Faktaboks

Hans Vogt
Hans Kamstrup Vogt
Født
1. juni 1903, Fredrikstad
Død
25. september 1986, Oslo
Virke
Språkforsker
Familie

Foreldre: Distriktslege Nils Anton Vogt (1867–1941) og Jenny Sofie Kamstrup (1870–1939).

Gift 7.9.1940 i Oslo med keramiker Johanne («Jo») Abigael Koren (4.4.1917–19.6.1977; hun gift 1) 1938 med sosiolog og forfatter Martin Samuel Allwood, 1916–99, ekteskapet oppløst 1940), datter av generalsekretær Eivind Koren (1869–1920) og Randi Steen (1885–1943).

Fillenevø (fetters sønn) av Nils Collett Vogt (1864–1937); firmenning av Fredrik Vogt (1892–1970), Johan Vogt (1900–91) og Jørgen Vogt (1900–72); farbror til Kari Vogt (1939–).

Hans Vogt

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Hans Vogt
Av /NTB Scanpix ※.

Hans Vogt var en norsk språkforsker som var professor ved Universitetet i Oslo fra 1946 til 1973, og var rektor samme sted fra 1964 til 1969.

Bakgrunn

Vogt vokste opp i Fredrikstad og reiste som 15-åring i 1918 til Lycée Pierre Corneille i Rouen i Frankrike, hvor han ble i tre år og tok fransk baccalauréat i 1921. Han begynte deretter å studere filologi og språkvitenskap ved Universitetet i Kristiania, men hadde flere studieopphold i Paris, hvor han kom i kontakt med noen av datidens fremste lingvister, blant dem Antoine Meillet.

Etter hovedfag i latin fra Oslo i 1928 reiste Vogt tilbake til Paris, hvor han studerte armensk og georgisk. Han oppholdt seg i Georgia fra 1932 til 1933, og tok doktorgraden i 1936 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Esquisse d'une grammaire du géorgien moderne. Han studerte også andre kaukasiske språk, deriblant det nå utdødde språket ubykhisk. Ha ga ut en ubykhisk ordbok, Dictionnaire de la langue oubykh, i 1963.

Vogt fikk et stipend fra Rockefeller Foundation som gjorde det mulig for ham å oppholde seg i USA, hvor han studerte indianske språk og sosialantropologi i 1937 og 1938. Han bodde sammen med kalispel-indianere i staten Washington i 10 uker, og ga med utgangspunkt i dette oppholdet ut boken The Kalispel Language: An Outline of the Grammar with Text, Translations and Dictionary i 1940.

Politisk aktivitet

I mellomkrigstiden var Hans Vogt politisk aktiv på venstresiden, og var medlem av organisasjonen Mot Dag fra 1926 til 1936. I 1932 ga han ut det lille skriftet Målstrid og klassekamp, hvor han konkluderte med at arbeiderklassens naturlige målform var nynorsk. I det samme skriftet kritiserte han også myndighetenes fornorskingspolitikk overfor samer og kvener i Finnmark.

I løpet av etterkrigstiden beveget Vogt seg etter hvert bort fra enkelte av de standpunktene han hadde hatt i den språkpolitiske debatten i mellomkrigstiden. I 1971 ble han en del av riksmålsbevegelsen da han ble medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Professor og rektor ved Universitetet i Oslo

Vogt var professor i romansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1946 til 1962 og i allmenn språkvitenskap fra 1962 til 1973, da han gikk av med pensjon. Han var også rektor ved Universitetet i Oslo fra 1964 til 1969.

Som professor i allmenn språkvitenskap holdt han blant annet forelesninger om armensk og de kaukasiske språkene georgisk, lasisk og ubykhisk. Han ga ut en innføringsbok i språkvitenskap, Forelesninger i almen språkvitenskap (det propedeutiske kursus), i 1945.

Hans Vogt var formann i komiteen for å vurdere språksituasjonen i Norge, den såkalte Vogt-komiteen, som ble oppnevnt i 1964 og som la frem sin innstilling i 1966. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1937, og av Det kongelige danske Videnskabernes Selskab fra 1957.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Hans Vogt
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036335012223

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg