Man har funnet kulturminner fra antikken i de tidligere greske bykoloniene ved Svartehavet, især kan nevnes utgravningene av Histria og Mangalia. I geternes og dakernes kultur ved begynnelsen av vår tidsregning utviklet byggekunsten og skulpturen seg. Den romerske kunsten gjorde seg sterkt gjeldende 100–300 evt. (Adamclisi, Constanţa og byanlegget ved Turnu Severin), mens man fra folkevandringstiden især har bevart gullsmedarbeider, blant annet den såkalte Attilas skatt.
kunst i Romania
Til den gamle rumenske bondekulturen hører fargerike broderier på klesplagg og tekstiler, fin treskurd som på denne gårdsportalen, og trefliser på takene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Et karakteristisk maleri fra 1800-tallet, Nicolae Ion Grigorescus maleri Vår, Kunstmuseet til republikken Romania, Bucureşti. N. I. Grigorescu (1838–1907) var opprinnelig utdannet som ikonmaler. Under et studieopphold i Frankrike ble han kjent med den romantiske malerkunst, spesielt Barbizonskolen, og malte landskaper, scener fra rumensk folkeliv, historiske bilder og slagscener.
Fri.
Lisens:
fri
Middelalder og tidlig moderne tid
Etter at statene Valakia og Moldova var oppstått, fra 1300- til midten av 1800-tallet, utviklet det seg på rumensk område en blomstrende kirkekunst under bysantinsk og russisk innflytelse, men med utpregede lokale særtrekk. Kirkearkitekturen var svært dekorativ. I interiørene spilte veggmaleriene, treskjærerkunsten og ikonostasene en viktig rolle.
De betydeligste minnesmerkene i Valakia er blant annet kirkene i Curtea de Argeş (1200–1500-tallet), klostrene Cozia (1300-tallet) og Hurez (1600–1700-tallet). Hovedsentre for Moldovas kunst var Bukovina og distriktet rundt Iaşi. Typiske er kuppelkirkene, dekorert med malerier i interiør og eksteriør, gode eksempler er kirkene i Voroneţ (1400-tallet) og kirkene i Moldoviţa og Suceviţa (1500-tallet). Fra 1600-tallet bør nevnes Helligtrekongers kirke i Iaşi med basrelieffer i eksteriøret.
I Transilvania var kunsten påvirket av sentraleuropeiske mønstre, på grunn av innflytelse fra ungarske og tyske kolonister. Karakteristiske var de befestede kirkene (1300–1600-tallet). Trekirkene på landet (1600–1700-tallet) er et av de mest originale trekk ved rumensk kunst i denne tiden.
Modernisme
Constantin Brâncusi, Mademoiselle Pogany, 1931. Museum of Art, Philadelphia. Det typiske for Brâncusis abstrakte figurer er den sterke poleringen av materialene tre, stein, alabast og bronse.
Først i andre halvdel av 1800-tallet, etter at landet var blitt selvstendig, kom det til prinsipielle endringer i rumensk kunst. Man brøt med de bysantinske tradisjonene, kunsten fikk en verdslig karakter og utviklet seg under vesteuropeisk og særlig fransk innflytelse, selv om den nasjonale egenarten og arven fra folkekunsten holdt seg. I malerkunsten utmerket særlig Theodor Aman (1831–1891) seg med sine motiver fra rumensk bondeliv og historie, og realisten Nicolae Grigorescu (1838-1907), som var utdannet i Paris. Også fransk impresjonisme og senere europeiske retninger ble tatt opp, og det dannet seg et rikt kunstliv rundt malere som Ion Andreescu (1850–1882) og Ştefan Luchian.
Ion Georgescu (1856–1898) og Ștefan Ionescu-Valbudea (1856–1918) skapte realistisk skulptur, mens Constantin Brăncuşi ble en av 1900-tallets fremste modernistiske billedhoggere i Europa. Tristan Tzara regnes blant grunnleggerne av den internasjonale dada-bevegelsen.
1900-tallets rumenske maleri er representert av blant andre Corneliu Baba (1906-1997), Alexandru Ciucurencu (1903-1977), Ștefan Szönyi (1913-1967) og Ion Pacea (1924-1999). Kjente billedhuggere var Ion Irimescu (1903-2005), Ion Vlad (1920-1992) og Boris Caragea (1906-1982). Betydelige grafikere var Bela Gy. Szabó (1905-1985), Florica Cordescu (1913-1965) og Ion Popescu-Gopo (1923-1989).
Blant samtidskunstnere som har gjort seg bemerket etter 2000 er video- og installasjonskunstneren Mircea Cantor (født 1977), malerne Victor Man (født 1974), Adrian Ghenie (født 1977) og Serban Savu (født 1978), og fotokunstneren Alexandra Croitoru (født 1975).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Florea, Vaasile (1983): Romanian painting (Internet Archive)
Litteratur
- Florea, Vasile (2019): Arta românească. De la origini până în prezent. Litera. ISBN 978-606-33-3488-7
-
Ştefan Luchians siste maleri fra 1913.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.