Hawaii

Av /Store norske leksikon ※.

Hawaii. Turisme gir Hawaii store inntekter. Bildet viser den berømte stranden Waikiki Beach i Honolulu. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Hawaii

Av /Store norske leksikon ※.
Hawaii, sett fra Den internasjonale romstasjonen.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Hawaii, forkortet HI, er USAs 50. delstat, ofte kalt «The Aloha State». Den omfatter øygruppen Hawaiian Islands i nordlige Stillehavet, rett sør for den nordlige (Krepsens) vendekrets, cirka 4000 kilometer sørvest for California. Hawaii består av åtte øyer som strekker seg 650 kilometer i retning sørøst–nordvest, i tillegg kommer ni små øyer og atoller som strekker seg ytterligere 2000 kilometer mot nordvest.

Faktaboks

uttale:
hawˈaii

Hawaii har et samlet areal på om lag 28 300 kvadratkilometer (nummer 43 av statene i USA), og har 1 427 538 innbyggere (US Census, 2017). Hawaii ble 21. august 1959 opptatt som stat nummer 50 i USA. Hovedstaden er Honolulu, og er delstatens største by med 350 395 innbyggere i selve byen og 988 650 innbyggere i storbyområdet (US Census, 2017). Staten sender to senatorer og to representanter til kongressen.

Hawaii er den nordligste ytterkant i Polynesia. Største øy er Hawaii, som til sammen utgjør 63 prosent av delstatens areal (til vanlig kalt Big Island, 10 458 kvadratkilometer). Øvrige hovedøyer er Maui (1888 kvadratkilometer), Oahu (1574 kvadratkilometer), Kauai (1433 kvadratkilometer), Molokai (676 kvadratkilometer), Lanai (361 kvadratkilometer), Niihau (189 kvadratkilometer) og Kahoolawe (117 kvadratkilometer). De nordvestlige øyene omfatter i alt kun åtte kvadratkilometer. Også Midway Islands (fem kvadratkilometer) tilhører Hawaiian Islands, men er politisk ikke en del av delstaten.

Natur

Alle øyene er av vulkansk opprinnelse. Den lange rekken av øyer er dannet ved at et, trolig stasjonært, magmakammer gjennom 30 millioner år har presset opp vulkansk materiale og dannet stadig nye øyer gjennom nye brister i jordskorpen (Stillehavsplaten) etter hvert som denne har beveget seg nordvestover.

Aktive eller sovende vulkaner finnes i dag kun på øyene Hawaii og Maui. Øya Hawaii er den geologisk yngste av Hawaiian Islands og er fremdeles under oppbygging. Høyeste punkt er den utslokte vulkanen Mauna Kea (4205 meter over havet). Mauna Loa (4169 meter over havet) er fremdeles aktiv. På Mauna Keas østskråning ligger verdens største aktive vulkankrater Kilauea, som har hatt et mer eller mindre sammenhengende utbrudd siden 1983. Mauna Kea og Kilauea ligger begge innenfor Hawaii Volcanoes National Park som står på UNESCOs verdensarvliste. Maui hadde sitt siste utbrudd i 1790. I havet sør for Hawaii er en ny vulkan aktiv, og den vil danne en ny øy trolig en eller annen gang i løpet av de neste 10 000 år.

Landskapet på øya Hawaii er relativt slett skrånende ned fra vulkanene. På Kauai, som er den geologisk eldste av hovedøyene, har vær og vind hatt tid til å danne et variert terreng med dypt utskårne daler.

De ti nordvestlige øyene er nesten helt erodert ned, og de lengst i nordvest (inkludert Midway Islands) er klassiske korallatoller.

Klima

Klimaet er behagelig maritimt tropisk. Middeltemperaturen i Honolulu ligger i årets kaldeste måneder (desember–mars) på 22,5 °C, i de varmeste måneder (juli–oktober) på 26 °C. Øyene er mesteparten av året under innflytelse av nordøstpassaten. Nordøstskråningene (losiden) mottar derfor store nedbørmengder, ofte mer enn 7500 millimeter i året, og sørvestskråningene (lesiden) svært lite, ofte mindre enn 400 millimeter i året. Niihau, Lanai og Kahoolawe ligger i regnskyggene fra de større øyene. Mount Waialeale på Kauai er et av verdens mest nedbørrike steder, og Hilo på Hawaii er USAs mest nedbørrike by.

Befolkning

Folketallet på Hawaii viste under hele 1900-tallet en solid økning både på grunn av innvandring og en høy naturlig tilvekst. I 1900 hadde staten cirka 155 000 innbyggere, i 1950 cirka 500 000, i 1980 cirka 965 000, i 2000 cirka 1 211 000 og i 2014 var folketallet cirka 1 420 000. Fram til 1970 sto Oahu for nesten hele økningen alene, siden har den økt også på flere av de andre øyene. I perioden 1970–1992 ble befolkningen på Hawaii, Maui og Kauai fordoblet.

I 2014 fordelte bosettingen seg slik på de største øyene: cirka 70 prosent på Oahu, cirka 13 prosent på Hawaii, cirka 10 prosent på Maui og cirka 5 prosent på Kauai. Kahoolawe og de nordvestlige øyene er ubefolket (unntatt forskningspersonell). Mer enn 90 prosent av innbyggerne bor i byer og tettsteder, men de to eneste egentlige byene er hovedstaden Honolulu på Oahu (cirka 400 000 innbyggere i 2014) og Hilo (cirka 45 000 innbyggere i 2014) på øya Hawaii.

Hvite (haoles) og japansk-ættede utgjør hver om lag 23 prosent av befolkningen, som for øvrig er svært variert og blandet i etnisk henseende, med asiater (cirka 25 prosent) og innfødte og andre stillehavsboere (om lag 10 prosent), som de største gruppene. Etnisk opprinnelse betyr lite i den sosiale omgangsformen.

Urbefolkningen (Hawaiians) er etterkommere av østpolynesiske folk som innvandret fra omkring 300 evt. Det er beregnet at befolkningen i 1778, da James Cook kom til øyene, talte mellom 250 000 og 300 000. Hovednæringer var jordbruk, med taro som viktigste matvekst, og fiske, til dels fra oppdrettsanlegg. Europeernes ankomst innebar store endringer i næringsstruktur og eiendomsforhold, og flertallet av innbyggerne sank ned i fattigdom.

Befolkningen hadde ingen immunitet mot nye sykdommer som europeerne førte med seg – kolera, meslinger, pest og spedalskhet – og epidemier reduserte folketallet sterkt utover på 1800-tallet. I 1876 var det nede på 53 900. I dag er det rundt 200 000 som regnes som Hawaiian, men de aller fleste av disse er av blandet herkomst. Urbefolkningens språk, som er austronesisk og nært beslektet med marquesisk, tongansk og maori, beherskes nå av svært få. Likevel står de hawaiiske kulturelle tradisjonene sterkt. Flere suverenitetsbevegelser er dannet for å søke og rette opp en del av den uretten som de føderale myndighetene har gjort seg skyldig i opp gjennom historien. Sentralt i kravene står rettighetene til land. Meningsmålinger antyder at 75 prosent av befolkningen støtter en «nasjon-innenfor-nasjonen»-modell etter mønster fra hva USAs urbefolkning har oppnådd.

Næringsliv

På grunn av lange transportavstander ligger levekostnadene 20 prosent over USAs fastland. Gjennomsnittslønnen ligger derimot ni prosent lavere. Arbeidsledigheten i Hawaii lå i 2017/2018 på 2,1 prosent, og var dermed den laveste i USA (Best States, 2018).

Turisme er øyenes største inntektskilde. Årlig besøker cirka 6,7 millioner turister Hawaii; de aller fleste fra det amerikanske fastlandet og dernest fra Japan. Oahu har tradisjonelt tatt imot hovedvekten av turistene, men turistindustrien er i senere år også bygd ut på Maui, Hawaii og Kauai. Ifølge Hawaii Tourism Authority bidro turistindustrien med 1,8 milliarder dollar i skatteinntekter til staten i 2016, en økning på 151 millioner dollar fra året før.

For øvrig er de føderale myndighetenes forbruk en viktig inntektskilde. De militære styrkene disponerer deler av arealet, blant annet 25 prosent av Oahu, inkludert Pearl Harbor samt hele Kahoolawe) og bidrar årlig med cirka tre milliarder amerikanske dollar. I alt er det bosatt over 100 000 militært personell inklusive familiemedlemmer på øyene.

Landbruket har i de siste tiårene vært under omlegging. De store sukkerrørplantasjene på Oahu, Kauai, Maui og Hawaii og tilsvarende store ananasplantasjer på Oahu, Lanai, Molokai og Maui ble vurdert som ulønnsomme. Disse er søkt erstattet av en lang rekke vekster og tropiske blomster, nøtter (macadamianøtter), grønnsaker, frukter (papaya, bananer, appelsiner), kaffe og såkorn. Kjøttproduksjon drives på store kvegfarmer på Hawaii, Maui og Niihau. Oahu står for det meste av produksjon av melk og egg.

Øyene har nesten ingen kommersielt utnyttbare mineraler. Oahu, særlig Honolulu, er det viktigste industrisenteret med hermetikkfabrikker, sukker- og oljeraffinerier, skipsverft, stålverk og sementproduksjon.

Samferdsel

Honolulus internasjonale flyplass er et viktig knutepunkt på flytrafikken mellom Amerika og Asia, Australia, New Zealand og det sørlige Stillehavet. Persontrafikken mellom de fire hovedøyene foregår utelukkende med fly. Kun Oahu har et fullt utbygd offentlig kommunikasjonsnett. Honolulu er viktigste havneby for godstransport.

Historie

James Cook kom til Hawaii i 1778 og ga øyene navnet Sandwich Islands, til ære for den fjerde jarl av Sandwich. Den polynesiske befolkningen var organisert i en hierarkisk samfunnsordning med høvdinger, prester og arbeidere. Kong Kamehameha 1 (1782–1819) samlet øyene til ett rike. Etter 1820 begynte amerikanske og britiske misjonærer sitt virke, og kristendommen ble tidlig offisielt anerkjent som religion.

I 1835 ble de første sukkerplantasjer startet med amerikansk kapital og innfødt arbeidskraft. Hawaiierne var imidlertid lite villige til å la seg bruke i denne fremmede produksjonsformen. I 1850-årene begynte man å innføre kinesiske arbeidere. Fra 1878 til 1890 kom et stort antall portugisere fra Madeira og Azorene. De passet heller ikke inn i plantasjeeiernes planer, fordi de gikk inn for å skaffe seg egen jord eller annen virksomhet snarest mulig. Det gjaldt mer eller mindre også andre innvandrere, og det måtte stadig innføres ny arbeidskraft. Fra 1880-årene innvandret mange japanere, senere også folk fra Filippinene, Korea og Puerto Rico.

Fra midten av 1800-tallet ble Hawaii også politisk en amerikansk interessesfære, etter at britiske og franske interesser lenge hadde vært i konflikt, vesentlig på grunn av stridigheter mellom de forskjellige misjonsselskapene. En konstitusjonell forfatning, vesterlandsk rettsvesen og moderne industri, teknikk og levesett ble gradvis innført. De innfødtes selvstyre ble beholdt etter 1840. Republikken ble innført i 1894, men i 1898 ble øyene annektert av USA, og fikk sin forfatning som amerikansk territorium i 1900.

Siden 1900 har Hawaii gjennomgått en rask økonomisk og kulturell utvikling, og har også fått stor strategisk betydning for USA. Japanernes overraskende angrep på flåtebasen Pearl Harbor 7. desember 1941 satte for en tid USAs stillehavsflåte ut av funksjon. Etter at skadene var reparert, spilte øyene en betydelig rolle som fly- og flåtebase under Stillehavskrigen. 21. august 1959 ble Hawaii opptatt som USAs 50. delstat.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg