medier i Romania

Den rumenske mediesektoren preges av to store problemer: Det ene er utfordringen å finansiere virksomheten, det andre er mangelen på troverdighet.

Siden betalingsviljen og -evnen for nyhetsstoff hos den rumenske befolkningen er begrenset, er mediene sterkt avhengige av reklameinntekter, som generes først og fremst på TV og online. Politikere kjøper ofte programbidrag med skattepenger. Det er ikke synlig hvilke innhold de har kjøpt. Ifølge rumenske lover er dette ikke korrupsjon, men en legal reklameform. Samtidig fører denne type innblanding også til journalistisk selvsensur. Dessuten investerer mange bedrifter heller i nettbasert reklame hos Google og Facebook enn i reklame hos lokale eller nasjonale medieselskap.

Selv om antallet medievirksomheter er høyt og kan gi inntrykk av et stort og mangfoldig medielandskap, er virksomhetene i realiteten preget av et konstant krav om å generere webtrafikk for å kunne overleve, noe som fører til et høyt antall av lettvinte publikasjoner av pressemeldinger med lite fokus på den offentlige interessen. De journalistiske standardene forvitrer.

Henholdsvis Televiziunea Română (TVR) og Societatea Română de Radiodifuziune (SRR) er de statseide kringkastingsselskapene, som møter de samme problemene med tanke på deres grunnleggende selvstendighet og innblanding fra politiske aktører. Begge mottar store statlige subsidier direkte fra statsbudsjettet samt tar inn noen midler fra reklame. Avskaffelsen av lisensgebyret i 2017 har gjort det vanskeligere for journalistene å dekke regjeringens politikk kritisk.

Ungarske medier for den store ungarskspråklige minoriteten i landet har lenge klart seg finansielt bedre siden de har blir støttet av både rumenske og ungarske myndigheter. Samtidig har denne støtten ført en avhengighet av særlig ungarske politiske myndigheter med seg, og i finansielt vanskelige tider må de takle store kutt fra ungarsk side. Siden 2023 eksisterer ikke lenger ungarskspråklige dagsaviser i landet. Hovedsetet til de ungarskspråklige mediene er Cluj-Napoca.

Mediemangfold

Mediemangfoldet i Romania trues ifølge studien Media Pluralism Monitor 2022 fra mange kanter. Sterkest er markedsmangfoldet truet der for eksempel eierne eller andre med kommersielle interesser kan blande seg inn. Redaktørene er dårlig beskyttet, med plutselige oppsigelser og ansettelser og forsøk på påvirkning av innholdet. Nyhetsmediene eies også stort sett av kun fire store eiere.

Med tanke på den sosiale inkluderingen er digitale ferdigheter ikke helhetlig forankret i læreplanene og diskuteres heller ikke med tanke på voksne. Det finnes dessuten veldig få TV- og radio-programmer for minoritetsspråklige og få eller ingen forpliktelser til å tekste programmer for hørselshemmede eller bruke tegnspråktolk. Medienes politiske uavhengighet trues også, for eksempel fordi mangelen på regulering sørger for at journalister utsettes for press fra politisk hold.

Pressefrihet og tillit til mediene

Romania ligger på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks på en 53. plass (av 180 land) med 69 av 100 poeng (2023). Tilliten til mediene er generelt lav. Mest tillit har rumenere til nyhetene fra Pro TV, den mest populære nyhetskilden både som TV-program og som nettsted, som to av tre stoler på.

Medieteknikk

89 prosent av rumenere har internettilgang; andelen har mer enn fordoblet seg siden 2010. Det finnes tydelige forskjeller mellom by og bygd. Samtidig har landet Europas nest raskeste fast bredbåndnett. Smarttelefonen er den med stor avstand mest vanlige måten for å gå på nettet. Langt ifra alle har tilgang til nettbrett, bærbar eller stasjonær PC.

Mediebransjen

Landets mediesektor har opplevd i de siste årene en overgang fra et system styrt av store moguler med egne politiske og økonomiske agendaer til et system som domineres i større grad av store selskaper.

TV-markedet domineres av CME Media Enterprises (som eies av tsjekkiske PPF-gruppen) og rumenske Intact Media Group, som eier ved siden av fem TV-kanaler også to radiokanaler, en av landets store aviser og en rekke nettsteder. Størst med tanke på inntekt, men ikke med tanke på innflytelse, er telekommunikasjonsselskapet RCS & RDS, eier av store TV-kanaler som nyhetskanalen Digi24, radiokanaler og det populære nettstedet Digi24.ro.

Noen mindre aktører på markedet er sveitsike Ringier, rumenske Adevărul Holding, tyrkiske Doğan Holding, greske Antenna Group og tsjekkiske Czech Media Invest.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

TV er det viktigste mediet for å få nyheter med seg, men sosiale medier og nyhetssteder på nettet brukes også av omtrent halvparten av befolkningen. Rumenerne går både direkte til nyhetssteder på nettet og leser eller ser på nyheter som dukker opp på sosiale medier. Rumenerne interesserer seg mest for europeiske / internasjonale nyheter, etterfulgt av lokale nyheter, finansielle / økonomiske nyheter og nasjonal politikk.

Sosiale medier

De mest populære sosiale mediene og messengertjenestene er Facebook, WhatsApp, Youtube, Messenger, Instagram og TikTok. Færre bruker LinkedIn, Telegram og Twitter / X.

Presse og bøker

De største rumenske avisene er sensasjonsavisene Libertatea (Ringier) og Click (Adevărul Holding), Adevarărul (Adevărul Holding), Jurnalul National (Intact Media Group), Romania Libera og Evenimentul Zilai (landets første tabloidavis, kun nettbasert siden 2020). Lesning av papiraviser har gått betraktelig ned de siste årene, og vilkårene for lokaljournalistikk, både i avisform og på radio, er dårlige. Den overlever ofte bare takket støtte fra enten lokale myndigheter eller oligarker med egne interesser.

Romanias bokmarked er EUs minste. Interessen for lesning er dvalende. Selv i storbyene, der de fleste av landets omtrent 300 bokbutikker befinner seg, har halvparten av ungdommene i studentalderen ikke lest en eneste bok det siste året (2023). Antallet folkebiblioteker har blitt halvert siden 1990, og antall brukere har gått ned fra seks millioner til to millioner i samme tidsrom. Bibliotekene er underfinansiert og har ikke mulighet til å kjøpe inn nye bøker. Interessen for lydbøker og e-bøker er fortsatt liten, men økende.

TV, radio og strømmetjenester

TV ses først og fremst via kabel, ellers vanligvis via satellitt. De største TV-kanalene er Pro-TV (CME Media), Antena 1 (Intact Media Group), Kanal D (Doğan Holding) og Romania TV. Allmennkringkasteren TVR sender på åtte nasjonale kanaler, én av dem for rumenerne i Moldova. TVRs markedsandeler er svært lave. Antallet videostrømmetjenester har økt de siste årene, og antall abonnenter øker sterkt. Største aktør på det rumenske markedet er Netflix.

Radio sendes fortsatt analog. SRR har tre nasjonale, to internasjonale og ni regionale kanaler, hvorav én for rumenerne i Moldova, samt to internettkanaler, og har totalt fortsatt de største markedsandelene selv om de har mistet en god del innflytelse og urbane lyttere. De største kommersielle radiokanalene er KISS FM (Antenna Group), Radio ZU (Intact Media Group) og Europa FM (Czech Media Invest). Musikkstrømming er økende blant de unge, men fortsatt ikke veldig utbredd.

Historikk

SRR ble etablert i 1928 og fikk sitt nåværende navn for første gang i 1936. Det første TV-programmet ble sendt i 1956, og selskapet skiftet kort tid etterpå navnet til Societatea Română de Radioteleviziune (SRRTV).

Under Nicolae Ceauşescu-regimet (1965–1989) var pressen under streng statskontroll. Regimets fall førte til at kontrollsystemet ble opphevet i 1990, og mange av dagens aviser ble etablert etter dette.

Fra 1990 er det dessuten blitt etablert flere private fjernsynskanaler, etter at en ny TV-lov ble innført i 1992 for å privatisere den ene av de to daværende statlige TV-kanalene. En uavhengig radiostasjon, Radio Nord-Est, ble også opprettet i 1992. I 1994 ble allmennkringkasteren delt i to selskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Internasjonale rapporter

Rumenske kilder

Diverse artikler

Litteratur

  • Cucu, Ciprian (2023): Disinformation in Romania. I: Blurring the Truth. Disinformation in Southeast Europe. Utgitt av Nehring, Christopher og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme Southeast Europe. Side 203 til 229. Les artikkelen her
  • Gross, Peter (1996): Mass media in revolution and national development. The Romanian laboratory. Ames, Iowa: Iowa State University Pres. Les boka i Internet Archive
  • Gross, Peter (2008): Dances with Wolves. A Meditation on the Media and Political System in the European Union's Romania. I: Finding the right place on the map. Central and Eastern European media change in a global perspective. Utgitt av Jakubowicz, Karel og Sükösd, Miklós. Bristol; Chicago: Intellect. Side 125 til 143. Les artikkelen i Internet Archive
  • Marineca, Adina (2021): A Century of Struggles for a ‘Free Press’: Media Capture in Romania from National-Communism to Capitalism. Any Way Out? I: Daskalova, Nikoleta og Sittig, Hendrik (redaktører): Three decades later. The media in South East Europe after 1989. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme South East Europe. Side 221 til 263. Les artikkelen her
  • Surigiu, Romina og Ionescu, Liana (2019): Public Service Media in Romania: The Battle for Independence from Politics. I: A Pillar of Democracyon Shaky Ground. Public Service Media in South East Europe. Utgitt av Fabijanić, Darija og Sittig, Hendrik. Konrad-Adenauer-Stiftung Media Programme South East Europe. Side 191 til 213. Les artikkelen her

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Romanias samtidshistorie

Jardar Seim