NASA Space Shuttle Overflight photo of the Niger Delta
Nigerdeltaet fotografert fra verdensrommet.

Nigerdeltaet er et deltaområde sørøst i Nigeria, der Nigerelva møter Atlanterhavet. Området har store petroleumsforekomster, og har vært utsatt for både konflikt og opprør, samt sterk miljøforurensing.

Geografi

Nigerdeltaet er et bølgedominert elvedelta i Guineabukta. Deltaet dannes av utløpet av Nigerelva mot Atlanterhavet, der elven sprer seg ut i et delta bestående av en rekke elve-armer som sammen med hovedløpet til Niger brer seg ut over et totalt landområde på cirka 36 000 kvadratkilometer.

I området rundt elvene preges Nigerdeltaet av mangrove sumpland. Ellers er Nigerdeltaet preget av rester av opprinnelig tropisk regnskog.

Ferskvannet som tilføres Nigerdeltaet stammer fra nedbørsfeltet til Nigerelvas oppland med sideelver inklusive elva Benue. I tillegg tilføres Nigerdeltaet vann fra direkte nedbør på i gjennomsnitt 3000–4000 millimeter per år.

Befolkningen består av en rekke folkegrupper blant annet inklusive ibo, ijaw, itsekeri, urhubo og ogoni.

Geologi

Nigerdeltaet ble dannet i nærheten av et trippelpunkt ved åpningen av Atlanterhavet. Avsetningene tilhører Tertiary Niger Delta (Akata-Agbada) petroleum system.

Området består av tre avsetningssykler: Øverst finnes sand som tilhører Beninformasjonen. Sanden har en mektighet på opptil 2 500 meter og ble avsatt i elver og sumpområder. Den midtre Agbadaformasjonen består av vekslende sand og skifer som ble avsatt i fluviomarint brakkvannsmiljø. Nederst finnes skifer som tilhører Akataformasjonen. Skiferen er opptil 6 500 meter tykk og ble avsatt i marint prodeltaisk miljø. Totalt er Nigerdeltaet en ti kilometer tykk lagpakke som i geologisk forstand dekker 3 500 kvadratkilometere. Grunnen inneholder betydelige forekomster av petroleum.

Natur og miljø

Niger Delta oil disaster
Miljø-ødeleggelser i Nigerdeltaet.

I desember 2011 ble Nigerdeltaet forurenset av et oljeutslipp fra Bonga oljefelt. Operatøren Shell meldte at utslippet var det verste på ti år i området da 40 000 fat med råolje ble sluppet ut. Oljen dannet et 70 kilometer langt oljeflak som dekket et område på 923 kvadratkilometer. Mange mindre utslipp og lekkasjer samt avbrenning av gass har i årenes løp bidratt til at store deler av Nigerdeltaet ikke lenger er egnet for jordbruk og fiske.

Ulovlig tapping av oljerørledninger enten for videresalg av råolje eller for ulovlig raffinering av råolje til bensin, diesel og parafin er et utbredt fenomen i Nigerdeltaet. Slik aktivitet medfører ytterligere forurensning av miljøet.

Nigerdeltaet er også svært sårbart for flom. Dette som følge av kraftig nedbør, for mye tilførsel av vann fra lenger opp i Nigerelva og elva Benue, og fra springflo og stigende havnivå som følge av klimaendringer. Foruten den negative direkte effekt av flom på jordbruk og fiske, medfører flom også at forurensning på land og vann spres ytterligere.

Slik fører økt økologisk press til vanskeligere levekår for befolkningen i Nigerdeltaet og til en forsterkning av allerede eksisterende konfliktnivåer i regionen.

Økonomi

I økonomisk forstand utgjør Nigerdeltaet det området i Nigeria der det er funnet og utvunnet råolje fra petroleumsforekomster i berggrunnen. Til tross for lite utvikling for lokalbefolkningen i Nigerdeltaet, har en rekke byer i regionen opplevd økonomisk vekst i samband med oljeutvinningsaktiviteten, inklusive i første rekke oljehovedstaden Port Harcourt, men også Warri og Yenagoa.

Administrasjon

I administrativ forstand utgjør Nigerdeltaet et område med en total utstrekning på 112 110 kvadratkilometer med en total befolkning på 31 millioner innbyggere (2015, projeksjon fra 2006) fordelt over de ni delstatene:

Disse delstatene utgjør området som ble inkludert i mandatområdet til det Obasanjo-opprettede statlige selskapet NDDC (Niger Delta Development Corporation), da dette ble opprettet ved lov i 1999.

Sosiale motsetninger

Etter å ha blitt etablert i praksis i 2001, utga NDDC i 2006 en regional hovedplan for Nigerdeltaet omtalt som Niger Delta Regional Development Master Plan. Denne hovedplanen er bare en i en lang rekke forsøk på å skape ro og orden, og utvikling, i en region som lenge hadde opplevd store sosiale spenninger som følge av at olje ble utvunnet bokstavelig talt fra under bena på en hovedsakelig fattig befolkning som tradisjonelt hadde livnæret seg i hovedsak av jordbruk og fiske. En mosaikk av etniske minoriteter i området har gjort de sosiale spenningene enda vanskeligere å løse.

Væpnet konflikt

MEND fighters and hostages

Krigere fra opprørsbevegelsen Movement for the Emancipation of the Niger Delta (MEND) med gisler i Nigerdeltaet i 2006.

Til tross for en viss vilje til å løse områdets sosiale problemer, økte konfliktnivået på 2000-tallet til et nivå som de føderale myndighetene i Nigeria så seg ute av stand til å håndtere. Tungt væpnede og ekstremt mobile opprørsbander utrustet med maskingevær og hurtiggående elvebåter ble i stand til å kidnappe i første rekke utenlandske oljearbeidere som bandene senere utnyttet til å skaffe seg store løsepenger for. Sammen med tyveri og ulovlig salg av råolje fra landbaserte oljerørledninger, ble bandene med løsepenger i stand til å skaffe seg enda flere håndvåpen og annen nødvendig utrustning for en effektiv geriljakamp mot det etablerte samfunnet.

JTF

Som et resultat av uro, kidnapping, og oljekriminalitet har Nigerdeltaet siden 2004 vært under oppsyn av en styrke kjent som Joint Task Force (JTF) under militær ledelse bestående av styrker fra politi, alle tre forsvarsgrener samt sikkerhetspolitiet SSS. Siden 2009 har styrken vært i aktiv operasjon i delstatene Rivers og Delta. Fra 2012 ble operasjonen utvidet til alle de ni statene i Nigerdeltaet og styrkens sammensetning utvidet til også å omfatte en rekke offentlige etater og organisasjoner, inklusive blant annet toll, immigrasjon, maritim sikkerhet, økokrim-organisasjonen EFCC og etterretningstjenesten NIA. Kritikk av styrken har omfattet beskyldninger om utkreving av bestikkelser og brutalitet overfor lokalbefolkningen.

Amnesti

Etter flere år med væpnede sammenstøt ledet en rekke forsøk på forhandlinger til et amnesti for opprørerne i 2009. En amnesti-komité ble nedsatt for å omskolere og bevilge penger til de tidligere opprørerne på betingelse av at disse la ned våpnene.

Amnestiet fungerte lenge noenlunde etter intensjonene, i hvert fall med tanke på å få slutt på kidnappingen og volden. Men mange av befolkningen var opprørt over at kriminalitet medførte ‘belønning’ i form av pengegaver og sikkerhetskontrakter på oljeledninger til bandemedlemmene som tidligere hadde livnært seg nettopp av tyveri og salg av råolje og av løsepenger for kidnapping. Det andre hovedproblemet med amnestiet var at de underliggende konfliktene ikke ble løst men bare ‘skjøvet under teppet’ for sikre ro og orden.

Ny spenning

Allerede på slutten av Goodluck Jonathans regjeringstid ble det klart at opprørske elementer igjen var i ferd med å bevæpne og utruste seg. En stor sak i norske medier fra rundt 2014 var at den tidligere opprørslederen kjent som ‘Tompolo’ greide å skaffe seg utrangerte norske missiltorpedobåter gjennom et stråselskap i Storbritannia.

Etter at Muhammadu Buhari ble valgt til president i 2015 har det vært en oppblomstring av aggressive utspill fra opprørere i Nigerdeltaet. Mye av dette presset kan nok sees i relasjon til planer om å avslutte amnesti-programmet og fallet i oljeprisen på verdensmarkedet fra 2015. Nå har riktignok Buhari bestemt å forlenge programmet til desember 2017, mens ‘Tompolo’ er ettersøkt og kanonbåtene hans er tatt i beslag av nigerianske myndigheter.

Etter volden som utspant seg i forbindelse med omvalget i delstaten Rivers sentrert rundt delstatshovedstaden Port Harcourt i mars 2016, er det klart at mye fortsatt gjenstår med å skape varig fred og utvikling i Nigerdeltaet. En viktig utfordring er å legge forholdene til rette for en diversifisert økonomisk utvikling i Nigerdeltaet basert på mer enn bare olje. En annen viktig utfordring ligger i å rense regionen for oljesøl som har ødelagt for jordbruk og fiske i en årrekke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg