Faktaboks

uttale:
malˈaysia
offisielt navn:
Persekutuan Tanah Malaysia (malayisk)
norsk navn:
Forbundsstaten Malaysia
statsform:
Konstitusjonelt monarki i Asia
hovedstad:
Kuala Lumpur, administrativ hovedstad er Putrajaya
innbyggertall:
29 901 997
landareal:
328 550 km²
totalareal:
330 800 km²
innbyggere per km²:
91,01
offisielt/offisielle språk:
Malayisk
religion:
Islam, buddhisme, hinduisme, kristendom
nasjonaldag:
31. august
statsoverhode:
Abdullah al-Haj
statsminister:
Muhyidden Yassin
mynt:
Ringgit à 100 sen
Valutakode:
MYR
Flagg
Riksvåpen

Malaysia

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Malaysia er en forbundsstat i Sørøst-Asia; som består av den malaysiske delen av Malayahalvøya på det asiatiske fastland og Sarawak og Sabah på den nordlige delen av øya Borneo. Landet grenser på fastlandet til Thailand i nord. På Borneo grenser Malaysia til Indonesia i sør og mot Brunei, som er omkranset av Sarawak. Sør-Kina-havet skiller mellom de vestlige og østlige landsdelene.

Malaysia er en føderal stat som består av 13 delstater, hvorav to på Borneo. I tillegg er det to føderale territorier på Malayahalvøya (Kuala Lumpur og Putrajaya) og et føderalt territorium utenfor kysten av Sabah (Labuan). Landets samlede areal er litt større enn fastlands-Norge.

Befolkningen er på 31 809 660 innbyggere (2018) og er sammensatt av mange folkegrupper. Økonomien er god og levestandarden blant de høyere i Asia. Hovedstad er Kuala Lumpur; administrativ hovedstad er Putrajaya.

Navnet er avledet av sanskrit: malai, fjell.

Nasjonalsangen er ‘Negaraku’ (‘Mitt land’).

Geografi og miljø

Orangutang-baby

Det indre av Malayahalvøya har nokså parallelle nord-sør-gående fjellkjeder. Høyeste topp er Gunong Tahan, 2187 meter over havet. Det er flere kystsletter og østkysten har tette skoger og sumper.

Sarawak og Sabah er også fjellrike. Høyeste topp er fjellet Kinabalu, 4095 meter over havet, i Sabah. Dette er det høyeste fjellet mellom Himalaya og øya Ny-Guinea. I Sarawak er mesteparten av det skogfylte arealet et bølgende landskap lavere enn 200 meter over havet. Kystslettene er fruktbare.

Klimaet er ekvatorialt med høye temperaturer hele året. Middeltemperaturen for hele landet er 27 grader i lavlandet og litt lavere i innlandet. Det faller nedbør hele året, mest i september-november, og luftfuktigheten er høy. Årsnedbøren er normalt på 2000–3000 millimeter, ved fjellskråninger betydelig høyere.

Mesteparten av landet har tropisk regnskog. Det er bambusskog i uttynnede områder og mangroveskog ved kysten. Det er mer enn 14 500 arter av blomsterplanter og trær. Her finnes mange orkidearter og flere arter av rafflesia, som har verdens største blomst med et tverrmål på en meter, og kannebærere, som er insektetende planter. På grunn av hogst er regnskogen mange steder en truet naturtype. Regnskogen er best bevart på Borneo.

Det er omkring 210 pattedyrarter, blant annet elefant, tiger (nasjonalsymbol), skaberakktapir, villokser, villsvin og neshorn. Av aper finnes blant annet orangutang og neseape på Borneo, og i hele landet gibboner, langurer og makaker. Det er nærmere 800 fuglearter; mange av disse finnes bare i Malaysia. Det er 120 slangearter og andre store krypdyr som deltakrokodille, varaner og havskilpadder. Insektlivet er meget rikt med blant annet mange arter av store sommerfugler, biller og edderkopper. Det er påvist omkring 1200 fiskearter og 600 korallarter.

Kuala Lumpur med Petronas-tårnene i sentrum av bildet. Denne tvillingtårn-skyskraperen var med sine 452 m (uten fjernsynsmaster) verdens høyeste hus til 1997.
Av .

Folk og samfunn

En del av hovedstaden Kuala Lumpur. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Malaysia. Landsby, bygd på pæler, i delstaten Sabah.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Befolkningen er etnisk sammensatt, ofte er det konflikter mellom gruppene. Malayer utgjør 62,0 prosent av befolkningen, 20,6 prosent er av kinesisk avstamning og 5,7 prosent av indisk herkomst (2018). Vel en femdel av befolkningen lever på Borneo. Kineserne bor hovedsakelig i de større byene på vestkysten. Storbyområdet Kuala Lumpur har 7,2 millioner innbyggere.

Sabah og Sarawak har en etnisk mer sammensatt befolkning; her finnes cirka 140 000 orang asal, innfødte grupper som bor spesielt ved elvene.

Det snakkes 137 språk, hvorav 96 i Sarawak og Sabah. Det offisielle språket er Bahasa Malaysia, som er en standardisert form for malayisk. Engelsk brukes mye i offisiell korrespondanse og som forretningsspråk. Kineserne snakker hovedsakelig sørkinesiske dialekter og tamil er vanligst blant indere.

Islam er offisiell religion. 61,3 prosent av befolkningen praktiserer islam, 19,8 prosent er buddhister, 9,2 prosent er kristne, hvorav omkring halvparten er katolikker, og 6,3 prosent er hinduister (2010).

Malayiske lånord i norsk er blant annet amok, bambus, gongong, orangutang og sarong.

Stat og politikk

Perdana Putra, statsministerbygget i Putrajaya.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Statsminister prins Abdul Rahman (i midten) og hans ministre feirer at Malaysia er blitt en selvstendig stat. Kuala Lumpur, 31. august 1957.
Av /NTB Scanpix.

Malaysia er en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat med 13 delstater. Statsoverhodet er en konge valgt for fem år blant sultaner i ni av de 13 medlemsstatene. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen; begge er ansvarlig overfor parlamentet. Dette har ti kamre, et senat (overhus) med 70 medlemmer valgt av delforsamlingene for tre år (26 representanter) og oppnevnt av kongen (44 representanter), og et representanthus (underhus) med 222 medlemmer valgt direkte for fem år.

Alle de 13 delstatene har egen forfatning. Sabah og Sarawak på Borneo har størst grad av selvstendighet.

Det er til sammen 130 lokale administrative enheter. Kuala Lumpur, Putrajaya og Labuan administreres som føderale territorier.

Det er frivillig militærtjeneste. Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen og en halvmilitær styrke.

Malaysia er medlem blant annet av FN, Samveldet av nasjoner, Verdens handelsorganisasjon, ASEAN og APEC.

Historie

I 1981 overtok Mahathir Mohamad (til høyre) statsministervervet etter Tun Hussein Onn (til venstre).
Av /NTB Scanpix.

Malaysia. Frihetsmonument i Kuala Lumpur, reist etter frigjøringen fra de japanske okkupasjonsstyrkene i 1945.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Malayahalvøya har vært befolket siden cirka 4000 fvt., muligens tidligere. Området kom under indisk innflytelse på 100-tallet fvt. Det islamske Melaka-sultanatet hersket på 1400-tallet over hele Malayahalvøya og deler av Øst-Sumatra.

Byen Melaka var et handelssentrum som ble erobret av portugiserne i 1511, men sultanatet fortsatte; sentrum for dette var Johor i sør. Melaka ble erobret av nederlenderne i 1641. Britene satte seg stadig mer fast på 1700-tallet og grunnla støttepunkter på Penang-øya i 1786 og på Singapore-øya i 1819; sistnevnte ble etter hvert det ledende økonomiske senter i området. I 1824 overtok britene Malaya, mens nederlenderne beholdt De ostindiske øyer (Indonesia).

I 1867 opprettet Storbritannia kronkolonien Straits Settlement (Singapore, Malakka, Penang) og i 1896 ble Pahang, Perak, Negeri Sembilan og Selangor samlet i en britiskkontrollert føderasjon. Innførte gummitrær førte til opprettelse av gummiplantasjer og utvinning av tinn begynte. Under britisk overhøyhet fikk malayerne dominans over kineserne, inderne og andre minoriteter.

I 1942–1945 okkuperte japanske styrker Malayahalvøya, Singapore, Sarawak og Sabah. Samtidig utviklet det seg en økende stemning for uavhengighet. Den malayiske union ble grunnlagt i 1946; den ble oppløst i 1948 og erstattet av Malaya-føderasjonen.

Malaya erklærte selvstendighet i 1957. I 1963 tilkom territoriene Singapore, Sabah og Sarawak og landet skiftet navn til Malaysia. I 1965 ble Singapore utskilt fra Malaysia.

Forholdet mellom de tre befolkningsgruppene malayer, kinesere og indere har vært et sentralt problem i forbundsstaten. Etter alvorlige raseopptøyer i 1969 lanserte landet i 1970 den såkalte bumiputera-politikken for å bringe malayene opp til omtrent samme nivå som kineserne. De såkalte malayprivilegiene ble av mange kinesere betraktet som diskriminerende og skjerpet de etniske motsetningene.

I 1997 ble landet rammet av den økonomiske krisen i Asia, men mindre hardt enn i nabolandene. Krisen ble tidlig på 2000-tallet avløst av ny økonomisk vekst.

Ved parlamentsvalget i 2018 fikk Pakatan Harapan (The Alliance of Hope) og WARISAN (Sabah Heritage Party) flertall i representanthuset og dannet en ny regjering. Dette var det første valget siden 1957 at partiet Nasjonal Front ikke fikk flertall i underhuset.

Økonomi og næringsliv

Malaysia har et betydelig jordbruk og skogbruk. De viktigste handelsproduktene fra jordbruket er naturgummi og palmeolje. Malaysia er verdens nest største produsent av palmeolje etter Indonesia og står for 39 prosent av verdensproduksjonen. Det fremstilles også te, kakao og sukker. Ris er den viktigste matveksten. Malaysia er verdens femte største produsent av pepper. 90 prosent av produksjonen skjer i Sarawak.

Malaysia var tidligere verdens største produsent av tinn, som utvinnes på Malayahalvøya. Lønnsomheten har vært synkende og fra 1980-tallet har råolje og naturgass vært Malaysias viktigste inntektskilde. Oljeselskapet Petronas står for 40 prosent av landets inntekter.

Industrien, som er sterkt eksportrettet, preges av fremstilling av gummiprodukter, elektronisk og kjemisk industri samt tekstilproduksjon.

Malaysia er det eneste sørøstasiatiske land med en nasjonal bilproduksjon (Proton).

Turistindustrien har vokst betydelig etter at myndighetene i 1986 besluttet å satse på turismen. I 2018 kom det 25,8 millioner utenlandske turister til landet. De fem landene med størst antall turister er Singapore, Indonesia, Kina, Thailand og Brunei. I tillegg er det at mange malaysiere ferierer i eget land en betydelig inntektskilde. Det er særlig de tropiske strendene på Malayahalvøya og regnskogen på Borneo som tiltrekker turister.

Malaysias økonomiske vekst var på 5,9 prosent i 2017, mot 4,2 prosent i 2016.

Kunnskap og kultur

Det er 11-årig gratis og obligatorisk skolegang for barna fra de er seks år; nesten 90 prosent fortsetter i videregående skole. Det er et stort antall universiteter og høyskoler.

Mange aviser utgis på malayisk, kinesisk og tamil. Pressefriheten er meget begrenset. Det er flere radio- og fjernsynsstasjoner, mange er regionale.

Den rike folkediktningen på malayisk ble utgitt etter 1900. Klassisk malayisk litteratur, blant annet eventyr, heltefortellinger, leksikalske verk og krøniker, var hovedsakelig tilknyttet hoffene i fyrstedømmene i Malaya og på Sumatra. Muntlig tradisjon var viktig på Malayahalvøya og lever videre i Sarawak og Sabah.

Etter andre verdenskrig fikk Malaysia en moderne litteratur. Poesien finnes i mange former og er velutviklet; et fremtredende navn er Ee Tiong Hong. En kjent romanforfatter og poet er Abdul Samad Said (født 1932), mens Huzir Sulaiman (født 1973) er en ledende dramatiker.

Musikken bygger på stedegne tradisjoner med påvirkninger fra India, Indonesia, Kina og Europa. Det er minst 14 typer av tradisjonelle trommer. I 1950-årene bidro P. Ramlee (1929–1973) til å skape en malaysisk musikk som kombinerer folkesang med vestasiatisk musikk og vestlige danserytmer. Pop, hiphop og rock er populære sjangere.

Malaysia har en omkring 500 år gammel teatertradisjon, blant annet med bruk av dukker og skygger. Mak young er en egen form for tradisjonelt dansedrama med kvinnelige dansere. Moderne musikk med vestlig preg utviklet seg etter 1940.

Eksempler på monumentalarkitektur er ruiner av hinduistiske og buddhistiske templer. De eldste bevarte moskeene er fra 1700-tallet og er bygd av tre. Den eldste bygningen fra kolonitiden er rådhuset i Melaka, som nederlenderne bygde i 1641–1660. Den mest kjente av store moderne bygninger er de to Petronas-tårnene som sto ferdig bygd i Kuala Lumpur i 1998. De er 452 meter høye og var verdens høyeste byggverk til 2004.

Folkekunsten preges av tekstiler i ulike mønstre og teknikker samt metallkunst, blant annet fint dekorerte gjenstander som dolker og smykker i sølv og bronse.

Malaysia og Norge

Diplomatiske forbindelser mellom Malaysia og Norge ble opprettet i 1968. Malaysia er representert i Norge ved Malaysias ambassade i Stockholm. Malaysia har et honorært konsulat i Oslo. Norge er representert i Malaysia ved sin ambassade i Kuala Lumpur.

Norges import til Malaysia var i 2019 på 3045 millioner kroner, mens eksporten utgjorde 1972 millioner kroner. Norge hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med Malaysia på 1073 millioner kroner. Malaysia er et viktig eksportområde for norsk laks. Ifølge Norway in Malaysia Business Directory 2017 er 40 norske bedrifter etablert i Malaysia. Flere norske selskaper er aktører i den malaysiske olje- og gass-sektor, og innen fiskeoppdrett.

Norges utviklingsbistand utgjorde i 2018 2,1 millioner kroner, hvorav en million kroner ble benyttet for å utvikle godt styresett.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg