Jonathan Littell

Jonathan Littell er en fransk-amerikansk forfatter av jødisk slekt. Han er sønn av en amerikansk kriminalforfatter, men bodde lange perioder i Frankrike fra han var tre år gammel. Fra 2007 har han både amerikansk og fransk statsborgerskap.

Etter avsluttet universitetsutdannelse arbeidet Littell for internasjonale hjelpeorganisasjoner blant annet i Bosnia og i Kongo, før han i 2001 ble lettere skadet under uroligheter i Tsjetsjenia. Etter dette har han vært forfatter på heltid. Allerede i 1989 utga han en science fiction-roman på engelsk, men hans senere bøker er skrevet på fransk. Han oppfatter seg som en viderefører av en fransk litterær tradisjon som er opptatt av å trenge inn i og forstå ondskapen fremfor å fordømme den utenfra. Blant hans litterære forbilder er Georges Bataille, Maurice Blanchot, Louis-Ferdinand Céline og Jean Genet.

Littell fikk sitt gjennombrudd i 2006, med den omfangsrike romanen De velvillige (originaltittel: Les Bienveillantes), som oppnådde flere litterære priser, blant annet Goncourt-prisen, og som på kort tid ble oversatt til over tretti språk. Tittelen henspiller på evmenidene i gresk mytologi. Dette et navn som ble brukt om erinnyene, døds- og hevngudinner som straffet overmot og brudd på måtehold, og som ifølge tradisjonen alltid måtte omtales som lykkebringende. Boken skildrer andre verdenskrig, særlig på Østfronten, og jeg-fortelleren er en i utgangspunktet kultivert og velutdannet ung mann som velger å bli SS-offiser. Den skapte sterke reaksjoner, ikke bare fordi den beskriver mye grusomhet og behandler en rekke tabuemner, men like meget fordi hovedpersonen aldri viser tegn til medfølelse eller anger.

Senere har Littell blant annet utgitt essayet Le sec et l'humide (2008) om den belgiske nazi-lederen Léon Degrelle, samt en studie over moderne russisk historie.