Laotenes musikk er utviklet i nær kontakt med kinesisk, kambodsjansk og thailandsk kultur. Tradisjonell laotisk musikk kan inndeles i kunstmusikk og folkemusikken lam. Landet har også flere etniske grupper med egne musikktradisjoner.

Folkemusikk

Vokalmusikken er nært knyttet til litteraturen og talespråket. Tekstene er ofte hentet fra lao poesi, og talespråkets intonasjonsmønstre kan knyttes til melodien i sangen. I forhold til landene omkring fremviser sangstilen i Laos flere konservative trekk. Det skilles mellom 11 regionale stilarter, karakterisert ved ulike skalaformer, akkompagnementsinstrumenter og rytmiske særtrekk.

Instrumentalmusikken omfatter både solo- og ensemblespill. Munnorgelet Kaen (eller Khene) finnes i mange varianter og er meget utbredt. Ellers omfatter instrumentariet:

Kunstmusikk

Den tradisjonelle kunstmusikken har historisk vært knyttet til hoffet, og stilen gikk sterkt tilbake etter kongen abdiserte og sosialistene kom til makten i 1975. Dette regimet motarbeidet kunstmusikken, men fra omkring 1990 har myndighetene snudd, og ser nå på laotisk kunstmusikk som et viktig nasjonalt symbol. Den dyrkes ved den nasjonale skolen for folkemusikk og -dans. Stilistisk har denne musikken mye til felles med kunstmusikk fra Kambodsja og Thailand.

Populærmusikk

Lao-språklig populærmusikk fra Thailand er populært i Laos, og laotisk populærmusikk er laget innenfor sjangre herfra. Rock, pop og hiphop er populært hos den yngre generasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg