Jorge Luis Borges

Borges ble født i Buenos Aires i et hjem hvor litteratur og språk inngikk som selvsagte deler av hverdagslivet. Hans far hadde et stort bibliotek, og den unge Jorge Luis vokste opp med å snakke både spansk og engelsk. I ettertid har Borges blitt omtalt som et slags vidunderbarn innenfor litteraturen på samme måte som Mozart og Schubert var det innen musikken – blant annet heter det at han allerede kunne å lese og skrive da han var fire år, og at han oversatte Oscar Wildes novelle «Den glade prinsen» som 11-åring. Da han var 15 år flyttet familien til Sveits fordi faren trengte legebehandling for en øyesykdom. Her lærte Borges fransk på skolen og studerte tysk på eget initiativ – som voksen behersket han altså fire språk.

Borges begynte tidlig å utgi essays og litteraturkritikk, og engasjerte seg i mange litteraturtidsskrifter i løpet av sitt liv, både som bidragsyter og primus motor. Da familien flyttet til Spania i 1919 kom han i kontakt med den avantgardistiske ultra-bevegelsen, en litterær strømning som skulle sette sitt preg på hans forfatterskap, og som han tok med seg i bagasjen da familien vendte tilbake til Argentina i 1921.

Borges var en enestående språklærd forfatter, og interessen for språk, litteratur og gamle kulturer skinner igjennom i alle tekstene hans – fra diktene til detektivfortellingene. Som voksen begynte han å studere gammelengelsk og norrønt. Han interesserte seg for den germanske episke diktningen, og Edda-diktningen i særdeleshet. Tekstene hans kjennetegnes av en intellektuell lek med sjangre, metaforer, doble betydninger, speilinger og selvmotsigelser. Han skrev i et klart, knapt og presist språk – økonomisk, som han selv formulerte det – og i tekstene hans finner vi en tørr og kjølig humor, alltid subtilt poengtert.

I Norge, som i resten av verden utenfor Sør-Amerika, er Borges kanskje først og fremst kjent for sine noveller. Fortellingene hans klassifiseres gjerne som fantastiske, selv om det kunne vært like beskrivende å kalle dem surrealistiske, filosofiske, mystiske eller allegoriske. I novellen «El otro» (Den andre, 1975), sitter for eksempel jeg-fortelleren på en parkbenk, og innser at den unge gutten som sitter ved siden av ham er han selv som tenåring. Den unge gutten befinner seg på en benk i Genève på begynnelsen av 1900-tallet, mens han selv sitter ved en elv i Boston i 1969. Idet han innser hvem gutten er, forsøker han å overtale ham om at de virkelig er samme person, men gutten stiller seg i begynnelsen sterkt tvilende. Den udramatiske måten det fantastiske fremstilles på, er typisk for Borges, og etterlater ofte leseren i en viss forvirring. Hvordan skal vi lese de fantastiske hendelsene som inntreffer? Var det en drøm at jeg-personen møtte seg selv som tenåring? Eller skulle novellen leses allegorisk?

I tilsynelatende kontrast med den intellektuelle interessen for språk, historie og klassisk litteratur, var Borges en svært ivrig leser av kriminallitteratur. Sammen med sin venn og kollega Adolfo Bioy Casares både skrev, oversatte og utga han et stort antall krimfortellinger i løpet av sin litterære karriere. Krimsjangeren var i all hovedsak et engelskspråklig fenomen tidlig på 1900-tallet, og Borges ble en av de tidligste og viktigste formidlerne av denne litteraturen for et søramerikansk publikum. Detektiven og gangsteren er to skikkelser som går igjen i flere av fortellingene hans, ikke minst i «Døden og kompasset» fra 1942, hvor detektiven Lönnrot (som til forveksling kan minne om Sherlock Holmes) oppklarer mordet på en høytstående rabbiner ved hjelp av geometriske prinsipper. Borges redigerte og ga ut et svært stort antall antologier i løpet av sitt liv – blant annet antologier over krimfortellinger, ny søramerikansk poesi og germanske middelaldertekster.

Borges skrev både essays, litteraturkritikk, poesi og noveller, og oversatte dessuten skjønnlitteratur til spansk fra både engelsk og fransk. Han ble utnevnt til direktør for Argentinas nasjonalbibliotek i 1955, en posisjon han beholdt fram til 1973, til tross for at han mot slutten var nesten helt blind. En annen viktig måte Borges bidro til søramerikansk litteratur på, var ved å opptre som bindeledd og litterær formidler. Han var en utrettelig forkjemper for andre forfattere, og hjalp, «oppdaget», og sørget for å få utgitt mange unge, ukjente søramerikanske forfattere som senere oppnådde stor suksess (for eksempel Adolfo Bioy Casares, Julio Cortázar og María Luisa Bombal). Borges ble også viktig for forfattere utenfor den spanske språksfæren, og var en av de første søramerikanske forfatterne som oppnådde å få en internasjonal leserskare. Forfattere fra så forskjellige land som Italia, Sør-Afrika og Norge (henholdsvis Umberto Eco, J. M. Coetzee og Jan Kjærstad), har kalt Borges en av 1900-tallets viktigste forfattere.

• Fervor de Buenos Aires. Buenos Aires, 1923. Dikt
• Luna de enfrente. Buenos Aires, 1925. Dikt
• Inquisiciones. Buenos Aires, 1925. Essays
• Ficciones. Buenos Aires, 1944. Norsk utgave: Labyrinter. Oslo, 1964. Oversatt av Finn Aasen. Noveller
• El Aleph. Buenos Aires, 1949. Noveller
• El informe de Brodie. Buenos Aires, 1970. Noveller
• El libro de arena. Buenos Aires, 1975. Norsk utgave: Kongressen. Oslo, 1978. Oversatt av Mona Lange. Noveller
• Antiguas literaturas germánicas. Mexico City, 1951. I samarbeid med Delia Ingenieros. Norsk utgave: Den norrøne litteratur. Oversatt av Hans Erich Lampl og Niels Magnus Bugge. Oslo, 1969. Sakprosa

• Borges – fra A til Z. Oversatt av Kjell Risvik. Oslo, 1979. Korttekster
• Dikt. Oversettelse og utvalg ved Lasse Midtun. Oslo, 1988. Dikt
• Samlede fiksjoner. Oversatt av Kjell og Kari Risvik. Oslo, 2010. Noveller

• Argentinas litteratur
• Argentina
• Ultraisme
• Avantgarde
• Adolfo Bioy Casares
• Kriminallitteratur

• Fulltekst til Den norrøne litteratur hos Nasjonalbiblioteket
• Fulltekst til Dikt hos Nasjonalbiblioteket
• Fulltekst til Kongressen hos Nasjonalbiblioteket
• Intervju med Borges i The Paris Review

• Agora 04/2010. Temanummer om Jorge Luis Borges
• Christ, Ronald. «Jorge Luis Borges» The Art of Fiction no. 39 i The Paris Review, utgave 40, våren 1967
• Landro, Jan H. Jorge Luis Borges. Oslo, 1994
• Lindstrom, Naomi (red.). Jorge Luis Borges : a study of the short fiction. Boston, 1990
• Williamson, Edwin (red.). The Cambridge Companion to Jorge Luis Borges. Cambridge, 2013