Hilary Putnam

Putnams forfatterskap kan grovt deles inn i to perioder. Frem til 1975 utarbeidet han en «metafysisk realisme» med en kausal teori om referanse, der sannhet forstås som setningers korrespondanse med bevissthetsuavhengige saksforhold. Han brøt så med dette prosjektet til fordel for en «intern realisme» som er nært beslektet med Kants filosofi, men som også har markante innslag av den amerikanske pragmatismen og Ludwig Wittgensteins (1889–1951) senfilosofi. Ifølge den interne realismen kan vi ikke skille ut de begrepslige innslagene i erkjennelsen, slik at vi kan sammenligne erkjennelsen med en begrepsuavhengig virkelighet. Dette innebærer at sannhet nå ikke kan betraktes som en korrespondanse med en slik virkelighet, men består i idealisert, rasjonell aksepterbarhet.

Putnam lanserte det funksjonalistiske synet på den menneskelige bevissthet, der hjernen betraktes som en maskin i analogi med datamaskiner og det psykiske som et dataprogram. I 1980- og 1990-årene kritiserte han imidlertid denne oppfatningen og avviste den som uholdbar. Dette er forbundet med hans generelle avvisning av såkalt scientisme, forstått som den oppfatningen at alle filosofiske problemer lar seg løse på vitenskapelig vis.

Blant Putnams verker kan nevnes

• Philosophy of Logic (1971)
• Philosophical Papers (3 bind, 1975, 1983)
• Meaning and the Moral Sciences (1978)
• Reason, Truth and History (1981)
• Representation of Reality (1988)
• Renewing Philosophy (1992)
• Pragmatism (1995)

• bevissthet
• pragmatisme

• Clark, Peter & Bob Hale, red.: Reading Putnam, 1994, isbn 0-631-17907-0
• Conant, James & Urszula M. Zeglen, red.: Hilary Putnam : pragmatism and realism, 2002, isbn 0-415-25605-4
• Norris, Christopher: Hilary Putnam : realism, reason and the uses of uncertainty, 2002, isbn 0-7190-6196-2