Nigerias befolkning

Befolkningen er inndelt i over 200 etniske grupper, hver med eget språk og kultur. De største etniske gruppene er hausa og fulani, som til sammen utgjør cirka 36 prosent av befolkningen, joruba, med cirka 16 prosent, og ibo med 15 prosent (2018).

Hausa er den dominerende gruppen i nord. Intensivt jordbruk har gitt grunnlag for håndverk og handel. Fulani er tradisjonelt kvegnomader, men de fleste har etter hvert tatt opp jordbruk og blitt bofaste. Fulani holder til i skog- og savanneområdet som strekker seg fra grensen mot Senegal i vest til Sudan i øst. Joruba er et jordbruksfolk som lever i de fruktbare områdene i sørvest. Ibo (igbo) utgjør flertallet av befolkningen i sørøst. De er tradisjonelt åkerbrukere, men flyttet tidlig inn til byene og var lenge den dominerende bybefolkningen. Ibo er inndelt i en rekke stammer som hver har sine ulike dialekter av ibospråket.

Andre fremstående, men mindre grupper er edo og ibibio, begge i skogbeltet i sør, tiv og nupe i midtbeltet og kanuri i Tsjadbassenget. Midtbeltet viser den største etniske og språklige variasjonen; der finnes det omlag 180 ulike språk.

Nigeria har en stor bybefolkning etter afrikanske forhold; cirka 52 prosent bor i byer (2020). Noen av de største byene er Lagos, Kano, Ibadan, Kaduna, Abuja, Benin City og Port Harcourt.

På landsbygda i Nigeria er tradisjonelt levevis fortsatt fremtredende, og den etniske kulturen er fortsatt viktig for folks identitet. Likevel er ikke selv de mest fjerntliggende landsbyer uberørt av det moderne samfunnet. Også mobilteknologien har i dette århundret bidratt til å bringe isolerte samfunn i større kontakt med omverdenen.

Tross unike regionale bosettingsmønstre for de ulike etniske gruppene har Nigerias befolkning over tid blitt mer og mer etnisk blandet, spesielt i de større byene. Blandede etniske ekteskap er heller ikke uvanlig. Dette betyr også at etniske særtrekk får stadig mindre praktisk betydning, og at etnisitet får en mer begrenset kulturell betydning.

Fremdeles finnes imidlertid spor etter tidligere tiders mønster for intern migrasjon og bosetning i form av ‘sabon gari’-bydeler, det vil si bydeler som er preget av andre etniske grupper enn byens opprinnelige befolkning.

Når konflikter oppstår mellom etniske grupper, er det like ofte av andre årsaker enn etnisitet, som for eksempel på grunn strid over bruk av land, eller konflikter som følge av politiske eller økonomiske motsetninger. Disse kan igjen forsterkes av religiøse skiller.

Hovedskillet mellom utbredelsen av islam og kristendom i Nigeria går nord-sør, men etterhvert har mange nigerianere bosatt seg i andre deler av landet enn sitt kjerneområde. I tillegg er en stor andel av jorubaene muslimer.

Det er antatt at knapt 50 prosent av befolkningen er kristne, med hovedtyngden i Øst-Nigeria, og at muslimene, hovedsakelig sunni-muslimer, utgjør også knapt 50 prosent, med tyngdepunkt i nord og i vest. Rundt 5 prosent er tilhengere av ulike lokale religioner.

For de fleste spiller religion og spiritualitet en viktig rolle i deres liv og er en viktig del av deres identitet. Mange praktiserer en blanding av moderne og tradisjonelle religioner.

Engelsk er offisielt språk. Det mest utbredte afrikanske språket er hausa, som tjener som lingua franca over store deler av Nord-Nigeria. Andre viktige språk er fulfulde, joruba, edo, ibo (igbo) og ibibio.

Bruken av det arabiske alfabetet medførte at fulfulde og hausa var blant de første afrikanske skriftspråk ved siden av swahili i Øst-Afrika.

• Nigeria
• Økonomi og næringsliv i Nigeria
• Nigerias politiske system
• Nigerias historie
• Språk i Afrika