Lyngdal

Faktaboks

landareal:
606 km²
innbyggertall:
10 389
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
innbyggernavn:
lyngdøl
kommunenummer:
4225 (fra 01.01.2020, tidligere 1032)
høyeste fjell:
Ørnemyrfjellet (578 moh.)
Kommunevåpen fra 2020

Lyngdal. Grønsfjorden sett mot sørøst fra broen over Jåsund. Dette trange sundet forbinder Grønsfjorden og Lenefjorden innenfor. Vannets grønnfarge skyldes alger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.
Lyngdals kua
Lyngdals kua
Lisens: CC BY SA 3.0

Audnedal ble i 2020 en del av Lyngdal. Fra Konsmo, som var den tidligere Audnedal kommunes administrasjonssenter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lyngdal er en kommune i Agder fylke. Den omfatter kysten mellom Grønsfjorden/Lenefjorden i øst og Åptafjorden i vest, likeledes landet på begge sider av Lyngdalsfjordens indre del og Lygnas dalføre innenfor til noe nord for Birkeland, samt heiene omkring. Lyngdal omfatter fra 2020 også den tidligere Audnedal kommune i nordøst, det vil si øvre del av Audnedalen med elva Audna, samt bygda Sveindal i Mandalen, begge med heiene omkring.

Lyngdal ble opprettet som kommune som ledd i innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Fra kommunen ble Kvås og Austad i 1908 skilt ut som egne kommuner. Lyngdal ble i 1963 slått sammen med Kvås og Austad igjen og ble samtidig tillagt Gitlevågområdet av daværende Spangereid kommune. Lyngdal fikk sine nåværende grenser i 2020 da Audnedal ble lagt til kommunen.

Lyngdal grenser etter dette til Hægebostad i nordvest, Åseral i nord, Evje og Hornnes i nordøst, Lindesnes i øst og sørøst og Farsund og Kvinesdal i vest.

Kommunestyret vedtok 2002 at tettstedet Lyngdal kan bruke betegnelsen by.

Natur

Lyngdal Allen

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjell og består hovedsakelig av gneis og granitt. Begge de to hoveddalførene, Lyngdalen i vest og i Audnedal i øst, er trange med relativt slakt fall og bratte dalsider. Lyngdalen åpner seg lengst sør til Lyngdalssletta som er vid og åpen.

I det tidligere Lyngdal i vest når heiene opp i 300–500 meter over havet; høyest her er Kalåskniben nær grensen til Farsund med 504 meter over havet. Heiene i det tidligere Audnedal i nordøst når noe høyere. Her ligger kommunens høyeste topp, Ørnemyrfjellet (578 meter over havet), nær grensen mot Hægebostad og Åseral. Praktisk talt hele Lyngdals areal ligger under skoggrensen. Av kommunens areal er vel halvparten skog og seks prosent dekket av elver og vann.

Jordbruksarealene i Lyngdal er relativt små og utgjør noe under fem prosent av kommunens areal. Størst jordbruksarealer er det på Lyngdalssletta. Ellers er det jordbruksarealer av betydning i Audnedalen nedenfor morenen som demmer opp Ytre Øydavatnet i sørenden, likeledes stedvis ved Øvre Øydavatn og Ytre Øydavatnet i Audnedalen og i Sveindal som gjennomløpes av Mandalselva lengst nordøst i kommunen.

Bosetning

Lyngdals folketall viste en betydelig nedgang fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1930-årene. Dette var særlig et et resultat av fraflytting fra heiegårdene og en betydelig utvandring til Amerika i tillegg til den mer generelle utflyttingen fra landsbygda til byene. Etter siste krig har folkemengden i Lyngdal stort sett vist vekst; i tiårsperioden 2009-2019 økte den for eksempel med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig (etter grensene fra 2020) mot 1,0 prosent i Agder fylke.

Av den nye kommunens befolkningen bor 56 prosent på Lyngdalssletta, det vil si i området mellom botnen av Lyngdalsfjorden/Rosfjorden og tettstedet Lyngdal (Alléen, Rom og Årnes), kommunens administrasjonssenter. I alt bor 83 prosent av befolkningen i den tidligere Lyngdal kommune og 13 prosent i tidligere Audnedal (2019).

Boligbyggingen har de siste årene vært særlig konsentrert til området Rom ved E39, nordøst i tettstedet Lyngdal. Alléen har utviklet seg til et handels- og servicesenter for Lyngdal og bygdene omkring. Øvrige tettsteder er Skomrag og Svenevik som begge ligger i indre del av Rosfjorden. I alt bor 54 prosent av kommunens folkemengde i tettsteder (2018) mot 79 prosent i Vest-Agder som helhet.

Tidligere Audnedal har ingen tettsteder. Bosetningen her er i vesentlig grad konsentrert til Audnedalen, særlig til områdene rundt Konsmo og Helle i sør, og Byremo i nord.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring etter sysselsetting i Lyngdal med 24 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2018). Industrien er nest største næring med 15 prosent av arbeidsplassene, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Industrien bygger i stor grad på skogbruket, og dominerende industribransje etter sysselsetting er trelast- og trevareindustri med 83 prosent av industriens ansatte (2017), i Lyngdal blant annet Fibo-Trespo AS på kommunens industriområde på Kvåvikmoen ved botnen av Lyngdalsfjorden og BerryAlloc AS på Rom. Også Audnedal har betydelig virksomhet i denne bransjen, blant annet sagbruk, høvleri og ferdighusproduksjon (Konsmo Fabrikker AS). Spesielt for kommunen er den betydelige foredlingen av løvtrevirke (Øydna Sagbruk AS) og en tradisjonsrik tønnestavsproduksjon.

Andre industribransjer av betydning i Lyngdal er (andel av industriens sysselsatte i 2017): verksted- (12 prosent) og næringsmiddelindustri (fire prosent) og gummi-, plast- og mineralsk industri (seks prosent).

Jordbruket er i hovedsak basert på husdyrhold, i første rekke holdes storfe og sau. Det er ellers noe hønsehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Siden 1950 har Lyngdal en av statens planteskoler, noe som har stor betydning for skogplantingen i fylket. Skogavvirkningen utgjør knapt 1/10 av fylkets. I Lyngdalsvassdraget går laksen opp til den 36 meter høye Kvåsfoss.

Lyngdal er fylkets viktigste turistkommune etter Kristiansand, ikke minst er sommertrafikken på og nær kysten av betydning. Kommunen har 2015 i alt rundt 1200 kommersielle overnattingsplasser og i tillegg ca. 2000 private hytter og 1000 parkeringsplasser for campingvogner ved campingplassene. Nye hytteområder er under utvikling. Det er anslått at folketallet i kommunen om sommeren mer enn fordobles.

Av de bosatte yrkestakerne i Lyngdal har 34 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav sju prosent i Mandal, seks prosent i Farsund og i Flekkefjord, fem prosent i Kristiansand, tre prosent i Lindesnes og to prosent i Kvinesdal (2018).

Samferdsel

Sørlandsbanen følger Audnedalen fra Konsmo til Audnedal stasjon (54 kilometer fra Kristiansand) og går så vestover gjennom Hægebostadtunnelen til Snartemo stasjon i Hægebostad. Herfra er det bussforbindelse sørover til Lyngdal tettsted og Farsund. Lyngdal har ellers viktige bussforbindelser med Mandal og Kristiansand.

E39 (Aalborg-Kristiansand–Stavanger-Bergen-Trondheim) går gjennom Lyngdal. Ved Rom krysser den fylkesvei 43 (Farsund–Lyngdal–Eiken) som forbinder E39 og indre vei gjennom Agder, fylkesvei 42 Arendal-Evje-Egersund. Fra nordre del av Lyngdal fører fylkesvei 461 over heia fra henholdsvis Kvås til Konsmo i Audnedalen i øst og fra Moi til Kvinesdalen i vest. Fylkesvei 460 følger Audnedalen og forbinder E39 i Vigeland i Lindesnes med fylkesvei 42 (ArendalEgersund) som krysser dalen i nord.

Lyngdal har moderne dypvannskai i Agnefest innerst i Rosfjorden.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Lyngdal ligger KVS Lyngdal, tidligere Lyngdal Jordbruksskole, en videregående skole tilhørende Indremisjonsforbundet, med en rekke yrkesfaglige linjer. Nord i kommunen ligger Kvås folkehøgskole tilhørende Norsk Luthersk Misjonssamband. Det er fylkeskommunal videregående skole med yrkesrettede linjer på Byremo.

Lyngdal hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett. Audnedal hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Lyngdal er med i regionrådet Lister interkommunale politiske råd sammen med Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal.

Lyngdal kommune svarer til de tre soknene Lyngdal, Grindheim og Konsmo i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte tidligere Lyngdal til Lister fogderi i Lister og Mandals amt. Tidligere Audnedal hørte til Mandal fogderi i samme amt.

Delområder og grunnkretser i Lyngdal

Luftfoto av Rosfjorden sett sørover fra fjordbotnen med Agnefest og Rosfjordsanden ved fjordbotnen

For statistiske formål er Lyngdal kommune (per 2020) inndelt i fire delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Lyngdal vestre: Meland, Årnes, Hårikstad, Omland
  • Lyngdal østre: Rom/Bringsjord, Foss, Oppsal, Vemestad/Brådland, Kvås
  • Lyngdal søndre: Ådnesgård, Bruseland, Alleen/Berge/Rosfjord, Eikeland, Jåsund, Austad, Belland, Korshamn
  • Audnedal: Brastad, Viblemo, Konsmo, Audnedal, Ågedalstø, Øydna, Byremo og Håland/Sveindal.

Historikk og kultur

Lyngdal har tallrike oldtidsfunn. Vest for Konsmo er det rester etter bygdeborg fra folkevandringstiden. Ifølge sagaen oppholdt Olav den hellige seg på Seløy i Lyngdal høsten 1028; rester av en steinkirke settes i forbindelse med dette. Ved Lyngdal kirke står Per Palle Storms minnesmerke over Olav den hellige.

Lyngdal og Austad kirker er begge trekirker med korsplan fra henholdsvis 1848 og 1803. Også Grindheim (fra 1783) og Konsmo (fra 1802) er begge trekirker med korsform. Grindheim kirke er rikt innvendig dekorert. Kvås kirke er en langkirke i tre fra 1836.

Nordvest i kommunen ligger Undalens molybdengruver, i drift under første verdenskrig. Det har i tillegg vært sporadisk drift på jernmalm i Brandsdalen, også det nordvest i kommunen. På Hausvikodden ved munningen av Rosfjorden ligger et kystfestningsanlegg fra siste krig.

Audna er etter Mandalselva Sørlandets viktigste for elvefiske. Elva var den første i landet som ble fullkalket for å eliminere skadene som fulgte i kjølvannet av sur nedbør.

Navn og kommunevåpen

Lyngdals kommunevåpen før 2020

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en stående sølv ku mot en grønn bakgrunn; viser til det tradisjonelle Lyngdalsfeet som var kjent langt utenfor kommunens grenser.

Navnet er etter elven Lygna, avledet av norrønt logn, ‘stille, rolig’ og sikter til elvas mange rolige partier gjennom Lyngdalen.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Eikeland, Sigmund: Lyngdal: fra istid til nåtid, 1981, Finn boken
  • Knudsen, Sigurd Ernst, red.: Lyngdal kirke 150 år 1848–1998, 1998, isbn 82-994729-0-3, Finn boken
  • Lian, Oddleif & Ådne Fardal Klev: Lyngdal, 1981–99, 7 b., isbn 82-991979-0-2, Finn boken
  • Lyngdal i bilder i det 20. århundre, 2003, 2 b., Finn boken
  • Bergstøl, Tore: Konsmoboka, 1964–66, 2 b., Finn boken
  • Breilid, Magnus: Bjelland, b. 1: Gards- og ættesoge, 1965
  • Breilid, Magnus: Grindheim, b. 1: Gards- og ættesoge, 1966
  • Breilid, Magnus: Kultursoga for Bjelland og Grindheim, 1974, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg