Man Ray

Ray viste tidlig interesse for kunst og det å skape selv. Ray startet sin kunstneriske utdannelse ved Brooklyn Boys High School (1904 – 1909) hvor han fordypet seg i tegning. Mens han var elev der pleide han å dra til kunstmuseene i nærheten for å studere verkene til de gamle mesterne fra Europa.

I perioden fra 1909 til 1912 tok han sporadiske kurs i kunst, blant annet ved National Academy of Design. Ray mente han fikk lite utbytte av disse. Det var da han i 1912 startet med tegnekurs ved den anarkistiske skolen Francisco Ferrer Social Center i New York og møtte lærere som Robert Henri, Samuel Halpert, Max Weber og Adolf Wolff, at han utviklet seg betraktelig som kunstner og formet sitt eget kunstuttrykk.

Høsten 1915 flyttet han inn i et kunstnerkollektiv i New Jersey, hvor han delte et lite skur med Samuel Halpert. Ray begynte å eksperimentere med fotografi og fotografiske prosesser som senere førte til utviklingen av teknikkene og ideene som skulle bli fundamentet for hans kunstneriske verk.

Man Ray var tidlig fascinert av avantgarde kunst som ble stilt ut i kunstgalleriet til Alfred Stieglitz, 291. Her ble han kjent med Marcel Duchamp som inspirerte han til å utforske fysiske objekter og readymade. I 1918 forlot Man Ray tradisjonell maleri til fordel for dadaismen og stilte ut sine første fotografier i kunstnerkollektivet i New Jersey.

Ray hjalp Duchamp med å lage hans første roterende maskin “Rotary Glass Plates” i 1920. Dette verket er et av de tidligste eksemplene på kinetisk kunst fra dadaistene. Like etter etablerte Ray, Duchamp og Katherine Dreier Société Anonyme. Sammen med Duchamp publiserte han den første utgaven av magasinet New York Dada i 1920.

Etter å ha erklært dadaismen i Amerika for død, flyttet Ray til Frankrike og sluttet seg til surrealistene i Paris, hvor han møtte skuespiller og nattklubbsangerinne Kiki de Montparnasse. Ray fotograferte henne flittig og brukte hennes som skuespiller i de eksperimentelle filmene han regisserte. I de neste 20 årene etablerte Ray seg som kunstfotograf. Her ble han kjent med en rekke andre kunstnere og kunstsamlere som han portretterte: Pablo Picasso, Gertrude Stein, Salvador Dalí og Peggy Guggenheim.

På den første surrealistutstillingen på Galerie Pierre i Paris i 1925, fikk Ray mulighet til å stille ut fotografier sammen med Jean Arp, Max Ernst, André Masson, Joan Miró, og Pablo Picasso. To av hans mest populære verk Object to Be Destroyed og Violon d’Ingres ble første gang stilt ut her.

Ray var eldste sønn av russisk-jødiske immigranter som bosatte seg i Pennsylvania, USA. På grunn av diskriminering og antisemittisme, endret familien navnet fra Radnitzky til Ray. Begge foreldrene til Man Ray var skreddere og klesdesignere, og selv om han ønsket å distansere seg fra dette, er det mulig å spore symaskiner, mannekenger, synåler og mønster i alle hans arbeider.

Da andre verdenskrig brøt ut ble Man Ray tvunget til å flytte tilbake til USA. Han bosatte seg i Los Angeles og fortsatte arbeidet sitt med maleri. Der møtte han danseren Juliet Browner som han senere giftet seg med.

Man Ray døde av lungebetennelse i Paris 18. november 1976. Han ligger begravet på den kjente kirkegården Cimetière du Montparnasse i Paris, sammen med sin kone Juliet.

I 1974 ble Ray æresmedlem i Royal Photographic Society. ARTnews magazine beskrev Man Ray som en av de 25 mest innflytelsesrike kunstnerne i perioden 1900 til 1999.

• fotografi
• fotokunst
• kunst i USA

• Ray, Man og Tzara, Tristan. (1922). Champs délicieux: album de photographies. Paris: Société générale d'imprimerie et d'édition.
• Ray, Man. (1926). Revolving doors, 1916–1917: 10 planches. Paris: Éditions Surrealistes.
• Ray, Man. (1934). Man Ray: photographs, 1920–1934, Paris. Hartford, Connecticut: James Thrall Soby.
• Ray, Man og Breton, André. (1937). La photographie n'est pas l'art. Paris: Éditions G.L.M.
• Ray, Man (1948). Alphabet for adults. Beverly Hills, California: Copley Galleries.
• Ray, Man. (1963). Self portrait. London: Andre Deutsch.

• Man Ray brev og album 1922 – 1976, The Getty Research Institute.
• Man Ray: Prophet of the Avant-Garde, American Masters (17.09.2005).
• Man Ray Without The Secrets, The New York Times (14.05.1998).