Kambodsjas litteratur

Alt fra 600-tallet evt. finner man sanskritinskripsjoner på vers og inskripsjoner på gammel-khmer skrevet på prosa. Det er lovprisningshymner til kongen, hans felttog og oppramsinger av hans byggverk og alt som hører til, det hele behørig datert. Den siste sanskritinskripsjonen er datert 1330.

Overgangen fra sanskrit til pali som det lærde språket faller naturlig sammen med overgangen fra mahayana-buddhisme til theravada-buddhisme. Indisk påvirkning viser seg også klart i litteraturen. De indiske eposene Ramayana og Mahabharata finnes allerede avbildet i enorme friser på templene i Angkor, skjønt den litterære kambodsjanske versjonen av Ramayana, Ream Ker, er av langt senere dato.

Den egentlige litteraturen er skrevet på palmeblader. Palmebladsmanuskriptene har, på grunn av det fuktige klimaet og insektene, en levetid på maksimalt 200 år, og må derfor kopieres for hånd hver annen generasjon eller oftere. De eldste bevarte manuskriptene stammer fra slutten av 1700-tallet. Den gjentatte kopieringen resulterer i at det er vanskelig å finne ut når et verk opprinnelig ble skrevet, idet manuskriptene er datert etter siste kopiering. Dessuten forekommer det selvsagt etter århundrers kopiering både feil, bevisste rettelser og forbedringer, slik at et litterært verk ofte fremstår i mange varianter. Manuskriptene oppbevares i templene og er dominert av religiøse tekster.

Hele den buddhistiske kanon, Tripitaka, finnes på pali skrevet med khmer-bokstaver, og deler av den, samt kommentarer, er oversatt til khmer. Det finnes håndbøker i religiøse ritualer, bønnebøker, regler for munkenes oppførsel, og på samme måte som i Thailand og Laos finner man ikke-kanon jataka, det vil si fortellinger om Buddhas tidligere liv i jataka-form hentet fra lokal tradisjon. Dessuten finner man hoff-krøniker, familieannaler, religiøse helligdommers historie, og dessuten noen få lovsamlinger. Hertil kommer en variert teknisk litteratur i form av håndbøker i tradisjonell medisin og farmakologi, astrologi, kosmologi, arkitektur, versifikasjon, magi og seremonier.

Det viktigste litterære uttrykksmiddelet i Kambodsja er likevel poesien. Det mest kjente litterære verket, Tum-Tio, ble skrevet av en munk på 1600-tallet. Det er et romantisk versepos omkring Romeo og Julie-temaet.

Kambodsja ble fransk koloni i 1863, og etter hvert gjorde det seg gjeldende en viss europeisk påvirkning i litteraturen, blant annet i form av nye sjangere som roman og novelle. Denne moderniseringen har fortsatt etter at landet ble selvstendig, selv om de voldsomme politiske begivenhetene i perioder har bremset eller stanset utviklingen.