med Ursula Losch (1921–1958), som i likhet med Fallada var tung rusmiddelbruker. I januar 1947 døde Hans Fallada på Charité i Berlin som følge av årelangt skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler, blant annet morfin.
Forfatterskap
Ekspresjonistisk debut
Fallada debuterte i 1920 med romanen Der junge Godeschal. Dette var første gang Rudolf Dietzen brukte navnet Hans Fallada. Navnet er satt sammen av navn i to eventyr av brødrene Grimm: fornavnet stammer fra Hans im Glück (Lykke-Hans), etternavnet fra navnet på hesten Falada i Die Gänsemagd (Gåsepiken). Falladas debut regnes litteraturhistorisk sett til ekspresjonismen.
Lille mann – hva nå?
Det var imidlertid først og fremst som en sosialkritisk forfatter, i tradisjonen til den litteraturhistoriske retningen Ny saklighet, Fallada etablerte seg litterært. Hans framstillinger av dagliglivet til småborgere og arbeidere, som kjemper for å klare å overleve i et samfunn preget av blant annet arbeidsløshet, manglende sosialt sikkerhetsnett, profittjag og inflasjon, hører med blant de mest leste romanene fra 1920- og tidlig 1930-tall. Kleiner Mann, was nun? (1932, norsk oversettelse Hvad nu – unge mann?, 1933, Unge mann – kva no?, dramatisert for Det norske teatret i 1934, Lille mann – hva nå?, 2013) gjorde Fallada kjent også utover Tysklands grenser. Romanen handler om det det unge paret Johannes Pinneberg og Emma «Lämmchen» Mörschel. Han er bokholder, hun ekspeditrise. Da Lämmchen blir gravid, gifter de seg, men trang økonomi og arbeidsløshet gjør det vanskelig å etablere seg. Pinneberg mister jobben og samtidig også selvrespekten, men trass i en nærmest håpløs økonomisk situasjon klarer de to å holde fast på kjærligheten og gleden over den lille sønnen.
Samfunnskritiske romaner: Den som engang har spist av blikkfatet, I en ulvetid
Falladas mange opphold på institusjoner og i fengsel ga seg utslag i forfatterskapet. Romanen Wer einmal aus dem Blechnapf frißt (1934, Den som engang har spist av blikkfatet, norsk oversettelse 1934) handler om Willi Kufalt som blir løslatt etter fem år i fengsel. Han har bestemt seg for at han aldri mer vil tilbake, men omgivelsene gir ham ingen sjanse til å bygge seg opp en lovlydig eksistens. Til slutt kommer han tilbake til fengselet, hvor han føler seg mer hjemme enn utenfor. Romanen Wolf unter Wölfen (1937, norsk oversettelse under tittelen I en ulvetid, 1938) tematiserer inflasjonen på 1930-tallet og hvilke samfunnsmessige følger den får. En samfunnskritisk miljøstudie er også Der eiserne Gustav (1938).
Ufarlig prosa under nasjonalsosialismen
Under nasjonalsosialismen skrev Fallada en rekke politisk ufarlige romaner for å unngå sensuren og for å tjene penger, blant annet Das Märchen vom Stadtschreiber, der einmal aufs Land flog (1935, norsk oversettelse Skriveren som blev til en spurv, 1936), Hoppelpoppel, wo bist du? (1936), Altes Herz geht auf die Reise (1936, norsk oversettelse samme år med tittelen Livet banker på hos professor Kittguss), Kleiner Mann, großer Mann – alles vertauscht (1939) og Der ungeliebte Mann (1940, norsk oversettelse Ikke av kjærlighet, 1941). Også den svært populære selvbiografien Damals bei uns daheim (1941, norsk oversettelse Hjemme hos oss, 1943) oppstod i denne perioden.
Fengselsdagbok: In meinem fremden Land
Høsten 1944 skjøt Fallada, sterkt alkoholisert, mot sin fraseparerte ektefelle Anna Issel og ble anklaget for drapsforsøk og fengslet. I fengselet fikk han tillatelse til å skrive. Resultatet ble In meinem fremden Land, en dagbok som handler mindre om hverdagen som innsatt enn om episoder fra livet i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Falladas knøttlille og nærmest uleselige håndskrift gjorde at den slapp unna sensuren. Under dette fengselsoppholdet begynte han også å skrive på romanen Der Trinker (publisert posthum i 1950, norsk oversettelse På kant med livet, 1953).
Motstand mot nasjonalsosialismen: Alle dør alene
En av Falladas beste romaner er Jeder stirbt für sich allein (1947, Den veien du går alene, 1954, Alle dør alene, 2011); den er en av de mest kjente motstandsromanene i tysk litteratur. Forbildet er ekteparet Otto og Elise Hampel (de ble henrettet i fengselet Berlin-Plötzensee 8. april 1943), som i romanen får navnene Anna og Otto Quangel, et helt vanlig ektepar i Berlin under andre verdenskrig. De er ikke særlig politisk interesserte, men da deres eneste sønn, som er soldat, blir drept, utvikler de et sterkt politisk engasjement, som gir seg uttrykk i motstand mot Hitlerregimet. Anna og Otto Quangel skriver postkort som kritiserer Hitler og fordeler disse i Berlin, vel vitende om at det de gjør vil føre til dødsstraff om de blir arrestert. Romanen gir et dystert tidsbilde av Tyskland under nasjonalsosialismen, av opportunisme, redsel, svik og brutalitet. Den tematiserer enkeltmenneskets maktløshet, men også den enkeltes mot til å stå opp mot diktaturet med livet som innsats.
Selvbiografisk roman: På kant med livet
Fallada var hele sitt voksne liv alkoholiker og morfinist. Romanen Der Trinker, utgitt posthum i 1950 (norsk oversettelse På kant med livet, 1953), som han skrev i fengsel i 1944, gir innblikk i hans egen avhengighet. Hovedpersonen er Erwin Sommer, som forsøker å døyve frustrasjon over at firmaet hans mister et stort oppdrag i alkohol. Etter en tid klarer han ikke å slutte drikke, og hans kone forsøker å få ham lagt inn på en avrusningsinstitusjon. Sommer stikker av og kommer inn i en ond sirkel av rusmiddelbruk og kriminalitet. Til slutt framprovoserer han sin egen død. Den selvbiografiske romanen er et monumentalt litterært portrett av en person som går til grunne av avhengighet og selvdestruksjon.
Betydning
Hans Fallada var og er en populær forfatter, også utenfor det tyskspråklige området. Så å si alle hans romaner er oversatt til flere språk, svært mange til norsk, flere av disse foreligger i ulike oversettelser.
Flere romaner er bearbeidet for teater, blant annet Lille mann – hva nå?, skrevet av forfatteren Tankred Dorst og iscenesatt av Peter Zadek. Det eksisterer en rekke filmatiseringer, både spillefilmer og fjernsynsserier, av hans verk. Lille mann – hva nå? ble filmatisert for første gang allerede i 1933, senere i 1967 og i 1973. Alle dør alene har blitt filmatisert flere ganger: i 1972, 1976 og i 2016 i regi av Vincent Perez, med Emma Thompson og Brendan Gleeson som ekteparet Quangel og Daniel Brühl som politimannen Escherich. På kant med livet ble filmatisert for fjernsyn i 1967 og 1995. Også andre romaner har blitt filmatisert, blant annet Livet banker på hos professor Kittguss (i 1937, i DDR i 1987), Den som engang har spist av blikkfatet (1962) og I en ulvetid (DDR 1964).
På kant med livet har blitt adaptert som tegneserieroman av den tyske forfatteren og kunstneren Jakob Hinrichs (2015). Hinrichs fletter romanhandlingen sammen med Falladas biografi og skaper et ekspressivt visuelt univers hvor virkelighet og vrangforestillinger, angst og begjær, delirium og anger veves inn i hverandre til et eneste mareritt.
Den litteraturvitenskapelige interessen for forfatterskapet og for forfatterens biografi er stor, noe som blant annet bunner i Falladas liv med omfattende skadelig bruk av rusmidler og mange opphold på institusjon og i fengsel. Det eksisterer en rekke biografier, også biografiske filmer om Fallada, blant annet Fallada – Im Rausch des Schreibens (2016). I 2021 ga Michael Töteberg ut boka Falladas letzte Liebe, en biografisk roman om Falladas siste år og samlivet med Ursula Losch.
Hans-Fallada-prisen deles ut annet hvert år siden 1981.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.