Løvenskiold våpen

Slekten Løvenskiolds våpen.

Løvenskiold er en norsk-dansk slekt, opprinnelig fra Tyskland. Den eldste kjente stamfar, Herman Leopoldus (død 1696), kom trolig fra Lübeck til Christiania i 1674 og ble en rik og ansett kjøpmann. Sønnen, konferensråd Herman Leopoldus (1677–1750), var eier av Bolvik og Holden jernverker (Holla) samt flere andre eiendommer. Han ble adlet i 1739 med navnet Løvenskiold. Han var far til kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–1759) og baron Severin Løvenskiold (1719–1776) til Løvenborg; fra dem stammer henholdsvis den norske og den danske grenen av slekten.

Faktaboks

Også kjent som

Lövenskiold, Løvenskjold

Den norske grenen

Severin Løvenskiold
Severin Løvenskiold (1777–1856) er blant slekten Løvenskiolds mest kjente norske medlemmer. Han var blant annet medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Her var han en av de ivrigste forkjempere for en union med Sverige. Fra 1841 til 1856 var han norsk stattholder.
Av /Oslo Museum.

Kanselliråd Herman Løvenskiold var fra 1728 eier av Bolvik og fra 1731 av Borgestad, og ble i 1734 medeier (fra 1739 eneeier) av Fossum jernverk ved Skien, som ennå er i slektens eie. Han var far til blant andre kanselliråd Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788) til Bolvik og Borgestad, forfatter av en beskrivelse over Bratsberg amt, kammerherre Herman Løvenskiold (1739–1799) til Fossum og Bolvik, og kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) til Fossum og Bolvik.

Kammerherre Herman Løvenskiold (1739–1799) var farfar til dansk overhoffmarskalk, geheimekonferensråd Carl Løvenskiold (1822–1898). Denne adelige danske gren døde ut med overhoffmarskalkens sønn, kammerjunker Axel Løvenskiold (1853–1930).

Kammerherre Severin Løvenskiold (1743–1818) var far til Norges siste stattholder, Severin Løvenskiold (1777–1856) til Fossum, forst- og jaktjunker Niels Aall Løvenskiold (1789–1883) til Bolvik og postmester i Christiania, kammerherre Frederik (Fritz) Frantz Michael Wilhelm Løvenskiold (1790–1869) til Rafnes i Bamble.

Stattholder Severin Løvenskiold var far til hoffsjef Ernst Løvenskiold (1803–1867), diplomaten, øverste kammerjunker Adam Løvenskiold (1804–1886), høyesterettsassessor Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882) og kammerherre Herman Løvenskiold (1819–1873), eier av Fossum jernverk fra 1868.

Otto Joachim Løvenskiold var far til hoffsjef, oberst Herman Severin Løvenskiold (1838–1910) til Ullern, og statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916) til Vækerø. Førstnevnte var far til Thorvald Løvenskiold (1866–1939) til Overud, Carl Løvenskiold (1874–1949) til Ullern og Agnes Løvenskiold (1879–1967), som gjorde en verdifull innsats for Røde Kors. Sønn av Carl Løvenskiold var Carl Axel Løvenskiold (1912–1980) til Ask, Ringerike.

Statsminister Carl Otto Løvenskiold var far til Harald Løvenskiold (1868–1934), og dennes sønn var Carl Otto Løvenskiold (1898–1969), begge eiere av Vækerø, Bærums verk og Nordmarka. Sistnevntes sønn var godseier Harald Løvenskiold (1926–1994), gift med overhoffmesterinne Ingegjerd Løvenskiold (født 1931). Deres sønn er godseier Carl Otto Løvenskiold (født 1953) til Nordmarken, Hakadals verk og Bærums verk.

Kammerherre Herman Løvenskiold (1819–1873) var far til kammerherre Herman Leopold Løvenskiold (1859–1922), som overtok Fossum; han ble etterfulgt av sønnen, cand.jur. Herman Leopoldus Løvenskiold (1890–1971), og deretter fulgte dennes sønn Herman Leopold Løvenskiold (1915–2006). Han var far til Herman Leopoldus Løvenskiold (1942–2015), eier av Fossum, og Jacob Pontus Løvenskiold (født 1944), eier av Borrestad i Skåne, med slekten De La Gardies store samlinger.

Postmester Frederik F. M. W. Løvenskiold var far til hoffjegermester Severin Løvenskiold (1819–1888) og Herman Løvenskiold (1822–1910). Sistnevntes sønnesønn, ornitologen og heraldikeren, dr.philos. Herman Leopoldus Løvenskiold (1897–1982), var far til ornitologen Herman Leopoldus Løvenskiold (født 1938).

Den norske grenen av slekten er en av Norges største skogeiere, og driver Løvenskiold-Vækerø, et familieeid konsern med virksomhet innen skogbruk, landbruk, eiendom og handel.

Den danske grenen

Løvenborg slott
Løvenborg tilhørte slekten Løvenskiolds danske gren til 1938, da godset ble overtatt av slekten Ahlefeldt-Laurvig, som fortsatt eier det.
Løvenborg slott
Av .

Baron Severin Løvenskiold (1719–1776) arvet etter sin far flere gods i Danmark (blant annet Birkholm og Vognserup på Sjælland) og Holla og Ulefos i Norge. Ulefos ble solgt i 1762, mens Holla var i slekten inntil 1835. Han begynte oppføringen av et av de fire paleer (det nåværende Christian 9s palé) på Amalienborg i København, men solgte det etter kort tid. Av sine danske gods opprettet han i 1766 et stamhus, som i 1773 ble opphøyet til baroni med navnet Løvenborg.

Han var far til amtmann, baron Michael Herman Løvenskiold (1751–1807), som igjen var far til baron Carl Løvenskiold (1783–1831) til Løvenborg og overførster, baron Eggert Christopher Løvenskiold (1788–1861) til Ulefos og Holden. Sistnevnte var far til komponisten, baron Herman Severin Løvenskiold (1815–1870).

Denne slektsgrenen døde ut i mannslinjen med Carl Løvenskiolds sønnesønns sønnesønn Oscar Preben Fritz Leopold Løvenskiold (1911–1988).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Løvenskiold, Herman L. & Axel Løvenskiold: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, 1974.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg