Foreldre: Amtsforvalter Johan Frederik Andreas («Fritz») Thaulow (1768–1833) og Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852).
Gift 8.3.1844 i Christiania med Nicoline («Nina») Louise Munch (20.11.1821–31.10.1894), datter av portrettmaler Jacob Munch (1776–1839) og Emerentze Carlsen Barclay (1786–1868).
Far til Frits Thaulow (1847–1906); bror av Heinrich Arnold Thaulow (1808–94); fetter av Henrik Wergeland (1808–45), Camilla Collett (1813–95) og Oscar Wergeland (1815–95).
Harald Conrad Thaulow var en norsk apoteker og kjemiker. Han grunnla blant annet et Løveapoteket i Christiania (i dag Oslo). Han engasjerte seg sterkt i forbedring av farmasøyters utdannelse og fagnivå.
Han publiserte en rekke faglige avhandlinger og artikler i fag- og dagspresse. Samtidig var han en skarp og uvøren debattant, særlig overfor sine eldre apotekerkolleger, som han mente ikke fulgte med i tiden og faget.
Han vokste opp i byen Slesvig i Danmark som sønn av norskfødte herredsfogd Johan Frederik (Fritz) Thaulow og Caroline Looft. Den daværende danske byen har i dag navnet Schleswig og ligger i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland.
Av søskenflokken valgte fire sønner å bosette seg i Norge, mens tre sønner og én datter valgte tysk nasjonalitet. Det skapte store motsetninger i familien at to av brødrene kjempet aktivt på tysk side i krigene mot Danmark i 1848–1850 (slesvigske krig) og 1864 (tysk-danske krig). Harald valgte slektens hjemland og fulgte etter sine eldre brødre til Norge.
Om foreldrene og annen familie, se hans bror Moritz Christian Julius Thaulow og slekten Thaulow.
Harald Thaulow gikk i sin bror Julius’ fotspor. Han var apotekerlærling i Oldenburg 1832–1834 og i Altona 1834–1836. Han ble student ved universitetet i Kiel i 1836 og reiste samme år til Christiania, hvor han ble amanuensis hos professor Jens Jacob Keyser 1836–1842 etter broren Julius. Han tok medhjelpereksamen i 1839.
Thaulow tok til orde for en fornyelse av apotekenes gamle privilegiesystem, som var basert på arv, kjøp og salg av privilegier. Han foreslo at nye eller ledige privilegier skulle lyses ut og besettes etter konkurranse, hvor den dyktigste ville vinne frem.
Da det tredje apotek i Christiania skulle opprettes 1842, lyste man ut privilegiet. Thaulow vant, selv om han var yngste søker, etter sterke anbefalinger fra det medisinske fakultet og like sterke protester fra apotekerne. Det nye apoteket fikk navnet Løveapoteket. Det lå først i Storgaten 18, men flyttet over gaten til Storgaten 21 (Apotekergården) etter en brann i 1856. Det var da det østligste apoteket i byen. Familien bodde også i gården. Gården ble revet i 1930-årene da Folketeaterbygningen ble reist på samme sted.
Han gikk til stadighet ut i pressen med kritikk av sine eldre kolleger, særlig farmakopékommisjonen og eksamenskommisjonen. Farmakopéen av 1854 syntes han var så dårlig at han begynte å skrive en ny, uten å bli ferdig med den. 1854 ble han selv medlem av Medisinaltakstkommisjonen og 1857 sensor ved farmasøytisk eksamen.
Thaulow var aktiv som amanuensis. Oppgavene var å assistere professor Keyser med forelesningene og å veilede legestudentene og farmasidisiplene i laboratoriet i Øvre Slottsgate 2, hvor han også bodde. Han utga en veiledning i kvalitativ analyse og startet dermed en tradisjon. Både hans bror og mange av de senere lærere med ansvar for begynnerundervisningen i kjemi har utgitt slike veiledninger.
Thaulow var også forsker og holdt foredrag på de skandinaviske naturforskermøtene i København i 1840 og i Stockholm i 1842. På møtet i Stockholm fortalte han hvordan sølvcyanid dekomponerer, og om hvordan svovelsyre reagerer med jerncyanid og blåsyre. Foredragene er publisert, og her er et sitat som viser personen og datidens arbeidsmåte. Han varmer sølvcyanid i et glassrør og får en gass som han vil fange opp i et annet glassrør over kvikksølv: «Dette skede förste gang en tidlig Morgenstund. Jeg havde endnu intet nydt, og befandt mig ligesaa vel som de foregaande Dage. Röret med Qviksölvet var noget for lidet, og saaledes kunde det ikke forhindres, at en ubetydelig Qvantitet Gas kunde undvige. Efter nogle Öieblikkes Forlöb paakom mig pludselig et Ildebefindene; jeg blev bleg og fölte en stærk Trang til Opkastelse, der blev tilfredstillet, efter at jeg havde drukket noget koldt Vand. Også en medisinerstudent i nærheten og laboratoriets oppasser ble dårlige. Men efter en Times Recreation kunde jeg hele Dagen fortsætte mine Forsög ...»
Foredragene ble referert og positivt kommentert av Jöns Jacob Berzelius i hans årsberetning for 1842, så Thaulows bidrag på møtet hadde vakt oppmerksomhet.
I 1853 fikk han kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Om den Indflydelse som Kundskaben om Isomerien og Isomorphien hidtil har havt paa Naturvidenskabernes Udvikling». Avhandlingen har imidlertid ikke latt seg oppspore.
Thaulow giftet seg i 1844 med Nicoline (Nina) Munch (1821–1871), datter av maleren Jacob Munch. De fikk seks barn, hvorav maleren Frits Thaulow er den mest kjente. De førte et stort hus, hadde mange interesser, og han og hun var nok to av datidens kjendiser.
Harald hadde mange jern i ilden og var en aktiv debattant i pressen, særlig mot sine konkurrerende apotekerkolleger. I 1874 sendte han Universitetet 1000 speciedaler (4 000 kroner – omtrent en årslønn for en professor den gang) til opprettelse av et legat, se Thaulowprisen.
Legatet fikk ikke det formålet Tahulow ønsket. Han ville at legatet skulle støtte de kommuner som gikk inn for kremasjon i stedet for begravelse. Selv ville han bli brent på bål, men det ønsket ble heller ikke oppfylt. Han skrev også at han skulle sende en pakke til Universitetet i Oslo som ikke skulle åpnes før etter hundre år, men pakken er aldri funnet.
Thaulow var kjent som kunstmesén og pleide omgang med mange vitenskapsmenn og kunstnere, deriblant Henrik Ibsen. Det har vært hevdet at Thaulow var en av modellene til Dr. Stockmann i En Folkefiende. Foranledningen skal ha vært en generalforsamling i Christiania Dampkjøkken, som Thaulow hadde vært med på å stifte, hvor han kritiserte driften ved kjøkkenet og fikk hele forsamlingen mot seg.
1866 kjøpte Thaulow en del av eiendommen Store Frøen i Aker og bygde et landsted der. Han gav det navnet Volvat, som er hans familienavn (etter landsbyen Tavlov) skrevet baklengs. Thaulows tårn ble et kjent utfartssted.
Han fikk bygget to hus på eiendommen: Solhaug var hovedhuset og Solbakken var et gjestehus. Foran Solhaug lå Nedre Frøensdammen – en kunstig dam Thaulow hadde fått laget ved å demme opp Frognerbekken. På det høyeste punktet fikk han bygget et utkikkstårn laget av gråstein. Tårnet ble kalt Malakov etter tårnet på en festning som ble kjent under Krimkrigen. Begge husene ligger der fortsatt, men tårnet er revet for lengst. Solhaug har adresse Thaulows vei 4, mens adressen til Solbakken er Sørkedalsveien 31. Dammen er fylt igjen, og alle tre vestvendte T-banespor går i dag der den lå.
Volvat var i mange år navnet på en stasjon på T-banen mot Kolsås og Østerås, men stasjonen ble nedlagt på 1990-tallet. Navnet Volvat lever videre i dag i Volvat terrasse. Utkikkstårnet lever videre i navnet Tårnveien – en parallellvei til Thaulows vei.
Thaulow hadde mange gode ideer på mange områder, men han hadde på grunn av sitt polemiske vesen ofte vanskelig for å føre disse ut i livet. Det gjaldt imidlertid ikke på Volvat.
Thaulow var æresdoktor ved universitetet i Kiel, æresmedlem av Hamburger Apothekerverein, av Goethes Vaterhaus i Frankfurt am Main og av flere vitenskapelige selskaper. Etter hans egen bestemmelse skulle det på hans urne stå et meget betegnende sitat fra Goethe: «Er ist ein Mensch gewesen, das heiszt ein Kämpfer sein.» («Han var et menneske, det vil si å være en som kjemper.»)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.