Harold Wilson

Harold Wilson var en britisk politiker for Labour Party. Han var statsminister i Storbritannia i periodene 1964–1970 og 1974–1976.

Wilson var utdannet sosialøkonom ved Oxford University og bare 21 år gammel knyttet til universitetet som foreleser i økonomi. Han var medlem av Underhuset i årene 1945–1983. I 1947 ble Wilson handelsminister i Clement Attlees regjering. I protest mot Attlees sosial- og forsvarspolitikk gikk han ut av regjeringen i 1951, og ble en av lederne av Labour-partiets venstrefløy da partiet kom i opposisjon. Han var medlem av partiets sentralstyre fra 1952, og i perioden 1963–1976 var han partiets formann. Fra oktober 1964 til juni 1970 var Wilson statsminister, deretter igjen leder for opposisjonen, før han igjen ble statsminister etter valgseieren i 1974. Han ble avløst av James Callaghan i 1976.

Begge Wilsons regjeringsperioder ble sterkt preget av Storbritannias økonomiske problemer, og Wilsons forsøk på løsninger, blant annet devalueringen av pundet i 1967, skapte motsetningsforhold mellom ham og partiets venstrefløy og fagbevegelsen. I utenrikspolitikken sørget han for at britene trakk seg tilbake fra basene «øst for Suez». I 1980-årene kom det frem at han i sin statsministertid var utsatt for overvåkning av den hemmelige etterretningsorganisasjonen MI5.