Maldivene

Maldivene er Jordens flateste og lavest beliggende land. Mer enn 80 prosent av landområdet ligger lavere enn én meter over havet. Maldivene kom i 1989 på FNs liste over nasjoner som er mest utsatt for global oppvarming dersom vannstanden i havet fortsetter å stige.

Arealet strekker seg over et område på 800 x 120 kilometer, der 99 prosent er hav, mens atollene utgjør én prosent. Øyene stikker opp fra en undersjøisk rygg og har hvite strender. Høyeste punkt er 2,4 meter over havet. Med en gjennomsnittshøyde på 1,5 meter er øyene sårbare for stigende havnivå og tsunamier.

Maldivene har et rikt sjøfuglliv, blant annet rødfotsule, terner og fregattfugl. I havet er det flere hundre arter av fisker og koraller, fem arter av havskilpadder og mer enn 20 hvalarter. Det er få landpattedyr; bare to arter av flygehunder (fruktflaggermus) og en spissmusart er opprinnelige. Det er åtte krypdyrarter, deriblant to gekkoarter og to arter giftløse slanger. Plantelivet preges blant annet av mangrover, kokospalmer, brødfrukttrær og banyantrær. Det er rundt 260 ville plantearter.

Maldivene har et ekvatorialt monsunklima; det er tropisk varmt med høy luftfuktighet. Gjennomsnittlig årstemperatur er omkring 28 °C. Varmeste måneder er april–mai, men det er liten forskjell på varmeste og kaldeste måned. Årsnedbøren er om lag 1500 millimeter, mest faller i mai–november.

• Les mer om Maldivenes geografi og klima og plante- og dyreliv på Maldivene.

Den største folkegruppen på Maldivene er dhivehierne, et indo-ariansk folk sterkt beslektet med singalesere. Det er innslag av sørindiske, malaysiske, arabiske og afrikanske gener i den innfødte befolkningen. Omtrent en tredjedel av befolkningen er immigranter, hovedsakelig fra India, Sri Lanka og Nepal.

Hovedstaden Malé har en tredjedel av Maldivenes befolkning. Bare 20 av de 220 bebodde øyene har over 1000 innbyggere. Befolkningen øker raskt på grunn av sterkt redusert barnedødelighet. Samtidig har Maldivene en av verdens høyeste fødselsrater, slik at mange øyer er overbefolket.

Det offentlige språket er dhivehi, et indoeuropeisk språk som har visse fellestrekk med det gamle singalesiske språket elu. Skriftspråket heter thaana og skrives fra høyre mot venstre.

Befolkningen er sunni-muslimer; åpen praksis av enhver annen religion er forbudt og utsatt for straffeforfølgelse. Ikke-muslimer kan ikke bli statsborgere.

• Les mer om Maldivenes befolkning

Maldivene har vært republikk siden 1968. Atollene er inndelt i 20 administrative distrikter. Landets parlament Majlis har 50 representanter som velges for fem år av gangen; presidenten velges i allmenne valg og godkjennes etter å ha blitt nominert av nasjonalforsamlingen.

Maldivene innførte en ny grunnlov og et flerpartisystem i 2008.

Religion, turisme og klimaendringer er sentrale temaer i maldivisk innenrikspolitikk. Maldivene har hatt en aktiv rolle i internasjonale klimaforhandlinger.

Maldivene ble medlem av FN i 1965 og er medlem av de fleste av FNs organisasjoner, Verdens handelsorganisasjon og South Asian Association for Regional Cooperation (SAARC).

• Les mer om Maldivenes politiske system og Maldivenes forsvar.

De første innbyggerne på Maldivene kom trolig fra India og Sri Lanka. Thor Heyerdahls utgravninger i 1982–1983 avdekket førmuslimske levninger fra hinduistisk og buddhistisk tid.

Den første konge av Maldivene var Sri Maharabana, som ble kronet i 1137. Den buddhistiske befolkningen ble omvendt til islam på 1100-tallet. Islam ble landets offisielle religion i 1153, og Maldivene ble et sultanat. Maldivene ble et selvstyrt britisk protektorat i 1887, men britene blandet seg lite inn i indre forhold.

Maldivene ble et uavhengig sultanat 26. juli 1965. Sultanatet ble avskaffet i 1968 da republikk ble innført. President Maumoon Abdul Gayoom (1936–) styrte landet som en ettpartistat i 30 år, fra 1978 til 2008. I dette tidsrommet utviklet landets økonomi seg gradvis; det første turisthotellet åpnet i 1972. Etter et opprør i 2003 lovet Gayoom å innføre demokratiske reformer og å utvide politisk frihet.

Maldivene innførte en ny grunnlov og et flerpartisystem i 2008. Håndtering av store økonomiske utfordringer og klimaendringenes direkte virkning på øygruppen er sentrale politiske saker, i tillegg til religion og turisme.

De siste årene har vært det vært mye politisk uro. Myndighetene har slått hardt ned på politiske demonstrasjoner og har fått internasjonal kritikk for manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

• Les mer om Maldivenes historie.

Utviklingen av en moderne turistindustri begynte i 1970-årene, og er i dag landets største næring. Etter turisme er fiskeri den viktigste næringen; det fiskes mest tunfisk, som eksporteres både fersk og hermetisk. Bare 13 prosent av landarealet er dyrkbart; det dyrkes blant annet søtpotet og hirse. Befolkningen er i stor grad avhengig av matvareimport.

Til tross for en liten og spredt befolkning har Maldivene hatt en formidabel økonomisk vekst siden 1970-årene. Det har ført til økt levestandard for innbyggerne, men denne er ujevnt fordelt.

Maldivenes internasjonale lufthavn ligger på øya Hulhulé, to kilometer fra Malé. Transport mellom øyene foregår hovedsakelig med sjøfly og hurtigbåter.

• Les mer om økonomi og næringsliv på Maldivene og mynt, mål og vekt på Maldivene.

I Malé er det et engelsk skolesystem, i landet ellers er det en enkel opplæring i lesning og regning. Sju års grunnskole for alle og fem års videregående skole er et mål. Via et statlig stipendsystem kan et begrenset antall studenter reise til utenlandske universiteter. Maldivene har både statlige og private radio- og tv-kanaler, men pressefriheten er begrenset.

Maldivene har et nasjonalmuseum som ligger i Malé.

• Les mer om skole og utdanning på Maldivene og medier på Maldivene.

Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Maldivene ble opprettet i 1984. Det er et norsk honorært konsulat i Malé. Den norske ambassaden i Colombo, Sri Lanka, er sideakkreditert til Maldivene.

Norge yter ikke bilateral bistand til Maldivene, men ga midler i 2005 og 2006 gjennom FN-systemet til gjenoppbygging etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004.

• skole og utdanning på Maldivene
• massemedier på Maldivene
• økonomi og næringsliv på Maldivene
• mynt, mål og vekt på Maldivene
• Maldivenes historie.
• Maldivenes politiske system
• Maldivenes forsvar.
• Maldivenes befolkning
• Maldivenes geografi og klima
• plante- og dyreliv på Maldivene

• FN-sambandet om Maldivene
• Utenriksdepartementets landsider om Maldivene
• BBCs landside om Maldivene
• CIA World Factbook om Maldivene