Irma
Satelittbilde av kategori fire orkanen Irma som nærmer seg Florida 10. september 2017.
Av .

Et generelt trekk ved klimaet i USA er de store motsetningene og de raske vekslingene i været. Leilighetsvis opptrer voldsomme snøstormer, tropiske orkaner, tornadoer og tordenvær med ishagl. Størstedelen av USA ligger i vestavindsbeltet, mens det subtropiske høytrykksområdet bidrar til at sørvestlige strøk får et meget tørt klima. Det gjør seg gjeldende en viss monsuneffekt med tilstrømning av fuktig havluft om sommeren, mens det er mer fralandsvind om vinteren. Fralandsvinden bidrar til at de østlige områdene får et langt mer kontinentalt preg enn avstanden fra havet skulle tilsi. Fjellkjedene i vest hindrer luftutveksling i retning vest–øst. Mangel på markerte vest–østgående fjellkjeder gjør at luftstrømninger nord–sør kan gå relativt uhindret, særlig over den midtre og østlige delen av landet. Fra sør kan det komme varm og fuktig luft fra Mexicogolfen, fra nord kald luft fra arktiske områder. Møtet mellom disse kontrasterende luftmassene fører til kraftig uvær.

Fjellkomplekset i vest har stor betydning, dels som en barriere, dels ved at det forsterker nedbøren på vestskråningene og kaster regnskygge langt østover. Den fremherskende vestlige luftstrømmen blir omformet av fjellene slik at det dannes en lavtrykksrenne på lesiden. I dette området vil «gamle» fronter og lavtrykk fra Stillehavet forsterkes og nye kan dannes. Lavtrykksdannelse foregår ofte i grenseområdet mot Canada og lengst sør nær Mexicogolfen. Lavtrykkene følger baner som går mot Newfoundland-området og videre ut over Atlanterhavet. Nedbøren i forbindelse med disse systemene forsterkes mot øst, ikke minst på grunn av fuktighetstilførsel fra varmt hav.

Stillehavskysten

En smal stripe innenfor Stillehavskysten har middelhavsklima med vinterregn og solrike somrer. Havet utenfor er relativt kaldt på grunn av den kjølige Californiastrømmen, og det dannes ofte sommertåke som trekkes mot land med sjøvinden. Dette kan resultere i at det ikke blir så varmt midtsommers, men høyere månedsmiddel om høsten. Lengst i nord er det typisk polarfrontdominert klima med nedbør til alle årstider. Årsnedbøren går opp i 2000–3000 millimeter, større ved enkelte fjellskråninger, og det er ofte sterke snøfall i fjellet. Januarmiddelen ved kysten går ned mot 0 grader celsius, mens det lengst sør er rundt 10 °C. Julimiddelen ligger rundt 20 °C langs mesteparten av kysten, men stiger raskt innover kontinentet, særlig i sør.

Fjellområdet

Fjellområdet med sletter og dalsenkninger har sterkt varierende forhold. Sør for cirka 40 grader nordlig bredde er nedbøren så liten, og kystfjellenes skjerming så god, at det er ørken og steppe. Særlig tørt er det omkring nedre del av Coloradodalen der det faller under 100 millimeter i året. Men også i et større område østover til 100 grader vestlig lengde er det stort sett tørt med årsnedbør fra noen få hundre til cirka 500 millimeter. Over de skjermede, tørre områdene i sørvest går julimiddelen over 30 °C. Death Valley har verdens høyeste kjente månedsmiddel, med 39 °C. Januarmiddelen i disse traktene er rundt 10 °C. Lengst nord i området er det også varme somrer, med middel rundt 25 °C, men kjølige vintrer og en januarmiddel fra 0 °C til −10 °C. I og omkring de tørre områdene opptrer ofte støvfokk som kan gjøre skade på vegetasjonen.

Slettelandet øst for Rocky Mountains

Slettelandet øst for Rocky Mountains har temperert kontinentalt klima med nedbør fordelt over året, men mest om sommeren. Årsmengdene er rundt 500 millimeter nær fjellskråningen og 1000 millimeter i den sentrale delen. 0 °C-isotermen for januar følger omtrent 40 grader nordlig bredde helt til kysten i øst. På nordsiden har man januarmiddel på cirka −10 °C. Lengst sør er januarmiddelen rundt 10 °C. Julimiddelen er over hele området mellom 25 og 30 grader. Særlig den sørlige og vestlige delen av dette slettelandet hjemsøkes av kraftige virvelvinder eller tornadoer. I Kansas og Oklahoma opptrer det i gjennomsnitt fem per år.

Radarovervåking med effektive varslingssystemer og tornadosikre tilfluktsrom har bidratt til å redusere antallet dødsofre. Fremstøt av arktisk luft gir iblant snøfall og sterk vind, særlig i den nordlige del av sletteområdet. I forbindelse med slike blizzards virvles det også opp snø fra bakken som bidrar til redusert synsvidde og blokkerte veier. Den nordlige delen av østkystområdet blir også hjemsøkt. Kaldluftsfremstøtene kan nå helt frem til Mexicogolfen, der det kan bli skader på fruktplantasjer med mer.

Kystområdet i øst og sør

Kystområdet i øst og sør har i likhet med landet innenfor et varmtemperert kystklima med nedbør fordelt over året. Årsnedbøren ligger på 1000–1500 millimeter eller mer. Bare sørspissen av Florida har tropeklima, med en januarmiddel nær 20 °C og en julimiddel nærmere 30 °C. Resten av kystområdet har januarmiddel på cirka 10 °C i sør og mellom 0 °C og −5 °C i nord. Om sommeren er det jevnt over en månedsmiddel over 25 °C.

Sørøstkysten hjemsøkes iblant, oftest i september, av tropiske orkaner som kommer inn fra det varme havet i sør. Normalt bøyer de av mot øst før de når land, men avvik fra normalt lufttrykk kan gjøre at de krysser kysten der det blir store ødeleggelser, vesentlig på grunn av stormflo. Moderne varslingshjelpemidler, ikke minst værsatellitter, har bidratt til en meget sterk reduksjon av antall dødsofre, mens de materielle skadene fortsatt er store. Orkanene kan en sjelden gang gjøre seg gjeldende også på østkysten, men her er det mest polarfrontsykloner som gir sterk vind, og da oftest sent på høsten eller om vinteren.

Alaska

Alaskas store fjellområder og lavlandet lengst nord har polarklima, vesentlig av tundratypen. En stripe av sørkysten har temperert regnklima og sjelden kulde og snø. De lavere sentrale områdene har ekstremt kontinentalklima med januarmiddel −20 °C til −30 °C og julimiddel på om lag 15 °C. Sørkysten har rikelig nedbør hele året, mens det i innlandet og ved kysten i nord faller noen få hundre millimeter, mest om sommeren. I Alaskas kalde innlandsklima har vassdragsregulering og annen menneskelig inngripen i naturen resultert i en økning av vintertåken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Dag Kirstihagen

Hvordan er det med regn i Los angeles? Hva slags typer regn kommer her, og hvordan er det med værvarslin? (lett/vanskelig, hvilke faktorer spiller inn?

svarte Svein Askheim

It never rains in Sothern California.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg