James Madison

James Madison var en amerikansk politiker for det demokratisk-republikanske partiet og USAs 4. president fra 1809 til 1817.

I årene 1780–1783 var han medlem av Kontinentalkongressen og i 1787 av den grunnlovgivende forsamling i Philadelphia, hvor han fikk stor innflytelse på unionsforfatningen. Fra 1789 til 1796 var Madison medlem av representantenes hus og ledet der opposisjonen mot Alexander Hamiltons sentraliseringspolitikk. Likesom sin meningsfelle Thomas Jefferson i det demokratiske-republikanske partiet la Madison vekt på enkeltstatenes rett i forhold til unionen.

I perioden 1801–1809 var Madison utenriksminister før han ble valgt til president. Han fortsatte Jeffersons linje i utenrikspolitikken og prøvde å holde landet utenfor napoleonskrigene. Da Storbritannia ikke ville gjøre innrømmelser overfor amerikansk handel, bad Madison i juni 1812 kongressen om å erklære krig, som ikke løste noen avgjørende problemer.