I prekolumbisk tid hadde Mexico flere urfolkssamfunn på høye kulturnivåer: olmeckulturen fra cirka 1200 til 400 før vår tidsregning (fvt.), zapotekkulturen fra cirka 500 fvt. til 900 etter vår tidsregning (evt.), mayakulturen fra cirka 300 til 1524 evt., toltekkulturen fra cirka 900 til 1250 og aztekkulturen fra cirka 1345 til 1521.
Hernán Cortés og hans lille spanske hær ødela i 1521 aztekernes hovedstad Tenochtitlán og bygde Mexico by på ruinene. Urbefolkning jobbet som slaver i sølv- og gullgruvene, og kirken og adelen dominerte jordbruket fra store gods; haciendas.
I 1824, tre år etter selvstendigheten, ble Mexico en føderal republikk. De første 50 årene som selvstendig republikk var en urolig tid, preget av væpnede konflikter og hyppige regjeringsskifter. Fra 1846 til 1848 var landet i krig med USA. Det endte med nederlag og Mexico måtte avstå blant annet California og Texas til USA. Mexico hadde da mistet rundt 55 prosent av det landarealet de hadde i 1836.
Industrialisering og modernisering under general Porfirio Diaz fra 1877 til 1911 ga økonomisk vekst. Men Díaz utviklet seg til å bli en diktator. Da han ved valget i 1910 for første gang hadde en reell motkandidat i Francisco Madero, svarte han med å fengsle Madero. Dette var opptakten til den meksikanske revolusjon, som varte til omtrent 1920.
Revolusjonen førte til utvidede sosiale rettigheter, nedfelt i den nye grunnloven av 1917. Lederne for revolusjonen samlet seg etter hvert i partiet PRI (Partido Revolucionario Institucional), som beholdt makten i landet fram til årtusenskiftet. I følge grunnloven var landet et pluralistisk demokrati, men i praksis var landet en ettpartistat, siden PRI hadde så stor makt at de vant alle valg.
I 1930-årene gjennomførte landet en jordreform, satset på importsubstituerende industrialisering og nasjonaliserte oljeindustrien. Relativt høy og stabil økonomisk vekst tillot innføring av viktige velferdsordninger, men de store sosiale ulikhetene i landet vedvarte. De økonomiske og politiske problemene hopet seg opp på 1970-tallet, og store oljefunn i Mexicogolfen var ikke nok til å redde landet fra gjeldskrisen i 1982.
Diverse hendelser i 1994 tydet på at partiet PRIs dominans gikk mot slutten. Landet gjennomgikk en økonomisk krise, frihandelsavtalen NAFTA med USA og Canada trådte i kraft, PRIs presidentkandidat ble drept og EZLN startet et væpnet opprør sør i landet.
I 2000 tapte PRI for første gang et presidentvalg, for Vicente Fox Quesada fra partiet PAN. Han innledet gransking av tortur og drap på opposisjonelle i 1960- og 1970-årene. Mexico har nå et demokratisk system, hvor tre ulike partier har vunnet presidentvalg siden år 2000, men sliter med fattigdom, stor tilflytting til byene, korrupsjon og omfattende organisert kriminalitet, blant annet narkotikarelaterte drap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.