Hans Magnus Enzensberger

Som lyriker er Enzensberger politisk og samfunnskritisk; hans dikt er preget av skarp satire og med et kritisk blikk mot konvensjoner og kunstig patos. Han benytter seg blant annet av montasjeteknikk med bruk av fraser og reklameslagord. Blant hans viktigste diktsamlinger er Verteidigung der Wölfe (1957), Landessprache (1960), Entstehung eines Gedichts (1963), Blindenschrift (1964), Mausoleum (1975), Der Untergang der Titanic (1978, norsk oversettelse Titanics undergang: et dikt fra 1984), Gedichte 1950-1985 (1986) og Kiosk. Neue Gedichte (1995).

Blant hans mest kjente prosatekster er Der kurze Sommer der Anarchie (1972), basert på biografien til den spanske anarkisten Buenaventura Durruti Dumange (1896–1936). Samme år ble filmprosjektet Buenaventura Durruti – Biographie einer Legende – Ein Film-Roman realisert. I 1975 kom Der Weg ins Freie. Fünf Lebensläufe, en samling med fem tekster som beskriver fem ulike livsløp som er kjennetegnet av ønsket om å bryte ut av tradisjonelle livsmønstre. I Herrn Zetts Betrachtungen, oder Brosamen, die er fallen ließ, aufgelesen von seinen Zuhörern (2013) lar forfatteren leseren få del i Herr Zetts betraktninger om verden, formulert på en måte som lar leseren ane et nært slektskap mellom forfatter og protagonist. Også Tumult (2014) er en personlig bok, der Enzensberger vender tilbake til 1960-tallet og studentopprøret, som han var en del av.

Enzensberger forfattet også barne- og ungdomsbøker, blant annet Der Zahlenteufel (1997) (norsk oversettelse Talldjevelen: en nattbordsbok for alle med matteskrekk fra 1998), Wo warst du, Robert? (norsk oversettelse Hvor har du vært, Robert? fra 1998), Verschwunden (2014) og Immer das Geld! Ein kleiner Wirtschaftsroman (2015).

I 1970 skrev Enzensberger dokumentardramaet Das Verhör von Habana, som omhandler forsøket på å styrte Fidel Castro-regimet på Cuba i 1961. Das Verhör von Habana er hans mest kjente teaterstykke. Blant hans andre tekster for teatret er Die Tochter der Luft (1992) og Voltaires Neffe. Eine Fälschung in Diderots Manier (1996).

Enzensberger er en betydelig essayist. Han har forfattet en lang rekke politiske og kulturkritiske tekster, blant annet Einzelheiten (1962) og Politik und Verbrechen (1964, norsk oversettelse Politikk og forbrytelse fra 1970). Enzensbergers undersøkelse av det norske samfunnet og den norske væremåten, Norwegische Anachronismen (norsk oversettelse Norsk utakt fra 1984) vakte stor interesse i Norge. Enzensberger har skrevet flere tekster om Europa, blant annet Ach, Europa! (1987) og Sanftes Monster Brüssel, oder die Entmündigung Europas (2011, norsk oversettelse Det myke monsteret Brussel, eller Umyndiggjøringen av Europa fra 2011). Blant hans andre essaysamlinger er Zickzack (1997) og Einladung zu einem Poesie-Automaten (2000).

Enzensberger var svært opptatt av den tyske gjenforeningen og dens problemer, noe som har gitt seg nedslag i blant annet i Die große Wanderung (1992, norsk oversettelse Den store vandringen fra 1993) og Aussichten auf den Bürgerkrieg (1993, norsk oversettelse Borgerkrig fra 1994). Debatt vakte Schreckens Männer. Versuch über den radikalen Verlierer (2006, norsk oversettelse Skrekkens menn: et essay om den radikale taper fra 2006), et psykologisk portrett av en islamsk fundamentalist.