Faktaboks

Johan Gottfried Conradi
Uttale
conrˈadi
Født
17. april 1820, Tønsberg
Død
20. september 1896, Oslo
Virke
Komponist, korinstruktør, dirigent
Familie

Foreldre: Apoteker Niels Jørgen Conradi (1776–1835) og Helene Christine Henne (1783–1833).

Ugift.

Bror av Andreas Christian Conradi (1809–68).

Johan Gottfried Conradi var en norsk kordirigent, komponist, musikkskribent og pedagog. Conradi er spesielt kjent for å ha startet det som regnes som det første mannskoret i Norge, samt å ha vekket sansen for mannskorsang på 1800-tallet.

Conradi la spesielt stor vekt på de demokratiske sidene ved sangbevegelsen. Sang skulle være for alle, ikke bare for de få eller eliten. Han stiftet en rekke musikalske foreninger og hans ivrige og inspirerende virksomhet kom til å få betydning for musikk i det hele.

Conradi komponerte få verk, og fikk ikke stor betydning som komponist. Derimot utga han i 1878 Kortfattet historisk Oversigt over Musikens Udvikling og nuværende Standpunkt i Norge, et skrift som må regnes som den første større oversikten over norsk musikkhistorie.

Biografi

Kor- og dirigentvirksomhet

Conradi begynte som apotekermedhjelper i Skien i 1840 og begynte på medisinstudiet i Christiania (Oslo) i 1841, men sluttet for å bli musiker etter to år. I 1843 dannet han det som må regnes som det første mannskor i Norge. Koret besto bare i to år og var sammensatt av akademikere og håndverkere. Conradi startet et nytt kor i 1845 nå av bare håndverkere, men utvidet det med personer av handelsstanden året etter. Nye kor av samme typer grupper ble etablert i både i 1847 og 1848.

Conradi foretok flere reiser på Østlandet i årene 1848–1853. I de byene han kom til etablerte han kor av sanginteresserte. Dessuten underviste han og ga konserter. Dette ga støtet til de første sangerstevnene i Norge: det første på Bastøy i 1850, det neste i Tønsberg i 1851 fulgt av Horten i 1852.

I årene 1852–1855 var Conradi ansatt som musikksjef og dirigent ved Christiania Norske Theater og i 1855 bevilget Stortinget Conradi et stipend for å studere musikk i utlandet og reiste til Leipzig der han ble i to år. Her fikk han rike impulser fra Europas fremste utøvere – ikke minst fikk han anledning til å oppleve hovedverkene i europeisk musikk.

Abonnementskonserter

Da han kom tilbake til Christiania, startet Conradi sammen med Halfdan Kjerulf en rekke abonnementskonserter, den første mot slutten av året 1857. Conradi dirigerte orkestret, og et av verkene på konserten var Beethovens femte symfoni. Konserten var en lovende start. Orkesteret spilte så godt at resultatet ble at man kunne fortsette å fremføre symfonier og ouverturer. Likevel strandet foretagendet i 1859.

Pedagogisk virke

Conradi ble ansatt som dirigent for Christiania Haandverker Sangforening frem til 1862. I 1860 ble han sanglærer ved Christiania Borgerskole en stilling han kom til å ha i hele 30 år – til 1890. Fra 1874 til 1893 var han dirigent for Christiania Arbeidersamfunds Sang- og Orkesterforening. I løpet av disse årene utgav han tre skolesangbøker.

Sangbøker utgitt av Conradi

  • 25 Sange til Skolebrug udsatte for tre lige Stemmer, 1865
  • Notetabel til Brug i Skoler og Sangforeninger, cirka 1870
  • 30 Sange til Brug i Skoler og mindre Sangforeninger, 1875
  • Tostemmige Sange til Skolebrug, 1876

Estetikk

Conradis verk består i all hovedsak av kor- og solosanger med akkompagnementklaver, men de fleste sangene mangler en tydelig musikalsk identitet. De fem vokal- og instrumentalnumre til F. J. Bayards vaudeville De gule Handsker (1844) og musikken til teaterstykket Gudbrandsdølerne (1855) samt orkesterstykket Polonaise (1869) tyder imidlertid på en viss profesjonell satsteknisk dyktighet til tross for mangelen på en egen melodisk identitet.

Utvalgte komposisjoner

  • Til Stella da hun slumrede (tekst: C. Monsen), 1842
  • Dandse for Pianoforte, 1843
  • Fem vokal- og instrumentalnumre til F. J. Bayards vaudeville De gule Handsker, (utrykt) 1844
  • Fire Quartetter for Mandsstemmer, op. 6, 1845
  • Solnedgang (tekst: F. J. Hansen) 1853
  • Tre Digte af J. S. Welhaven componerede for een Syngestemme med Pianoforte-Accompagnement, op. 8, 1853
  • Tre Smaasange componerede for een Syngestemme og Pianoforte. Af Welhavens ældre og nyere Digte, op. 9, 1854
  • Fire Sange for fire Mandsstemmer, op. 10, 1854
  • Claveer-Udtog til Gudbrandsdølerne. Drama i 4 Akter af Christian Monsen, op. 13, 1855
  • Polonaise for orkester til H. Ibsens De unges Forbund, (utrykt) 1869

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • H. Kvarstein: Johan Gottfried Conradi 1820–1896, utrykt hovedoppgave, UiO, 1984
  • Grinde, Nils: «Norsk musikkhistorie». Oslo 1993
  • «Norges musikkhistorie» (hovedred. Arvid O. Vollsnes) bd. 2. Oslo 2001

Faktaboks

Johan Gottfried Conradi
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392049223

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg