Marker

Faktaboks

landareal
368 km²
innbyggertall
3 592
administrasjonssenter
Ørje
fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Østfold)
innbyggernavn
marking
målform
bokmål
kommunenummer
3013 (fra 01.01.2020, tidligere 0119)
høyeste fjell
Linnekleppen (325 moh.) på grensa til Rakkesta

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Marker. Utsikt over administrasjonssenteret Ørje. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering i Østfold fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marker, kommune i Østfold fylke, omkring Haldenvassdragets midtre del. Marker grenser i øst til Sverige, i sør til Aremark, i vest til Rakkestad og Eidsberg, i nordvest til Aurskog-Høland (i Akershus) og i nordøst til Rømskog.

Marker kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Øymark og Rødenes; disse utgjør henholdsvis søndre og nordre del av den nåværende kommunen. Rødenes ble opprettet allerede i 1837 da det lokale selvstyret ble innført, mens Øymark fra dette tidspunkt utgjorde nordre del av Aremark. Øymark ble opprettet som kommune i 1903 ved utskilling fra Aremark.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, i overveiende grad av gneis med strøkretning nord–sør. Gneisen forvitrer sent og gir bare et sparsomt jordsmonn der skogen dominerer. Strøkretningen i grunnfjellet avspeiles i Haldenvassdraget som fører nord-sør gjennom kommunen med sjøene Øymarksjøen og Rødenessjøen. Vassdraget faller fra 118 meter over havet i nord (Rødenessjøen) til 108 meter over havet i sør (Øymarksjøens søndre del, Bøensfjorden). I sørøst stikker den store svenske sjøen Stora Le inn i Marker; den har avløp til Vänern og dermed til Göta älv.

På begge sider av Haldenvassdraget når åsene til dels over 300 meter over havet, høyest i sørvest (Linnekleppen 325 meter over havet) på grensen til Rakkestad kommune.

Berggrunnen er dekket av marine løsavsetninger opp til cirka 200 meter over havet. Det aller meste av den dyrkede jorden finner en på denne bakgrunn langs, eller i relativt kort avstand, fra de to store sjøene. Av kommunens samlede areal er 42 kvadratkilometer (10 prosent) dyrket mark og 310 kvadratkilometer (75 prosent) skog.

Bosetning

Bosetningen er først og fremst konsentrert til jordbruksområdene, dvs. langs Øymarksjøen og Rødenessjøen. Store områder langs grensene i både øst og vest er praktisk talt uten bosetting. Tettstedet og administrasjonssenteret Ørje ligger ved den korte elven (Ørjeelva) mellom sjøene. Dette er kommunens eneste tettsted og hadde i 2016 1854 innbyggere, 51 prosent av kommunens samlede folketall.

I et langtidsperspektiv har Marker hatt en relativt stabil befolkning; folketallet var således 3515 i 1950 (samlet for Øymark og Rødenes) og 3597 i 2017. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Av kommunens befolkning bor over tid en økende andel av Markers befolkning i den søndre delen av kommunen (tidligere Øymark kommune), blant annet som følge av at kommunesenteret Ørje ligger her. Denne delen av kommunen hadde således 60 prosent av den nåværende kommunens befolkning i 1950 mot 72 prosent i 2017.

Næringsliv

Industri og jord- og skogbruk er viktige næringsveier med henholdsvis 10 og sju prosent av kommunens arbeidsplasser, sistnevnte har 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning.

Av jordbruksarealet er 76 prosent nyttet korn og oljevekster (2016). Det holdes ellers en del svin og fjærfe, også en del storfe. Tallet på avlsvin i Marker er det største blant kommunene i Østfold. Marker har ellers en betydelig skogavvirkning (50 800 kubikkmeter i 2015).

Det meste av industrien i Marker finner en i Ørje. Viktigste industribransjer i kommunen er trelast-/trevareindustri og næringsmiddelindustri med henholdsvis 48 og 33 prosent av de sysselsatte i industrien.

Vannkraftproduksjonen i Marker er beskjeden og begrenset til Ørje kraftverk, som nytter fallet i Ørjeelva mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen her er 10 gigawattimer (GWh) per 2016, se Ørje.

Samferdsel

E18 (Kristiansand-Oslo–Stockholm) går gjennom Ørje. Riksvei 21, som går fra E6 ved Svinesund via Halden til riksvei 2 ved Skotterud, følger østsiden av Øymarksjøen og Rødenessjøen og krysser E18 i Ørje. Fra riksvei 21 ved Jåvall nær nordenden av Rødenessjøen går fylkesvei 125 nordover til Hemnes i Høland. Ved Kroksund tar riksvei 123 av fra denne og går i bro over Rødenessjøen vestover til Trøgstad og Mysen.

Det er gode bussforbindelser mellom Ørje og Mysen/Oslo og Stockholm. I sommermånedene er slusene i drift, og det er turisttrafikk i Haldenvassdraget.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Marker hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Marker kommune svarer til de fire soknene Klund, Rødenes, Ørje og Øymark i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Marker til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Marker

For statistiske formål er Marker kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Øymark: Søgård, Otteid, Granerud, Eng, Ledeng, Krossby i Øymark, Kilebu, Neset, Torpåsen, Moen, Lie
  • Rødenes: Krossby i Rødenes, Klund, Ulfsby, Klokkerud

Historikk og kultur

Haldenvassdraget ble kanalisert i årene 1852–1860 både av hensyn til tømmerfløtingen og behovet for persontrafikk langs vassdraget. Tømmerfløtningen var betydelig frem til 1983 da den ble nedlagt. Ørje sluser mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen består av tre kamre med en samlet løftehøyde på 10 meter. På Ørje Bruk ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum med blant annet samling av gamle fløteredskaper.

Kommunen har vært åsted for flere trefninger med svenskene. I Ørje og på Basmo på grensen mot Akershus finnes rester etter Nordre og Søndre Fort (Ørjefortene), anlagt i 1902–1903, som inngikk i de såkalte grensefestningene, demolert i 1906. Nordre Fort ble delvis restaurert under 1990-tallet. Rødenes kirke er en langkirke i stein bygd omkring 1250 i romansk stil. Kirken ble påbygd i tiden 1703–1709.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har to sølv tømmerhakejern, skrått oppad, mot en blå bakgrunn; symboliserer tømmerfløtningens betydning for kommunen. At det er to tømmerhaker avspeiler kommunens to deler, Øymark og Rødenes.

Navnet kommer av norrønt Markir, «skogbygdene», opprinnelig brukt om bygdene i de østre deler av Østfold og tilstøtende områder i Sverige. Mark- navnet er også brukt i en rekke gårds- og stedsnavn på begge sider av grensen mot Sverige. Det er likeledes brukt i det tidligere kommunenavnet Øymark og i navnet på nabokommunen i sør, Aremark.

Ekstern lenke

Litteratur

  • Hannås, Olav: Aremark og Øymark herredsstyrer gjennem 100 år, 1937
  • Myhrvold, R. Elwin: Rødenes i Østfold : en bygds historie, b. 1: Gårder og slekter, folkeminner m.m., 1962
  • Nilsen, Grete Brustad: Gårds- og slektshistorie for Øymark, 4. b. 2007- 2011.
  • Sandberg, Per Øivind: Bank og næring i grensebygdene 1851-2001 : Marker sparebank 150 år, 2001

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg